«Lettvinte løsninger kan bli en farlig forenkling»

Politimester i Oslo politidistrikt, Hans Sverre Sjøvold. Foto: OSLO POLITIDISTRIKT

KRONIKK: – Oslos ungdomskriminalitet løses ikke av politiet alene. Vi jobber intensivt med å følge opp unge vi er bekymret for, og håndterer deres lovbrudd. Men samfunnets viktigste forebygging må starte lenge før. Det handler om å hindre en utvikling der flere unge faller utenfor.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Det pågår en viktig debatt om ungdom og kriminalitet. Den handler også om sosiale utfordringer, fattigdom, språk og integrering.

Det er store spørsmål. For politiet er det viktigere enn noen gang å hindre at barn faller utenfor, og havner i en kriminell løpebane. Kriminalitetsforebygging er vår hovedstrategi.

Vi ser med bekymring på en del svært unge gutter som begår alvorlig kriminalitet. Noen er under oppfølging fra flere instanser, men for enkelte synes ikke tiltak verken å hjelpe eller avskrekke.

Det er politiets oppgave å håndtere deres lovbrudd. Vi bruker store ressurser på å rykke ut når de slåss, raner eller utøver vold. Vi pågriper, etterforsker og oppklarer alvorlige hendelser. Dette er viktig for å stanse voldsspiraler. Men den viktigste forebyggingen må skje lenge før en tenåring sitter bak i politibilen. Her har kommunen en nøkkelrolle.

De fleste unge er lovlydige. Noen færre havnet i politiets registre i fjor enn året før, men bak tallene ser vi en utvikling som må demmes opp for.

Egne ansatte melder om en krevende arbeidshverdag med mindre respekt for politiet, og stadige konflikter og hevnoppgjør i ungdomsmiljøer med lav terskel for voldsbruk.

Vi må håndtere problemer før de vokser. Dette er i det alt vesentlige ikke etablerte gjengmiljøer, men løse nettverk av barn og unge som begår kriminalitet. De er åpenbart i faresonen for rekruttering til, eller kan bli, mer organiserte grupperinger.

Derfor er det like viktig å stanse tilvekst av unge kriminelle, som å bekjempe etablerte miljøer. Begge deler er krevende, og utfordrer oss på kapasitet, men er svært høyt prioritert.

Vi skal ligge i forkant. Her kan vi lytte til svensk politi, som tar selvkritikk for at de og politikerne tidligere var for ensidig opptatt av den tyngste kriminaliteten, og ikke også av lokale utfordringer.

– Det som bruste i forstedene var ikke grov organisert kriminalitet, så det brydde vi oss ikke så mye om. Det der fikk noen andre håndtere. Senere vokste dette så sterkt. Vi så ikke hva som kom, før det var for sent, sa nylig Gunnar Appelgren i Stockholm-politiet til svensk tv.

Sveriges rikspolitisjef Anders Thorngren har understreket viktigheten av å stanse tilvekst av unge på vei inn i kriminalitet. Han er tydelig på at politiet skal håndtere de kriminelle, men at andre instanser har de viktigste verktøy for tidlig forebygging. Det har liten effekt bare å ta den ene kriminelle, hvis flere nye står klare til å overta.

Oslo er bedre stilt enn de fleste storbyer. Kriminalitetsnivået er relativt lavt, vi har høy velstand og gode velferdsordninger, et samfunn preget av tillit, og målinger viser at de aller fleste innbyggerne føler seg trygge.

Oslo politidistrikt har en pågående innsats mot gjenger og kriminelle nettverk. Vi har økt politibemanningen i Oslo sør og øst, og styrket den forebyggende innsatsen som skal skje i tettere samarbeid med andre etater og aktører. Regjeringen har gitt midler til dette arbeidet, som gir resultater. Mer kriminalitet avdekkes, og vi er mer til stede i lokalmiljøene.

Fremover må ulike etaters tiltak målrettes for best bruk av samfunnets verktøykasse. Vi ønsker også foreldre mer på banen. All forebygging starter i hjem og nærmiljø.

Oppmerksomheten rundt politireformen har handlet mye om lensmannskontorer, og lite om innhold. Selve gjennomføringen har vært krevende, men også gitt oss mulighet til å se på organisering og arbeidsprosesser med nye øyne. Jeg mener endringene er nødvendig for å håndtere fremtidens utfordringer i en mindre oversiktlig verden.

For Oslo politidistrikt har det vært særlig viktig å bygge en ny struktur for etterretning, med lokale etterretningsseksjoner. Egne avdelinger for påtale og forebygging skal styrke arbeidet på de områdene. Vi kan lettere samhandle og prioritere ressurser på tvers av enheter. Dette er viktige grep for å avdekke problemer og sette inn tiltak tidlig. Fremveksten av gjengen Young Bloods er en påminnelse om dette.

Debatten om kriminalitet i Oslo handler også om boligpolitikk, levekår, utdanning og arbeid. Utfordringene er komplekse og krever mer enn midlertidige politiprosjekter. I Oslo har vi gjennom årene opprettet flere prosjekter mot både ungdomskriminalitet og gjenger. Det er utført mye godt arbeid, men det blir for enkelt å si at gårsdagens løsninger utelukkende er riktig for dagens utfordringer. Samfunnet er i stadig endring.

Politiets pågående innsats mot gjenger gir resultater. Den vil fortsette for fullt – samtidig må vi hindre at flere velger et slikt liv.

Jeg er glad Oslo kommune og regjeringen ser at utfordringene er sammensatte og må løses i et bredt fellesskap.

Politimester i Oslo politidistrikt, Hans Sverre Sjøvold

(Denne kronikken sto også på trykk i Klassekampens papirutgave 25. februar)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...