ANNONSE
ANNONSE
Sagene Avis

Fra Ung Media til Chateau Neuf:

– Drømmen er Wembley

Gjengen øver seg til konsert. Foto: Tristan Thomas Pound Evans

Tristan (20), eller TRiSTAN, som han heter på scenen, er musiker, produsent og Bjølsen-boer. Snart skal han spille første konsert på veldig lenge – på selveste Chateau Neuf.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

BYDEL SAGENE/MAJORSTUA: Tristan og journalisten møtes til en kaffe, og etter halvannet år med pandemi, har han mye å si om livets store lidenskap.

Han har holdt på med musikk i rundt seks år, og har skrevet flere hundre sanger. Nå er han klar for å vise dem frem (igjen).

Sagene Avis har tidligere snakket med Tristan, da han som soloartist ga ut EP-en «Speak For Yourself»:

Sipperock på Ung Media

Tristan identifiserer seg som Rock ‘N’ Roll-musiker, men er ikke redd for å stikke innom andre sjangre. Han skriver mest tekster om kjæresten sin, men lydbildet kan godt variere.

– Det er Rock ‘N’ Roll, men sippete.

ANNONSE

– Hva skrev du om før dere ble sammen?

– At jeg hadde lyst til å bli sammen med henne.

Sammen med bandet, som er en gjeng unge, lokale musikere, spiller Tristan både rolige og eksplosive låter, helst rett etter hverandre.

- Det er så fett, å spille en behagelig blues-aktig låt, og så kommer det plutselig en skikkelig hard sang etterpå. Det blir så bra stemning.

Tristan sin karriere hadde faktisk sine spede begynnelser her i lokalområdet, på Ung Media på Torshov, men nå er den på god vei ut av bydelen.

ANNONSE

– Jeg begynte med musikk da jeg var rundt 14, og var veldig mye på Ung Media. På Ung Media fikk jeg tatt opp demoer, og der har jeg lært veldig mye. Også om meg selv og hvordan jeg liker å jobbe og skrive, og det er der jeg kom i kontakt med de som skulle bli bandet. Det har gått litt tregt med konserter og sånt, men nå skjer det noe. Jeg startet som soloartist, men jeg fikk meg altså et band etter hvert. Da åpnet det seg en ny verden.

Han er den eneste i familien som holder på med musikk, og har lært seg å spille flere instrumenter, deriblant gitar, trommer og keys. En av de største heltene og inspirasjonskildene til Tristan, er faktisk trommelæreren, Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna).

- Nils er bare en sinnsykt god musiker. Han er det perfekte eksempelet på noen som «serves the song». Det er ingenting som er overflødig, og han klarer å etablere sin egen stil innenfor alle sjangrene han spiller. Man kan alltid høre at det er Nils, uansett hva han spiller. Jeg synes han er så rå.

Store og små ambisjoner

Tristan har store rockestjerne-planer. Foto: Stella Oter Lindeberg

Tristan og gjengen har foreløpig ikke gitt ut noe musikk, men det skal ikke mangle på materiale, og de har planer om flere EP’er til neste år.

ANNONSE

- Vi har laget masse singler, men ingenting er ute enda.

– Jobber du med saken?

- Ja! Vi skal gi ut to EP-er.

– To? Hvorfor ikke et album?

- Fordi vi må tenke på hva folk liker. Det fungerer godt med sånne bite-sized utgivelser, fordi folk har ikke så bra «attention span», og det er lettere å promotere i sosiale medier.

ANNONSE

Planen er for øyeblikket å slippe åtte sanger over seks måneder, og prosessen skal etter planen starte tidlig i 2022.

- Det blir en skive, delt i to.

Og forbi det, har Tristan ganske bra med ambisjoner, men det er nok nødvendig for å bli rockestjerne.

- Verdensherredømme! Neida. Min drøm er å spille på Wembley Stadium. Jeg er engelsk, så det er Wembley er som min Ullevaal Stadion.

– Hvordan skal du få til det?

- Ved å fortsette å «gigge», bygge en fanbase, spille så ofte jeg kan, og slippe musikk. Jeg skal nå ut til så mange som mulig gjennom intervjuer og media – jeg skal lage en TikTok-bruker, hehe. Kanskje jeg skal bli influenser?

Men på nasjonalt nivå, er det ikke de største arenaene som er målet for Tristan. I Norge er det beskjedne Revolver som er drømmescena, en liten kjellerklubb i Møllergata.

- Det er fordi jeg har vært på så utrolig mange bra konserter der. Vibben der er så intim og kul. Jeg har sett både Brenn. og Honningbarna på Revolver.

Den store dagen

Den kommende konserten, som går av stabelen 8. oktober, blir den første på over et år for Tristan, men han har ikke tid til å være nervøs (ennå).

Et realt actionbilde. Foto: Anne Lise Pound

- Jeg føler ikke nerver før rett før jeg går på scenen. Jeg har så mye å styre med, som billettsalg og alt det der, at jeg ikke kan stresse med spillingen. Men når alt er unnagjort, og jeg sitter stille på backstagen – da blir jeg nervøs. Jeg bare kjenner et ullteppe av angst legge seg over meg, og jeg blir svimmel og kvalm.

Men selve spillingen er ikke et problem for den unge artisten, han forteller nemlig at han «blacker ut» på scenen.

- Fra jeg går på, til jeg er tilbake på backstagen, så husker jeg omtrent ingenting. Jeg blacker ut, på en måte. Det er bare adrenalin. Det er bra at folk filmer, for å si det sånn!

Og han må se videoene etterpå, ellers får han fylleangst, som han kaller det. Etter en lang konserttørke blir det nok mange videoer å se gjennom etter Chateau Neuf-konserten, men Tristan skjønner ikke helt selv hvorfor han får lov til å spille der.

- Jeg vet ikke hvorfor de sa ja. Jeg bare sendte en e-post, og de svarte «Ja! Kan du denne datoen?»

Tristan håper og tror at stemningen og oppmøtet blir bra, men det er bare plass til 50 publikummere, så det gjelder å kjøpe billetter med én gang.

Og til slutt er det spørsmålet som mange sikkert lurer på: Hvorfor er i-en i TRiSTAN liten?

- Fordi jeg er snobbete. Det er et hipster-aktig stilvalg.

– Ingen dyp mening, altså?

- Nei, ikke i det hele tatt. Men jeg kan begynne si at det er fordi jeg har et mindreverdighetskompleks?

Her finner du arrangementet.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE