Sagene Avis

Sagene Avis

Du kan takke jernbaneplanene for at løkka forble ubebygd

Voldsløkka i 1961. Foto: Truls Teigen/Oslo museum

Drømmen om bondegård var umulig å realisere i bynære strøk. Omkostningene ville bli for høye til å drive jordbruk så nær byen. Dermed kom tanken om å utnytte gården til boligtomter, skriver Sogn kultur- og historielag om Voldsløkka.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 19.08.2020 kl 16:31

Denne artikkelen er fra Sogn kultur- og historielags årsskrift Før og nå, fra 2016-utgaven. Vi gjengir den i sin helhet med tillatelse fra Sogn kultur- og historielag.

VOLDSLØKKA: Da boktrykker Carl Grøndahl (1843–1935) overtok familiebedriften Grøndahl & Søn, fulgte også gården Bakkehaugen med. Egentlig var det den eldre broren Erik Grøndahl som hadde odelsretten til gården, men han ønsket ikke å overta. Dermed ble Carl Grøndahl eneeier og styrer av Bakkehaugen fra 1890.

Bakkehaugen var på dette tidspunkt nesten identisk med den gården Grøndahl-familien overtok etter Hans Nielsen Hauge, bortsett fra Bakkehaugmøllen med tomten rundt og arealene på Korsvoll.

Carl Grøndahl var en særdeles dyktig boktrykker, samtidig som han var en god forretningsmann. Økonomien var god, og han ønsket å gjøre noe ut av Bakkehaugen.

En onkel hadde en tid vært med eier av nabogården Bjølsen, og denne onkelen hadde også forpaktet og drevet jorden på Bakkehaugen. Da var ikke tanken langt unna, kanskje Bakkehaugen også kunne bli en praktgård?

Bare året etter overtagelsen begynte Grøndahl å kjøpe mer jord. I 1891 kjøpte han jordet Damengen på 22 mål fra Bakkemøllen. Dette var et areal Hauge hadde ment måtte tilhøre Møllen, og som nå igjen ble en del av Bakkehaugen. Videre kjøpte han noen mål fra Nygaard og fikk da til sammen ca. 250 mål dyrkbar jord.

Husene på gården var sørgelig umoderne og ubrukelige i et rasjonelt jordbruk. Han fikk revet låven og bygget den som står der i dag, med plass til flere hester og 30 kyr. Det ble bygget to nye vognskjul, et som lå nord for fjøset, beregnet for arbeidsvogner (senere revet). Det andre er det som i dag er barnehage. Det var vognskjul for finere vogner, med snekkerverksted i andre etasje.

Stabburet ble tatt ned og fikk de fine granittstolpene, og ble satt opp igjen med den møneretningen som er i dag. Samtidig ble det panelt utvendig.

Haugestuen og det andre gule huset fikk innredet loftsetasjen til beboelsesrom med vinduer i gavlene. Det søndre huset fikk beholde innredningen slik det var på Hauges tid. Utvendig ble de panelt som stabburet. Dermed var tømmerhusenes tid forbi på Bakkehaugen.

Hovedbygningen ble helt ny, slik den står i dag, og ble Carl Grøndahls nye hjem fra ca. 1915. Den umulige bratte oppkjørselen fra syd ble lagt om på vestsiden av husene, slik at den ble brukbar også på vinterstid.

Så kom nedturen. Kristiania hadde vokst, mange nye bolighus hadde dukket opp rundt byen. Ullevål hageby vokste frem, Tåsen hageby var etablert, og på Nygaard var det bygget mye. Drømmen om bondegård var umulig å realisere i bynære strøk. Omkostningene ville bli for høye til å drive jordbruk så nær byen. Dermed kom tanken om å utnytte gården til boligtomter.

Grøndahl fikk arkitekter til å regulere tomten på forskjellige måter. Vedlagte tegning er et av mange som ikke lot seg gjennomføre. Ser man godt på skissen går det to streker over tomten: Det er traseen for den påtenkte jernbanen fra Bestum til Grefsen. Denne traseen ble planlagt og båndlagt nesten samtidig som Carl Grøndahl overtok.

Det skulle være en moderne linje med to spor for persontransport og ett for gods, som bevirket at Carl Grøndahl mistet ca. 50 mål av sin tomt. Men Carl Grøndahl ga tydeligvis ikke helt opp planene!

Heidenreich-tomten

På en liten sydsnipp av Bakkehaugen, inntil jernbanetraseen, lå det en tomt som kunne selges! Grøndahl som var med i bystyret og arbeidsgiverforeningen, kjente nok til hva det trengtes av tomter.

Nede på Skøyen lå det et firma med navnet Christiania Monier- og Cementvarefabrik. Dette firmaet var spesialist på avløpsrør og andre betongelementer, og trengte mer plass. Bakkehaug-tomten lå utenfor bykjernen (i Vestre Aker) og ville få tilgang til jernbanespor!

Christiania Monier- og Cementvarefabrik var i sin tid en stor og solid bedrift som har satt spor som fremdeles kan sees. Det mest kjente for oss er vel «Bjørnebo» ved Smestaddammen som ble bygget som bolig for bedriftens direktør Albrecht Schumacher, og som senere ble bolig for skipsreder Lorentzen.

I 1922 solgte Grøndahl tomten, og denne ble omgående bebygd med det lave lange betong-bygget som vi nå kaller for Heidenreich-bygget. Firmaet fikk adresse Taasenveien pr. Christiania.

Heidenreichbygget på Voldsløkka. Byggets eksteriør er bevart og skal bli en del av den nye skolen, som skal stå ferdig i 2023. Foto: Widerøes Flyveselskap / Otto Hansen / Oslo byarkiv

Etter få år ble bygget solgt til Heidenreich som hadde kontor og lager nede i Christiania. Grunnen til at bygget ble solgt til Heidenreich var kanskje at betongrørene hørte under Heidenreichs rørsortiment, og at det ikke kom jernbanespor? Det klarer jeg ikke å få klarlagt, men sementfabrikken fortsatte i mange år på Skøyen.

I dag er denne tomten bebygget med et kontorbygg for Høegh som har fått navnet Monier. Også på Tåsen ble den gamle fabrikken kalt Monier lenge etter at produksjonen var nedlagt.

I dag er Heidenreich-tomten (Uelands gate 85) under omregulering, og det blir spennende om det blir skole eller boliger. Det er også forslag om å bevare den gamle fabrikkbygningen.

– Det ble ikke jernbane

Ser vi på de gamle planene i dag hadde Grøndahl rett i at det ikke ble jernbane. Men takket være jernbaneplanen ble Voldsløkka liggende ubebygd. Senere er plassen omregulert til idrettsbaner og vil nok bli brukt som dette i fremtiden, og med ny bruk av Heidenreich-tomten.

Og det ble skole, den skal stå klar høsten 2023. Les mer om dette her:

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...