BYDEL SAGENE: De finnes i form av minnestøtter, skilt og snublesteiner. Noen har vært der lenge, andre har kommet til i senere tid.

Minnene etter 2. verdenskrig er fortsatt å finne. I anledning 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Norge har vi samlet noen av monumentene, og stedene, der vi kan finne krigshistorien i vårt eget lokalmiljø. For selv om det er lenge siden krigen tok slutt, må vi ikke glemme dem som kjempet, og de som ga sitt liv i kampen mot okkupasjonsmakten.

Koronasituasjonen har ført til at det store, nasjonale jubileet er utsatt. Kongen og hans familie deltok i dag likevel i en lukket markering på Akershus festning. Les mer her, og se bilder fra da elevene på Sagene skole kunne returnere i 1945.

Under kan du lese mer om noen av krigsminnesmerkene i vår bydel:

Nordre Gravlund

På Nordre Gravlund, som ligger mellom Sagene og Ullevål Sykehus, er det flere minner fra krigen. Her finner vi monumentet over 23 medlemmer av Sentralkomiteen i Norges Kommunistiske parti som ble drept av nazistene for sin motstandskamp i krigsårene.

Minnesmerket på Nordre Gravlund over NKP-medlemmene som mistet livet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

På gravlunden finner du også gravstøtten til tre brannmenn som døde i tjeneste under Filipstadbrannen 19.12.1943, samt graven til motstandsmannen Jørgen Hansen.

Minnesmerker og graver på Nordre Gravlund. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Snublesteiner

Snublesteiner, eller stolpesteiner, er minnesmerker over jøder som ble deportert og drept av nazistene under 2. verdenskrig. Kunstneren Gunter Demnig la det første minnesmerket i Køln i 1994, og siden er det plassert 75.000 snublesteiner i 26 land i Europa.

Hver stein er utformet som en brostein 10x10cm, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert. Hver stein representerer ett enkeltmenneske, ett individ. Steinene støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet fram til de ble deportert og drept.

I bydel Sagene finner vi disse snublesteinene:

Stockfleths gate 49: Minnesmerke over Anna, Dina Rosa, Herman, Jette Johanne, Salomon og Simon Mauritz Levinson. Familien ble arrestert tidlig 26. november 1942 under aksjonen mot jødiske kvinner og barn, og deportert med fangeskipet Donau samme dag. Ved ankomsten i Auschwitz den 1. desember 1942 ble søstrene Anna og Dina, og foreldrene tatt rett til gasskammer og drept. Simon og Herman ble tatt ut til tvangsarbeid, men ingen av dem overlevde de umenneskelige forholdene i Auschwiz. En søster, Ester (gift Selikowitz, f. 1912) klarte å flykte til Sverige med sin familie.

Stockfleths gate 49. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Pontoppidans gate 11B: Til minne om Markus Stiris. Under anslaget mot alle de mannlige jødene i Oslo den 26. oktober 1942, unngikk Markus Stiris arrestasjon. Han meldte seg imidlertid for politiet dagen etter, av frykt for represalier overfor sin mor. Han ble da umiddelbart innsatt på Bredtveit fengsel, hvorfra han ble overført til Berg fangeleir dagen etter. Den 26. november samme år ble Markus deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Her gikk han til grunne i januar 1943.

Pontoppidans gate 11B. Foto: Marthe Glad, Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0.

Pontoppidans gate 13B: Moses Krupp, Bernhard Krupp og Herman Krupp. Den 26. oktober 1942 ble Bernhard Krupp arrestert av det norske statspoliti og innsatt på Bredtveit fengsel. To dager senere ble han overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Den 26. november samme år ble han deportert med DS Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz, hvor han døde 12. januar 1943. Også Bernhards far, Moses, og fire av søsknene ble deportert og drept i Auschwitz.

Pontoppidans gate 13B. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I september 2020 fikk bydelen flere snublesteiner:

Les også:

Navnene lever videre på Sagene: Nå har bydelen fått fem nye snublesteiner

Les mer om menneskene bak snublsteinene og deres historier på Snublestein.no.

Bussgarasjen på Bjølsen

Moldegata 1 - Bjølsenhallen, Bussgarasjen, (1950). (Flyfoto). Foto: Widerøes Flyveselskap / Helge Skappel / Oslo Byarkiv

I dag er det butikk og idrettshall, midt i Bjølsen studentby. Men den gamle bussgarasjen i Moldegata 1 er en del av vår lokale krigshistorie, og under andre verdenskrig ble hallen benyttet som lager for tyske fly og reservedeler.

I 1944 utførte Oslogjengen, med Max Manus og Gunnar "Kjakan" Sønsteby, en sabotasjeaksjon mot Bjølsenhallen. Les mer om historien, og se flere bilder i denne reportasjen i Sagene Avis.

Torshovgata 9

Den illegale avisa Avantgarden ble trykt her, og bygget er i dag merket med en blå plakett fra Oslo Byes vel.

Torshovgata 9. Foto: Stig Rune Pedersen, Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0

Avantgarden var en illegal avis trykket i Oslo mellom 1941 og 1945. Avisen ble startet opp av Kjell Kviberg og Hans Luihn. Politisk uenighet medførte at avisen ble delt sommeren 1943. Kviberg fortsatte med å utgi Avantgarden med kommunistene. Disse utgivelsene fortsatte under vekslende redaksjoner og undertitler frem til fredsdagene i 1945. Luihn startet opp en ny avis kalt "Svart på Hvitt"."

Ullevål sykehus

Ved hovedinngangen til Ullevål Sykehus er det oppført en minneplate over Eugen Grønholdt og Haakon Sæthre. Platen er utført av Alfred Seland, og ble reist i 1949.

Minneplaketten på Ullevål sykehus. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Ifølge Ullensaker Museum var Grønholdt med i Milorgs Oslogruppe D1312, som samarbeidet med Osvaldgruppen og Max Manus. Han fikk dødsdom for skipssabotasje, våpenbesittelse og våpeninstruksjon. Under okkupasjonen var han vaktmester i Oslo og sykehusarbeider på Ullevål sykehus. Ble arrestert 30. august 1943 på Ullevål.

Store Norske Leksikon skriver at Sæthre var overlege ved psykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. Da norske motstandsfolk 8. februar 1945 likviderte NS-politisjefen Karl Marthinsen (i Blindernveien), var Haakon Sæthre en av de fire nordmenn som ble arrestert av tyskerne som represalie. Han ble brakt til Akershus festning, hvor han ble dømt til døden av den tyske politirett og skutt neste dag.

Kilder: Lokalhistoriewiki, Ullensaker Museum, Store Norske Leksikon, Snublestein.no, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

75 år siden frigjøringen: Se barna komme tilbake til skolen