SAGENE:Therese Aasvik bor i Maridalsveien på Sagene og hun mener selv at hun bor i den beste bydelen i hele verden.
– Her har vi alt. Jeg elsker følelsen av å gå ut og ikke vite hva eller hvem som vil møte meg, men samtidig synes jeg det ligger en veldig god energi over denne bydelen. Det er mange vennlige ansikter og åpne smil, sier Therese Aasvik til Sagene Avis.
Hennes nye, og tredje, roman Byer uten deg er en hyllest til byene.
– Alle stedene som beriker oss, alle møtene som berører – og alt som tross alt går bra hver dag, selv om vi er mange mennesker som lever sammen på en liten flik av verden.
En roman om å ta ansvar for egen lykke
Byer uten deg handler om en ung kvinne, Astrid, som begir seg ut på reise i Europa. Hun har fått i oppdrag å lage et veggmaleri til en bygårdsvegg på Grønland i Oslo og reiser gjennom Stockholm, København, Berlin og London for å finne inspirasjon.
Men det er ikke bare inspirasjon til veggmaleriet hun leter etter. Astrid har også blitt forlatt av kjæresten sin, og leter etter svar på hvorfor han dro.
– Byer uten deg er en roman om tapt kjærlighet, å finne sitt autentiske uttrykk som skapende menneske og å ta ansvar for sin egen lykke. Hva skjer med det bildet man har av seg selv når man blir forlatt av noen man elsker, og hvordan finner man seg selv på nytt?
Dro ut i Europa for å finne inspirasjon
Boken er delt i fem deler og hver del er en storby i Europa. Og det er ikke bare Astrid som drar rundt i de store byene, forfatteren dro selv ut på den samme reisen.
– Fordi hovedpersonen Astrid er på reise nesten gjennom hele romanen, var det essensielt for meg som forfatter å ta den reisen Astrid tok. Selv om jeg hadde vært i alle byene i boken, så hadde jeg jo ikke vært der på samme måte som karakteren min.
Aasvik skrev seg igjennom scenene fra hver by før hun tok turen selv. På den måten kunne teksten forbli mer karakterdrevet og hun visste hvor hun skulle i hver by.
– Jeg bar med meg sinnsstemningen og følelsene Astrid hadde på de forskjellige stedene. Så fylte min opplevelse av byene ut det jeg hadde forestilt meg, og noen ganger endret det veien videre.
Å reise i karakter er både utrolig spennende og veldig krevende, forteller hun videre. Astrid er mye yngre enn henne, så hun måtte trekke frem impulser, observasjoner og refleksjoner hun selv gjorde seg på den tiden.
– Akkurat det var ikke så vanskelig, jeg er veldig i kontakt med den jeg var som femogtyveåring. Men Astrid er også veldig ensom og innadvendt og hun bærer på en tyngde som jeg måtte sette meg inn i – hva legger man merke til når man på mange måter har nok med seg selv? Samtidig vil man jo lokkes ut, slutte å gjemme seg, man vil at noe eller noen skal dra en ut av den tunge tilstanden. Det var veldig interessant å kjenne på den dualiteten, å reise gjennom byene med den ambivalensen.
Hennes egne møter stemte med boken
Blant annet skulle Aasvik ut til Snösätra utenfor Stockholm, som er et område hvor gatekunstnerne virkelig har fått boltre seg. Her skulle hun møte Vegan Flava, en anerkjent svensk gatekunstner. Da hun kom ut dit var det midt på vinteren og helt øde – et område med bilvrak, gamle garasjer og bølgeblikkvegger.
– Jeg måtte gå langt inn på området og lurte flere ganger på om jeg hadde gått feil. Da jeg til slutt fant Vegan og maleriet han jobbet på, var det ikke stor forskjell på mitt møte med ham og Astrids møte med ham i boken – en blanding av usikkerhet, ærbødighet og beundring for det han får til, som gjør det vanskelig å spørre for mye, samtidig som man vil angre seg hvis man ikke benytter seg av muligheten til å lære mens man kan.
– Jeg har dratt mye på min erfaring som billedkunstner i Astrids reise, i hver by er hennes møter med gatekunst og kunstnere førende for romanen. Møtet med Vegan var like viktig for meg som det ble for henne, og det var lettere å gjøre rammen rundt møtet hennes til fiksjon fordi jeg visste at følelsene stemte, sier Aasvik.
Nyhetsbrev fra Sagene Avis
Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!
