Sagene Avis

Sagene Avis

SAGENE RING: Ved Sagene kirke, ca 1917-18. Tores bestefar var trikkefører på Sagene Ring. Foto: Fra Johnny Vaagas samling

På tur med Tore:

Romantikken blomstret på Sagene Ring

Dette er historien om romantikken på Sagene Ring, der Petra falt for den stilige trikkeføreren, og om tragedien i Nordsjøen som førte henne til Kristiania som 15-16-åring.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2019 kl 16:40

PÅ TUR MED TORE: Tore Hage er over gjennomsnittlig interessert i historie og han kan svært mye om lokalhistorien i bydel Sagene. Det var nemlig her hans egen historie startet.

I Sagene Avis' helgespalte «På tur med Tore» vil han ta oss med på tur rundt omkring i bydelen, og litt utenfor, for å fortelle om sine oldemødre og -fedre og hvilke steder de bodde. På ferden får vi også høre mye spennende lokalhistorie og kanskje en artig historie eller to fra utenfor bydel Sagenes grenser.

I gaten rett utenfor Geitmyrsveien 54 på St.Hanshaugen, der Tores mormor Petra var hushjelp, gikk trikkeruta Sagene Ring på vei til sentrum fra trikkestallen på Sagene, før den returnerte over Grünerløkka og Torshov.

Og der, på trikken fra Sagene, falt Petra for en stilig mann i uniform - trikkefører Ole Kristian. Romantikken blomstret og dette ble begynnelsen på en familie som bosatte seg i sporveissamfunnet i Krystallpalasset på Torshov, der Tores mor ble født.

SAGENE RING: Trikkefører Ole Kristian (ca 20 år). Foto: Privat

Arbeidet for overingeniøren på Myrens Verksted

Petra var hushjelp hos overingeniør Jakob Schmidt fra hun var 15-16 år, til hun giftet seg som 19-20-åring. Schmidt var også leder for turbinavdelingen ved Myrens Verksted på Sagene.

- Det var ikke greit for en 15-åring å ta huspost i Kristiania, men hun snakket alltid om Schmidt som en god arbeidsgiver og en hyggelig familie. Jeg fant nekrologen hans, som mormor tok vare på, og han døde på slutten av 30-tallet, forteller Tore.

Ved Myrens verksted ble Norges første dampmaskin og første turbin produsert i 1850. De spesialiserte seg på produksjon av maskiner for trelast og ble i 1928 kjøpt opp av Kværner Brug. Det var produksjon her frem til 1988. De etablerte også FMV i 1870 for å produsere maskiner for trelast ved nedre Glomma.

Men igjen er det en av Tores oldemødre som er heltinnen. Dette er historien om tragedien som rammet Petras familie, før hun flyttet til Kristiania.

MYRENS VERKSTED: Tores mormor arbeidet hos Jakob Schmidt, som var overingeniør og leder for turbinavdelingen ved Myrens Verksted. Foto: Fotograf: Ukjent/Norsk Teknisk Musem/Myrens Mekaniske Verksteds arkiv

DS Hjarrand

For å fortelle historien om Tores familie, før vi kommer til Krystallpalasset på Torshov, må vi langt unna bydel Sagene.

PÅ TUR MED TORE: Tore Hage forteller om lokalhistorie og sin familie. Foto: Janina Lauritsen

Kristiane Kamele (Milla) ble født i 1878 på Kråkerøy utenfor Fredrikstad, og her ble hun hele livet.

Hun giftet seg i 1899 med plankearbeider og sjømann Hjalmar Sigvart. De fikk raskt tre barn: Helge Asbjørn (1900), Petra (1902) og Kristoffer Hilmar (1905), og de begynte å bygge seg et liv og et eget hus.

Hjalmar Sigvart arbeidet som stuert på et dampskip i utenlandsfart. I hans to siste brev hjem til sin unge kone, beskrev han hvor flott den nye båten «DS Hjarrand» var. Den var akkurat ferdigstilt fra Framnæs Mekaniske Værksted. Det var noe annet enn den gamle båten «DS Barbro» han mønstret av. I en havn i England fikk han malt et bilde av båten, som kona skulle ha på veggen hjemme mens han var ute.

