SAGENE/TORSHOV: Bentsebrua er et landemerke i bydelen, og ligger midt i et industrihistorisk sentrum, med Myrens verksted på den ene siden, og det som var Bentse Brug, og etter hvert lager for Lilleborg fabrikker på den andre siden.

I dag er området i rivende utvikling, og kunnskapen er for alvor på vei inn. På den gamle industritomta nedenfor brua skal bydelens nye ungdomsskole bygges. Da den skulle nanvsettes i fjor høst, endte bydelsutvalget – nesten selvfølgelig får vi si – på navnet Bentsebrua skole. Slik vil navnet igjen bli svært aktuelt for mange i bydelen vår i mange år fremover.

Les også:

Dette skal skolene hete

Men også på andre siden av brua blir det skole. Den tysk-norske skolen flytter inn i nyoppussede lokaler på Myrens verksted til høsten.

Dagens bru er 30 meter lang, konstruert av 2 parallellfagverk av jern, med underbygning av murte landkar som er fundamentert på fjell. Brua fra 1901 ble senere reparert i 1972.

Tidligere var brua også trikkebru med doble trikkespor for sporveisrute nummer 3 «Sagene Ring», slik vi ser på Oslo Museums bilde fra 1961:

Bentsebrugata og Bentsebrua fotografert i 1961. Foto: Teigen, Truls / Oslo Museum

Over brua går Bentsebrugata som fikk sitt navn vedtatt i bystyret i 1901. En gangbru i tre som gikk på skrå under Bentsebrua ble revet i 1962, skriver Akerselvas Venner.

Bentsebrua er en jernbro i to spenn med store fundamenter av granitt. Foto: Anne-Sophie Ofrim / Wikimedia (CC-BY-SA 4.0)

Nord for Bentsebrua lå landets første papirfabrikk - papirmølle - og senere det første tresliperiet i Norge. Det er her den nye Bentsebrua skole skal bygges.

I forbindelse med omreguleringen av eiendommen for noen år siden, da det også forelå forslag om boliger der, mente historielaget at den historiske verdien til tomta burde ivaretas med en park, med navn etter den tidligere eieren Ole Bentsen.

De støttet også kommunens forslag om skole, og mente Ole Bentsens navn i tillegg burde pryde skolen. Det viste seg å bli en realitet - men der skolen blir navnsatt etter brua som bærer Bentsens navn.

Lagerbygget til Lilleborg før det ble revet i fjor. Foto: SAGENE AVIS

Om Ole Bentsen

Ole Bentsen ble født i Christiania den 7. november 1653, sikkert en regnfull og forblåst novemberdag.

Men han kunne trøste seg med at han kom til verden med et par tre sølvskjeer i munnen, faren var en velbemidlet kjøpmann og skogeier. Vi vet ikke mye om hans oppvekst og skolegang, men stor interesse for skogbruk og plankehandel hadde han ikke, forteller Sagene Torshov Historielag.

I forbindelse med fordeling av arv lot han seg kjøpe ut av skogeiendommene.

Papirmølla ved Akerselva

For Bentsens interesse var papir, og han dro til Holland for å lære av Europas fremste papirprodusenter.

Her vervet han nøkkelpersoner som ble med å etablere papirmølla ved Akerselva. Fra tidligere arveoppgjør forvaltet han elva og fallene i et område kalt øvre Vøyen, som ligger rundt dagens Bentsebru, hvor også gården Myrens løkke hørte til.

Bentsen var sterk i troen, og mente å kunne dekke hele landets papirbehov, forteller Historielaget.

I 1668 fikk han Kongelig privilegium til å starte papirmølle samt en eksklusiv rett til papirproduksjon i 15 år. Oppstarten gikk tregt. Det måtte legges vei fram til mølla, og pengene rant ut.

Bentse brug: Papirmøllen mellom 1863 og 1883. Foto: Ole Tobias Olsen / Oslo Museum

I 1693 fikk han med seg Admiralitetsråd Gerhard Treschow som investor og kompanjong. Der Bentsen var en raus og gavmild mann, han gav blant annet en stor gave til Oslo Hospital, var Treschow mer av det kalde og beregnende slaget.

Samarbeidet mellom de to gikk ikke bedre enn at Treschow forsøkte å kvitte seg med Bentsen som partner, og degradere ham til inspektør på fabrikken. I 1698 begjærte Treschow tvangskonkurs for Bentsen, og overtok samtidig den eksklusive retten til å produsere papir.

Bentsen forsøkte i det lengste å få til en minnelig løsning, men endte med en lang sak i retten hvis utfall ble at han i Overhoffretten i 1716 ble tilkjent erstatning og saksomkostninger. Treschow måtte betale 1300 riksdaler som ikke var noen liten sum.

Bentse Brug: I 1937, med Arendalsgata, Bentsebrugata, Bentsegata og Treschows gate i bakgrunn. Foto: Fritz Holland/ Oslo Museum

Fra papir til korn

Etter at Bentsen ble kastet ut fra papirmølla i 1698 drev han sin egen kornmølle litt lengre opp i elva fram til han døde i 1734.

Kanskje var det en trøst at Treschow i 1717 hadde satt seg så kraftig i gjeld at han måtte selge mølla til kjøpmann Johann Jokkum Lonicer. Papirmølla ble aldri noen stor suksess, og i 1863 ble landets første tresliperi etablert på tomta. Dette ble kalt Bentse Bruk som en hyllest til Ole Bentsen.

Bentsebrugata i januar 2021. Foto: Janina Lauritsen

I dag finnes Bentsegata, en av de eldste ferdselsårene mellom øst og vest i Oslo, som i 1864 fikk navnet sitt etter Ole Bentsen. I 1901 var Bentsebrua ferdig, veiene ble lagt om og Bentsebrugata ble samme år kalt opp etter brua. Treschow lever videre i navnet, ved Treschows gate, som møter Bentsebrugata ved Arendalsgata.

(Kilde: Sagene Torshov Historielag)

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Vannvokterens bolig / Med svære vannbasseng i kjelleren.

Direktørboligen går nye veier

Iver Olsen: – En staselig mann, som kanskje fortsatt vokter huset?