Lag rabarbrapai før Sankthans!

Ass. butikksjef ved Ekte Vare på Sagene, Marianne Naas, med sesongens rabarbra. Foto: EKTE VARE

MATSPALTEN: Det er nesten bare fantasien som setter en stopper for hva og hvordan ingredienser kan kombineres i en pai.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2018 kl 17:23

Sagene Avis og Nordre Aker Budstikke presenterer i 2017 en ny matspalte i samarbeid Ekte Vare AS. Paret Sadie Lawler og Øyvind Våge fra Kjelsås er innehavere av den økologiske butikken i Dannevigsveien på Sagene. Her kan du lese flere tips og oppskrifter i Matspalten vår!

Det er mye skriverier og prat om rabarbra om dagen, så vi kan vel ikke være noe dårligere hos Ekte Vare.

Rabarbra er en, etter vår mening, veldig anvendelig plante som kan brukes i suppe, i pai eller smoothies, og den kan brukes både til frokost, lunch, middag og dessert. For mange er sikkert den sursøte smaken av rabarbra dunket i sukker en kjent smak.

Men hva skal vi da foreslå å bruke rabarbraen til i dag? Noe av det vi synes er best, er rett og slett rabarbrapai. Det finnes massevis av oppskrifter på dette på nett, i magasiner og annet, og det er nesten bare fantasien som setter en stopper for hva og hvordan ingredienser kan kombineres i en pai.

Og siden det er så mange oppskrifter, skal ikke vi lage enda en variant, som er fryktelig lik alle de andre der ute. I stedet går vi for det enkleste, som også de som ikke har det så bra med gluten kan få en smak av tidlig sommer med.

Rabarbrapai med paimiks

Stort enklere en dette kan det ikke bli. Hos oss bruker vi ofte en miks fra Det glutenfrie verksted, som ikke er en trist erstatning, men en blanding som både smaker godt og oppfører seg bra. Spesielt godt blir det om man i tillegg bruker litt surdeigspulver i blandinga. Det gir ekstra smak, og litt fyldigere og luftigere konsistens.

Så er det bare å fylle på med godsaker, enten du vil ha en rein rabarbrapai, eller blande med annet godt som feks jordbær, bringebær, vanilje, eller bare med marengs på toppen. I tillegg er det jo fantastisk godt med en is med paien, et lite tips her er å prøve en kokos-is.

Eplesyre

Husk at bladene ikke skal spises, da det er mye oksalsyre i disse, mens syrligheten i stilken er eplesyre som vi ikke trenger være redde for.

Det sies også at det er best å samle inn rababraen før Sankthans, da stilkene blir trevlete og triste om de ikke høstes før dette, men om man kutter ned det som er igjen, vokser nye skudd til.

Det er også verdt å huske at de første stilkene ofte er mindre sure og kanskje de som er best med bare sukker, mens jo lenger ut i sesongen vi kommer, jo surere blir rababraen, og egner seg da bedre til bruk etter å ha blitt varmebehandlet og brukt i pai eller suppe.

Uansett, vi ønsker dere et godt måltid pai i sola, har du plukka inn råvarene selv, smaker det ofte enda bedre.

LES OGSÅ: Øyvind Våge fra Kjelsås og kona satser på Ekte Vare på Sagene: – Folk blir så glade når de går fobi og ser en agurk uten plastikk rundt

Her kan du lese mer fra Matspalten!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...