Sagene Avis

I bakgrunnen ser du leilighetene ved Arkitekt Rivertz' plass i Uelands gate. Fotografiet er tatt mellom 1950 - 1955. Foto: Ukjent person / Oslo Museum

– Oasen har betydd mye for byens elever i 112 år

Geitmyra skolehage har i over hundre år lært opp byens skoleelever. Skolehagen kan krediteres for både nasjonsbygging og matforsyning under andre verdenskrig, men har selv fått noen harde slag tilbake.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SAGENE: I 112 år har Geitmyra skolehage betydd mye for mange av Oslos skoleelever. Den grønne oasen på 42 dekar ligger sentralt i bydelen, og kun et godt steinkast unna Sagene kirke. Siden 1909 har Geitmyra skolehage vært midtpunktet for all skolehagevirksomhet, og er i dag Norges største eksisterende skolehage.

Tore Faller har ansvar for alle av Oslos skolehager, og har siden 1993 hatt arbeidsplass i Geitmyra skolehage. Han tok med Sagene Avis på tur rundt den grønne oasen for å fortelle historien til den store skolehagen.

Faller mener opprettelsen av skolehagene var en viktig del av Norges nasjonsbygging:

– I 1909 hadde Norge vært et selvstendig land i kun fire år. Det var attraktivt å gjøre landet fruktbart og vakkert, og lære folk å arbeide for å bygge Norge bedre.

– Selv om folk ikke snakker om det på samme måte i dag, mener jeg at det fortsatt har en gyldighet. Det er få som ville brukt ordene: «dyrk din hage og vis at du er glad i Norge», men det ligger noe i det.

Tore Faller har ansvaret for alle av Oslos skolehager. Foto: Cecilie Sunde Lien


Bildet er tatt bare ett år etter skolehagens åpning i 1909. Foto: Ukjent person / Oslo Museum

Et attraktivt parkområde

Ved skolehagens oppstart var det seks skoler som hadde tillatelse til å benytte området; Møllergata, Foss, Bolteløkken, Lilleborg, Sagene og Grünerløkka. Fra 1918 fikk alle av byens elever anledning til å delta i skolehageundervisningen. På den tiden var det omtrent 3000 elever i skolehagen, og kommunen sto for alle driftsutgifter.

I dag består området av en kombinasjon av skolehage og parsellhage. Faller holder porten til hagen åpen i arbeidstiden, mens parsellbrukerne holder åpent på ettermiddagen.

Foto: Cecilie Sunde Lien

– Vi har over lengre tid sett at det har vært en økende interesse i hagen. Flere ønsker å gå rundt her og bruker området som en slags park.


Skolehagen dyrker mest innenfor «demonstrajonsfelt», som vil si nesten alle de «vanlige» norske grønnsakene. Faller opplyser at de private parsellene kommer fra mange forskjellige nasjoner, og at man tidvis kan se hvor ut ifra hvilke grønnsaker de dyrker.

– Geitmyra skolehage er først og fremst en skolehage, og barna er hovedprioriteten her. Derfor er plukking av avlinger ikke for allmenheten.

Barna bærer nyhøstede poteter. Fotografiter er tatt mellom 1975 og 1980. Foto: Henrik Ørsted / Oslo Museum

En omsluttende følelse

Skolehagen er også åpen for leie av lokaler, og det har blant annet blitt arrangert dåp, bryllup og minnestund i hagen.

Faller sier hagen er en plass for befolkningen.


– Det er en gammel og stor hage, og når man er her inne blir man omsluttet av den.

Kirketårnet til Sagene kirke er nesten alt man kan se av byens arkitektur inne i skolehagen. Foto: Cecilie Sunde Lien

Den omsluttede følelsen er viktig, spesielt for barna, fortsetter han.

– De klarer nok ikke helt sette ord på den følelsen, men jeg ser at de glemmer at de er i en by når de er her inne.


Under koronatiden har tilgangen til hagen betydd mye for flere av byens skoler. Barna har i stor grad oppholdt seg i mindre grupper, og flere skoler har slitt med kapasiteten til å dele opp klassene.

