SAGENE: – Ja, her er vedlikeholdet som det pleier, sier Tom Klaveness og rister på hodet mens han ser utover bassenget på Gråbeinsletta:

– Jeg lagde en underskriftskampanje for å få vann i dette og i fontenen ved Sagene kirke, jeg fikk inn nesten 700 underskrifter. Så ble det i hvert fall vann, men vedlikeholdet er en annen ting. I fjor var det et problem med en ball i røret, i fontenen bak kirka. Og det var så vanskelig å få den ut. Altså, det er 50 år siden vi var på månen! Hvor vanskelig kan det være å fjerne en ball?

Tom bryr seg svært mye om ting og tang som foregår i hans kjære bydel. Her har han nemlig alltid vært.

Han bor fortsatt i leiligheten, i Mogata, som han bodde i sammen med sin mor og far som barn. Og det er vel kanskje nettopp derfor han brenner for at ting skal være i orden, han har sett hvordan det så ut i bydel Sagene før. Sett hvor fint det kan være.

– Vedlikeholdet var noe helt annet før. Da var det vakter og gartnere i parken. Det er derfor jeg er så engasjert, sier Tom før han peker på den kjente slangen midt på Gråbeinsletta:

– Den slangen der? Den er fin den, men hadde det enda vært ulver? Da hadde historien blitt tatt mer vare på.

Hvorfor ulver på Gråbeinsletta, lurer du kanskje på? Les mer om dette her

Kirkas «bolle-kapellan»

For Tom finnes det i bydelen knapt et finere bygg enn Sagene kirke. Og da er det klart den må holdes i orden. Og når han ser at ting ikke blir gjort i den farten han skulle ønske, ja, da får man ordne opp i det selv.

– Jeg har sett at det og det mangler. Jeg sa til Knut (soknepresten, jorn.anm.), at de måtte få ordnet skruene i kirkedøra. Og det har tatt lang tid, sier han og viser frem skruene han nettopp har hentet.

– Det har tatt et år å få fikset og laget dem. Jeg dro først til Zachariassen, Vøienvolden gård, så til Würth. Der fant jeg en type jeg kunne bruke. Så fikk jeg dem dreid, og nå skal jeg legge på riktig farge før jeg sørger for at de kommer på plass.

Selv om Tom er glad i Sagene kirke, og bruker tid på å fikse ting og tang, er han ikke troende, forteller han. Han kaller seg selv for en «ikke-troende bolle-kapellan.»

– Hver jul kommer ungene til kirka, og da er jeg med på å dele opp boller de skal få. Jeg har respekt for kirka selv om jeg ikke er troende. Det er synd at ikke flere engasjerer seg, det koster mye å ha dette bygget.

Det tok lang tid å få laget passende skruer. Nå gjenstår fargen! Foto: Janina Lauritsen

Kunstnersønn

Toms bestefar og far vokste opp i Agathe Grøndahls gate på Torshov. Så flyttet moren, faren og lille Tom til Brinken med ett rom og kjøkken, på 15 kvadratmeter. Så flyttet de tilbake til Sagene og Mogata, hvor Tom fortsatt bor i dag.

– Da fikk vi bad, det var stort. Og tre rom og kjøkken.

Faren, Øivind Klaveness, var kunstner og debuterte i 1950. Han var med på Statens årlige kunstutstilling i Oslo i 1951-56. Minneutstillingen i Oslo Kunstforening i 1957 viste et utvalg av hans arbeider, mest byster i forskjellige materialer som marmor, tinn, tre, bronse, gips og terrakotta. Han lagde også utkast til monumentet av dronning Maud, men han døde i 1956, før han rakk å levere det.

Tom har også en del av kunsten etter faren sin.

– Faren min brukte stua som atelier, og jeg ble modellert i full størrelse som niåring. Jeg har bestemt meg for at dagen arveoppgjøret etter meg skjer, skal noen av pengene brukes til å støpe meg i bronse. Statuen skal stå i gården jeg bor. Det skal stå navnet mitt, fars navn og «Takk for meg» på den, sier han og ler.