På linje med andre frakteskip seilte de ut av landet med trelast og kom tilbake med kull. Hjalmar Sigvarts brev beskriver også en del om hvor hardt livet var på denne tiden. Men optimismen etter unionsoppløsningen var stor. Han skrev blant annet: «(...) Nu blir vel pengene snart at faa ogsaa for nu er dem jo endelig færdig med svensken ogsaa som godt er, det kan nu være nok fast vi har jo ikke haft noget ont av det mod alle andre stakers kryger.»

DS HJARRAND: Hjalmar Sigvart på skuta si i Kristiania havn (ca 28 år). Foto: Privat

Leste om sin manns død i lokalavisen

I et av de siste brevene, skrev Millas mann «(...) dette blir naa ikke så lang turen, nu sender jeg frem kr 100 det blev nok ikke mer jeg havde nok forrejna meg lit, røgetobaken koster 1,80 (...) Det blir vel galt med Helge og Petra naar det ikke er noget rart til dem i kassa men dem for faa neste gang. (...) Men du min skat er först og sist hilset fra din mand skriver snart for ny blir det ikke saa lange rejsenne nu som det har vært för(...)»

Men de fikk aldri se hverandre igjen. Allerede i 1905 kom katastrofen, som rammet mange på denne tiden. Han lastet kull i Glasgow, så var det ingen som så noe mer til dem. Båten forliste på vei fra Glasgow til Kristiania.

- Et par måneder etter at det skjedde, var Milla på butikken. Der leste hun en notis i lokalavisen som var utlagt på butikken, og fikk vite at hennes mann hadde forsvunnet på havet.

- Oldefar skrev brev fra Glasgow, bare en uke før han forsvant. Og det er jo sånn at du bare kan *sukk* sier han og viser frem brevet som avsluttes med «Lev vel min kjære kone til vi ater sees om Gud vil.»

Hun fikk utbetalt engangsforsikring på 1100 kroner (ca 75.000 kroner i dag). Og der satt hun med tre små barn, et halvferdig hus og ingen inntekt.

Hun forsørget seg selv og barna frem til de ble gamle nok til å arbeide selv, ved å jobbet som skurekone. Hun vasket på skolen og tok seg også av annet forefallende arbeid for brukseieren.

- Det var et strevsomt liv, men hun var ikke alene om å ha det slik.

Om høsten dro mange yngre menn ut på havet, så kom de tilbake på våren. Dette gjaldt også Millas eldste sønn, Helge Asbjørn, som ble fyrbøter på en hvalskute i Sørishavet.

- Som min oldemor sa: «Et vemodig tegn på høsten er når lyngen begynner å blomstre.» Da dro guttene snart.

FARLØSE: Fra Kråkerøy. Fra venstre: Petra (1902), Kristoffer Hilmar (1905) og Helge Asbjørn (1900).

- Samfunnet er bygget på enslige, forsørgende mødre

Bare i 1905 forliste 110 seilskip og 27 dampbåter fra Norge. Det ga mange tragedier.

- Vårt samfunn er bygget på enslige, forsørgende mødre. Det var de som holdt barna i live og familiene sammen.

Milla giftet seg aldri igjen. Det var ikke vanlig å gjøre det på denne tiden.

- De gjorde det mer på landet, men ikke her i byen. Her kunne damene ta seg en jobb, sier han og fortsetter:

- Familie og ekteskap var en institusjon på en annen måte. Det var en enhet. Det var ikke sånn at etter åtte år fant man ut at «du er ikke kul lenger, jeg finner en annen.» I dag ser man gjerne litt annerledes på det.

Følg med i neste «På tur med Tore» for å lese mer om den stilige trikkeføreren som bodde i Krystallpalasset på Torshov og hans mor Anne Gurine, fra Sørum.

KRÅKERØY: Her er Milla (ca 30) og barna. Foto: Privat

KONFIRMANT: Petra i sin konfirmasjon, like før reisen til Kristiania. Foto: Privat

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...