Sagene Avis

Sagene Avis

Den store vaffeldagen:

Hos Hønse-Lovisa er vafler en del av leiekontrakten

Sarah Huby er kjøkkensjef på Hønse-Lovisas hus. Foto: Mattis

25. mars er den store vaffeldagen. Men kjenner du historien bak de gylne platene, og hvorfor det er akkurat i dag den feires? Det hele bygger på en misforståelse.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 25.03.2020 kl 16:08

SAGENE: Kantine-lunsjen har falt bort for de aller fleste av oss i disse koronatider. Og dermed blir du kanskje ikke minnet på at 25. mars er en helt spesiell dag. I alle fall for alle vaffelelskere: Det er nemlig den store vaffeldagen!

Selv om du kanskje tenker på vaffelen som et norsk fenomen, med lokale varianter som pølse i vaffel, som de spiser i Moss, føyer den seg inn i serien av tradisjoner som er importert fra utlandet.

Vaffeldagen stammer fra Sverige. 25. mars er ni måneder før jul, og dermed dagen da Jomfru Maria fikk vite at hun var gravid med Jesus, Maria Budskapsdag.

Navn fra slurvete språk

Men hvordan i all verden ble dette til vaffeldagen?

Dagen har i Sverige fått tilnavnet vår frues dag, etter Jomfru Maria og vårens begynnelse. Ved hjelp av slurvete uttale og brede svenske dialekter, ble «vårfruedag» til «vaffeldag».

Selv om denne forklaringen kan høres i overkant kreativ ut, er ikke sammenhengen så fjern som man skulle tro. Maria Budskapsdag har nemlig blitt feiret med kakespising i både Norge og Sverige i mange år. Og der passer vafler perfekt, ettersom det er den kaketypen vi spiser mest av i Norge. Selv om svenskene var først ute med den nordiske vaffeltypen, er vafler mye vanligere i Norge enn i Sverige i dag.

Vafler i kontrakten

Noen som har et tettere forhold til vafler enn de fleste, er Bendik Romstad og Anne Gravingen som står bak Anne på Landet, som siden 2019 har drevet Hønse-Lovisas hus for Arbeidermuseet.

– Det er jo veldig rart å ha Hønse-Lovisas hus stengt på selveste vaffelens dag, men slik er det i disse korona-tider, sier de til Sagene Avis.

Hønse-Lovisas hus: Her er blant andre Sarah Huby (t.v.), Anne Gravingen (nr tre fra venstre) og Bendik Romstad. Foto: Janina Lauritsen (arkivfoto)

Dermed må folk nyte vaflene hjemme i dag, og det håper Hønse-Lovisa-driverne virkelig at mange gjør.

– Det er en historisk grunn til at vi serverer vafler på Hønse-Lovisas, og vi har nok den eneste leieavtalen i verden der det eksplisitt står at vi MÅ servere vafler. Dette skriver seg helt tilbake til den industrielle revolusjon. Den startet i Norge i området rundt Hønse-Lovisas hus med tekstilfabrikker og annen industri, men på lørdag var det lønn, og da sto vaffelkonene utenfor fabrikken og solgte deilige nystekte vafler til slitne, men glade arbeidere, forteller Romstad og Gravingen.

Hos Hønse-Lovisa har de fortsatt tradisjonen, men hadde du håpet på å få oppskriften til de viden kjente vaflene, ja da må du tro om igjen.

– Oppskriften er så hemmelig at den har blitt overlevert av ordføreren når stedet har skiftet driver, sier de når Sagene Avis prøver seg. Men litt kan de si:

– Til alle de som har tenkt å lage vafler i dag, kan vi røpe såpass at alt blir bedre med litt ekstra smør i røra.

Tilbehøret

Vaflene hos Hønse-Lovisa er populære. Foto: Mattis

– Hos oss kan du få vaflene med rørte bær og Røros-rømme, eller med brunost. Personlig synes jeg de er så gode at jeg spiser de bare, forteller Bendik.

– Folk spiser jo alt mulig på vafler for tiden. Vi har laget noen veldig gode potetvafler med løyrom, løk og rømme som forrett. Det rareste er nok pølse. Skjønner ikke hvordan noe så søtt og noe så salt kan fungere, men det er jo stort i Moss.

Hønse-Lovisa-driverne mener vafler er lett å spise enten du sitter ned, eller om du er på farten.

– Vi har servert det til fine utenlandske delegasjoner, og til uteliggere. Alle liker det! Og for utlendingene er det jo spennende med brunosten til.

Hønse-Lovisas hus selger nesten 2000 vafler i året, og antallet har vært økende. Så mange vafler blir veldig, veldig mye røre!

– La oss håpe at koronaepidemien snart roer seg litt slik at vi kan åpne og tilby nystekte vafler til slitne arbeidere igjen, avslutter de to.

Gammel tradisjon

Er du ennå ikke lei av vafler, fortsetter vi med litt vaffelhistorie:

Vaffelens historie kan etter sigende spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

På 1300-tallet ble store, firkantede vaffeljern benyttet i Nederland og Tyskland. Navnet vaffel kommer da også fra det nederlandske wafel.

Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Disse laget det vi i dag kjenner som belgiske vafler, som også er den vanligste typen i USA.

Amerikaneren Cornelius Swarthout fikk for øvrig patent på det første vaffeljernet i 1869. Det er Swarthout-familien såpass stolte av at de vier dette stor plass på familiens nettside.

Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA i 1911. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til er en skandinavisk variant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. I andre land er det vanlig med vafler som er firkantede, store og runde eller formet som et kakestykke.

Verdens største

Mennesker liker rekorder, og det har skjedd flere enn én gang at det er satt verdensrekord i vaffel – når de gjelder å steke en største. Rolf Moen ham fikk plass i Guinness rekordbok i 2008 da laget en vaffel på over 2 kg, som målte 63,5 centimeter i diameter. Vaffeljernet Moen brukte på rekordvaffelen var av den urbane sorten. Kjempevaffelen ble nemlig stekt mellom to kumlokk fra Nedre Vollgate i Oslo, med en totalvekt på 180 kg. Her kan du se resultatet!

I 2011 tok speideren Joar Mortveit opp konkurransen da han stekte en vaffel på 98 cm i diameter, på et 250 kg tungt jern på en speiderleir på Karmøy. Den ble godkjent av Guinness rekordbok som verdens største. Se hvordan den så ut, her!

Men det finnes flere vaffelglade folk i dette landet, i den ekstreme kategorien. Allerede året etter prøvde komiker Rune Bjerga å ta rekorden, med et vaffeljern på 1,5 meter i diameter. Men rekordforsøket, som foregikk under Gladmat-festivalen i Stavanger i 2012, gikk ikke etter planen. Det ble "bare rør" skrev Rogalands Avis, om førsøket – som ble med nettopp det; et mislykket rekordforsøk.

Kilder: Wikipedia, Matprat, Vafflor.se, Newswire, Vaffeldagen.no, Glomdalen.no, Rogalands Avis, NRK.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...