– Her er vedlikeholdet som det pleier, sier Tom og rister på hodet. Foto: Janina Lauritsen

– Levd av å gjøre mye rart

Tom kaller seg selv en samler. For det finnes vel knapt noe han ikke har hjemme. Faktisk husker han nesten ikke hva han ikke har.

– På døra mi hjemme står det «Her bor skrotolog», jeg har også en caps det står det samme på. Man må ha tittel når man samler! Jeg har bare ett møbel fra IKEA. Og det står åtte båtmotorer i leiligheten min, en del gamle radioer, norske motorer fra Ole Evinrude, jeg har en påhengsmotor fra 1911, og modeller fra 20- og 30-tallet, sier han og forklarer båtinteressen:

– Jeg har drevet med båt siden slutten av 60-tallet. Jeg jobbet på en marina ved Holtekilen, der skrudde og reparerte jeg båtene. Jeg har vært vant med å gjøre mye rart, det er det jeg har levd av.

Tom er også bilsamler. Men det står ifølge ham selv på stedet hvil. Kjelleren og loftet er fulle av bildeler, fra bilmerket Willys, fra 1943 og 1958.

– Det som står på ønskelista er en plass for å få gjort dem ferdig.

Han tenker seg litt om før han ramser opp alt annet han kan finne i den 67 kvadratmeter store leiligheten:

– Nå har jeg ikke flere enn 20-30 soveposer, og et 12-mannstelt. Som gammel ungkar har jeg også parkometer, taksameter, stemplingsur og kassaapparat ved senga. Og det er så gammelt at det høyeste du kan slå inn er 9,99 kroner. Jeg har det samme på do. Og jeg har flypropell over senga. Du skjønner jeg bor alene?

Samlet på minner

Han fortsetter med bildesamlingen på badet:

– På den ene siden av badet henger alle drittsekkene – Stalin, Kim Il-sung og samboeren til mora mi. Vi var ikke gode venner, sier han og ler godt, før han legger til:

– Så av blant annet Sagene kirke på den andre siden. Jeg har også rammet inn Aftenposten fra 9. april 1940, og fredsavisa.

Tom har alle slags ting og duppeditter som ville gjort en brukthandler misunnelig. Det er ikke bare fascinerende at han får plass til alt hjemme, men hvor får man tak i alt som er verdt å samle på?

– Jeg har hentet fra containere og gjenbruksstasjoner, og eldre folk kaster ting de alltid har hatt.

Tom ble interessert i å samle som 8-10-åring. På den tiden hadde ikke folk så mye, og det de hadde var gammelt.

– Så jeg har samlet på minner, kan du si.

Etter en stund dukker en artig tanke opp i hodet hans:

– Jeg må le … Jeg har ingen direkte arvinger, det er kusiner og fettere som arver alt – jeg tror de gruer seg. Men da er jeg ikke her uansett!

En kjernekar

Det er flere skruer som mangler. Men nå skal døra bli fin igjen! Foto: Janina Lauritsen

Sokneprest Knut Rygh er fornøyd med at Tom har tatt på seg jobben med å fikse kirkedøra.

– Tom er en kjernekar. Følger med på kirka, sier fra når takrenner er tette og lekkasjer som synes mest når det regner. Det er veldig kjekt med Sagene-boere som engasjerer seg for kirka vår, sier Rygh.

Utfordringen et at det er lite bevilgninger til vedlikehold av kirkene i byen vår, så selv om det oppdages feil og behov for vedlikehold, er det ikke penger å fikse det med, fortsetter han.

– Det er store utfordringer med å holde kirkene i Oslo ved like, og altfor lite bevilges til det fra kommunen. Så alle som bidrar, slik som Tom, er veldig fint. Dørene trenger virkelig en oppussing, så dette gleder jeg meg til. 10. oktober er det ti år siden kirka ble åpnet etter stengningen på grunn av av hussopp, så jeg håper vi får pusset opp dørene til da.

For et par år siden samlet Tom 700 underskrifter, for å få vann i fontenen ved Sagene kirke og i bassenget på Gråbeinsletta. Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!