Stor bildeserie:

Slik så det ut ved Bjølsen Valsemølle

BJØLSEN VALSEMØLLE: Hest og vogn på vei ut fra Bjølsen Valsemølle, ca 1932. Se flere bilder i bildeserien! Foto: Norsk Teknisk Museum

Kan du historien til det som var et av Norges større mølleanlegg?

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SANDAKER: Bjølsen Valsemølle ble etablert av Brukseier Gustav Martinsen og Ole Amundsen den 1. Mars 1884.

Dette er den lengstvarige produksjonen ved Akerselva, og representerer også den lengste tradisjonen for hva elva har vært brukt til: Maling av korn. Dette ble fallene i Akerselva brukt til allerede i middelalderen.

I dag eies kornproduksjonsselskapet av det svenske landbrukssamvirket Lamtmännen Cerealia, og det produseres Regal-mel og -melmikser av hvete, rug og bygg i de samme lokalene som i 1884.

Se bildeserie lenger ned i saken!

Flyttet til Sandaker-siden av elva

«Da den ble etablert, lå den som en fjern utkant av Oslo by sammen flere andre industrianlegg langs Akerselva. Beliggende ved Akerselvas største foss, ble den første bygningene reist i 1885. Møllehistorien langs Akerselva er imidlertid dokumentert helt tilbake til 1220, da Hovedøyklosteret drev "maling av korn for egen regning". Det er også dokumentert mølledrift i 1651, da Fredrik Boyesen fikk Privilegie - dokument av Fredrik III. Original dokumentet eksisterer fortsatt i Riksarkivet etter å ha blitt igjenfunnet under rydding på Mølla for 5 år siden. En kopi henger i dag i resepsjonen på Bjølsen.» skriver Regal på sin nettside.

I 1885 kjøpte firmaet Bjølsen Mølle, hvor det ble drevet moderne mølledrift med bruk av valsestoler. Nye utvidelser bidro til at Bjølsen Valsemølle raskt ble et av de store mølleanleggene i Norge. I 1889 kjøpte firmaet Sandaker mølle på østsiden av Akerselva og flyttet produksjonen dit.

Mølleanlegget på Bjølsen-siden og Sandaker-siden av Akerselva ble dels bygd på eksisterende bygninger i ulike størrelser og utforminger. Noen av disse var store og nye og ble drevet videre. I 1894-96 ble de eldste husene revet for å gi plass til en stor og ny rugmølle. Den ble planlagt og utstyrt av tyske Gebrüder Seck, mens Myrens Mekaniske Verksted fikk oppdraget med å gjennomføre byggingen og installeringen.

Rettigheter til fallene i elva og utnyttelse av vannkraften var viktig. For å tilegne seg fallrettigheter kjøpte Bjølsen Valsemølle opp Christiania Mekaniske Væveri i 1899. I 1902 overtok Gustav Martinsen hele virksomheten under navnet Bjølsen Valsemølle.

Elva var energikilden til 1970

Akerselva og Bjølsenfossen var energikilden helt fram til 1970, først med direkte kraftoverføring fra vannhjul, og senere med elektrisitet produsert av egne turbiner.

«Plasseringen var naturlig den gang vannkraften fra Akerselva var energikilden. Senere har nok den bratte skrenten ned mot elva bydd på problemer da nødvendige utvidelser skulle foretas. Dette har imidlertid skjedd kontinuerlig» skriver Historielaget Grefsen, Kjelsås, Nydalen.

De forteller videre:

I 1986 solgte familien Martinsen Bjølsen Valsemølle til Nora Industrier, som i 1991 ble en del av Orkla-konsernet. Møllevirksomheten ble organisert i selskapet Regal Mølle med avdelinger på Bjølsen, i Moss og Kristiansand. Regal ble i 1999 kjøpt opp av svenske Cerealia, som fra 2008 heter Lantmännen Cerealia. Firmaet eies av 36 000 svenske bønder, har 10 000 ansatte og virksomhet i 18 land.

Egen trikk

Mølla tar imot både norsk og utenlandsk korn. Det utenlandske kornet kommer med båt, og lastes over i det store siloanlegget på Vippetangen før det fraktes videre til anlegget på Sandaker. Der blir alt korn, både norsk og importert, renset, malt, siktet og pakket for transport til kundene, 70 prosent i bulk og 30 prosent i poser. Varesortimentet er hvete, rug og bygg i flere finhetsgrader. Kornet blir kontrollert før det blir behandlet i mølleanlegget, og melet blir kontrollert som ferdig produkt, blant annet ved at det foretas prøvebaking, skriver Historielaget.

Opprinnelig skjedde transporten gjennom byen med vogner forspent med to hester. Fra 1918 til 1967 ble kornet fraktet med egne trikker, «korntrikken», og senere med tankbiler.

Les hele saken om besøket på historielagets nettside

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...