– Her tilfredsstiller skolehagen læreplanen på flere områder. Barna får kommet seg ut, lært om dyrking, og følger skolenes koronaregler. Spesielt under koronapandemien ser jeg at skolehagen har vært et viktig sted for elevene.

Gutter i kålåkeren i skolehagen. Fotografiet er tatt mellom 1975 og 1980. Foto: Henrik Ørsted / Oslo Museum

Viktig under krigen

Det hender det kommer eldre mennesker innom hagen som mimrer over tiden da de selv gikk i skolehagen.

– Det er ikke alltid de forteller så mye om det, men kanskje sier de at mor var glad de kom hjem med en pose poteter og kål, forteller Faller.

Faller forteller kunnskapen barna hadde fått i skolehagen ble vesentlig for matforsyning under krigen. Grønnsakene som ble bragt hjem ga også en innføring i kostholdsvaner.

– Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde skolehagen undervist barn i 30 år. Kunnskapen de fikk her om dyrking ble viktig for mange, spesielt med tanke på at dette var en tid med rasjonering. Det er min klare oppfatning at det må ha en sammenheng.

– På den tiden dyrket folk masse selv. Mange dyrket i hagen, eller andre steder de hadde tilgjengelig. Til og med Slottsparken ble dyrket opp.

Fotografiet viser barn som plukker rabarbra. Foto fra mellom 1950 og 1955. Foto: Ukjent person / Oslo Museum

– Politikerne burde gått i skolehagen

På 1980-tallet sto skolehagen i fare. Byrådet ønsket å selge tomten, som et resultat av de stigende boligprisene og den synkende populariteten. I 1988 ble det bestemt at skolehagen skulle selges og de ansatte mistet jobben.

– Det ble en del oppstyr da alle ble sagt opp og bevilgningen gikk fra ca. 3 millioner til 0 kroner.

Faller mener det gjenspeiler at politikerne burde ha gått i skolehagen.

– De skjønte ikke hva det vil si å dyrke og hvor viktig det er.

Noen skoler fortsatte selv etter vedtaket i 1988.

– Også noen av skolehagelærerne, som ble oppsagt, fortsatte - nettopp fordi de syns det var viktig, og givende for både seg selv og elevene.

Vedtaket om tomtsalget skapte store protester. Heldigvis for motstanderne av salget gjorde et fall i eiendomsmarkedet at vedtaket ble omgjort - og skolehagen fikk være.

Bildet er antatt å være fra 1975 til 1980. I skolehagen får barna kunnskap om både dyrking og blomster. Foto: Henrik Ørsted / Oslo Museum

Ny renessanse for skolehagene

I 1993 kom det nytt byråd, som gikk til valg med renessanse for skolehagene. Dermed ble Faller ansatt i Geitmyra skolehage.

– Man kan diskutere om skolehagene har fått den renessansen, jeg vil si den delvis har det. Men det er enda langt igjen til det faglige nivået vi hadde før 1980.

Faller refererer til da skolehagen bestod av en rektor, fire heltidsansatte garntere og 120 lærere.

– Nå er det bare meg. Og det er klart man ikke får det samme tilbudet.

Kongsberggata barnehage på Bjølsen er aktive brukere av skolehagen. Foto: Cecilie Sunde Lien

I dag er aktiviteten i skolehagene organisert av skolene i skoletiden. Det gjør at lærerne må på banen, og er ifølge Faller både en god og en dårlig løsning.

– Ofte er det et trinn som er mest aktiv i skolehagen. Lærerne følger jo de forskjellige klassene oppover, så neste år er det en annen lærer som har det trinnet. Noen er veldig flinke og klarer å drive undervisningen, mens andre har ikke peiling.

– Dyrking oppfattes for mange som en «hobby-greie» og som noe man kan dille med i hagen med gamle tanter. Men det er en grunn til at det finnes landbruksskoler og at agronomi er en utdannelse. Alt er basert på kunnskap, og det må være noen til stede for å formidle den kunnskapen.

Geitmyra skolehage har i mange år bydd på kunnskap til folket, og har stått sterkt i harde kamper med byrådene. Likevel står hagen på Sagene den dag i dag, til glede for hagebrukere og forbipasserende.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...