Kan du historien til Oslos mest kjente okse?

OKSEFONTENEN: Ca 1960 Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Oksefontenen er Torshovs eget «landemerke.» Vet du hvor lenge den har stått der?

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

TORSHOV: Oksefontenen er et kjent og kjært syn på Hegermanns plass på Torshov og har gitt navnet til Skeids supporterklubb «Skeidoksene.»

Du har kanskje gått forbi den mange ganger, men har du tenkt over hvor lenge den har stått der? Eller hvem som har laget den?

Avduket 1. mai

Oksen ble utført av Asbjørg Borgfeldt (1900-1976) og er laget i bronse. Hun var billedhugger og modellerte skultpurene til fontenen da hun var ferdig med lærertiden hos Utzon Frank.

Fontenen har en stor og muskuløs okse som står på en pidestall midt i et basseng i barokkstil, med vannspyende padder langs randen.

«Samklangen mellom den barokkinspirerte plassarkitekturen som omslutter fontenen er fullkommen, og har skapt et av Oslos mest vellykkede og særpregede byrom. En regner med at inntrykk fra dansk skulptur og fontenekunst i den livlige, plastiske stilen som utviklet seg etter århundreskiftet, har vært av betydning for dette gedigne verket» står det i Norsk Biografisk Leksikon.

Fontenen ble avduket 1. mai 1929. Da hadde Borgfeldt jobbet med den i tre år og den var hennes andre fontene.

Ble borte for første gang

I 2014 ble den borte første gang siden avdukningen, etter det Kulturetaten erfarer. Da trengte den en grundig rengjøring og runde med voks.

– Den blir vasket annethvert år, men i år skal det gjøres mye grundigere enn vanlig. Den har rett og slett gått ut på dato, og skal få en grundig og helt nødvendig opprustning. Og en fontene er et stort og krevende anlegg, sa skulpturkonservator Lily Vikki i Kulturetaten til Aftenposten.

Fontenen skulle få nytt fundament og helt nytt teknisk anlegg, noe som var et omfattende arbeid. Vannet skulle igjen strømme ut av oksens nese, noe det ikke hadde gjort på noen år på grunn av ødelagte rør, skrev Aftenposten.

MED LYS: Oksefontenen fikk lys i 2009 Foto: Karl Andreas Kjelstrup (arkivfoto)

Fikk lys

I anledning 80-årsdagen fikk oksen en gave fra bydelen, som skulle gjøre Hegermanns plass enda finere.

1. mai 2009, på dagen 80 år etter den ble avduket, fikk oksen belysning. Det var et samarbeidsprofjekt mellom Oslo kommune, Bydel Sagene, lokale borettslag og næringsliv. En av sposorene, Strøm-Larsen, serverte oksehalesuppe på festen.

Det var Arbeiderparti-politiker og medlem av Sagene bydelsutvalg, Jørgen Foss, som satte i gang prosessen i sitt første år som folkevalgt.

– Det var i 2007. Da tok et borettslag tak i meg og deres ønske var å få lyssatt oksefontenen på Torshov. Det klarte vi å gjøre i samarbeid mellom bydel, kommune og Hafslund. Det er jo vårt landemerke, det fortjente å være mer synlig gjennom hele året. Så da fikk jeg bevilget de midlene som trengtes, sier Foss til Sagene Avis.

HEGERMANNS PLASS: Torshovoksen i dag Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...