RINGNES BRYGGERI: Tore Hage er lidenskapelig opptatt av historie, og kan det meste om Ringnes Bryggeri. Foto: Janina Lauritsen

Tore passer på at det er den samme pilsen som produseres i dag, som i 1886

Han kan mye om øl og har mye på hjertet.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 24.11.2018 kl 19:57

SAGENE: Tore Hage er over gjennomsnittlig interessert i øl og historie. Og han kan svært mye om det meste som har skjedd i Ringnes Bryggeri.

– Kulturhistorie og industrihistorie er viktigst. Hva er egentlig sant? Vi lever på mange myter! Naturvitenskap og øl er min profesjon, historie er min lidenskap. Det eneste som kanskje når opp er mine gamle saksofoner, forteller Hage og ler.

Sagene Avis treffer ham i Ringnes brygghus på Sagene, på samme sted Ringnes-eventyret startet i 1876. Her rakk han å være, i den gamle kontorfløyen som nå er revet, i åtte år før bryggeriet pakket sammen og flyttet til Gjelleråsen i 2001.

I dag har han vært hos Ringnes i 25 år, og hele 35 år i bransjen. Med en så lang fartstid bak seg, skulle man jo tro det var et nøye planlagt yrkesvalg allerede fra barndommen. Kanskje faren hans, som satt i vinduet som barn og så bort på hestene på Ringnes Bryggeri, hadde hatt en innflytelse?

Det var allikevel helt tilfeldig at han skulle havne i ølbransjen.

– Jeg fikk en sommerjobb på Schous bryggeri på begynnelsen av 80-tallet, da var jeg solgt.

I dag er han utviklingssjef og leder en kjemikerarbeidsgruppe for danske Carlsberg Group - eierne av Ringnes Bryggeri.

Startet med Bayer

Det pleide å være mange bryggerier i Kristiania, forteller Hage.

I Norge var Schous Bryggeri først ute med å brygge Bayer i 1843. Og etter dette vokste det frem flere nye bryggerier basert på denne måten å lage øl på.

Ett av de store bryggeriene var Christiania Bryggeri, som lå i Maridalsveien. Det var der brødrene Ringnes startet sin bryggerikarriere. Amund ble bryggerimester og Ellef jobbet på salgssiden. Det var der de fikk idéen om å starte sitt eget bryggeri.

De startet opp Interessentskapet Ringnes & Co, som i 1899 skiftet navn til Ringnes Bryggeri AS, sammen med Aksel Heiberg.

– Han hadde mer peiling på det finansielle. Heiberg hadde giftet seg med Thorvald Meyers datter og hadde på den måten innblikk i det lokale.

Ringnes-brødrene kjøpte bryggeritomta av gartner Olsen, så ble Ringnes bryggeri stiftet i 1876. Den 28. november 1877 ble det første brygget satt.

RINGNES BRYGGERI: Slik så Ringnes Bryggeri ut i «gamle dager» Foto: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR

Eksporterte trelast og øl

Grunnen til at bryggeriene i Kristiania hadde så mye suksess var at byen vokste, forteller han.

Det var mange innflyttere, byen ble utvidet og det ble et stort marked både i inn- og i utland. Før vi fikk kjølemaskiner eksporterte Norge mye øl, siden ølbrygging helst skal foregå relativt kaldt. Og her var det mulig å brygge store deler av året.

– Vi hadde en stor skipsflåte som eksporterte trelast, og de hadde med seg øl samtidig. Det var en stor eksport av øl til de varmere landene fra Ringnes. Men i 1886 fikk Ringnes det som var Norges første kjøleanlegg. Alt som vi i dag ser som helt naturlig – kjøleskap, kjølerom og fryseboks, det var noe en tysk ingeniør utviklet for bryggeribransjen.

Om det er tilfeldig vet han ikke, men 1886 var også året den første Ringnes-pilsen ble produsert. Samtidig så man at det i det tyske markedet også begynte å komme lyst øl.

20 år etter at Ringnes satte sitt første brygg, prøvde Foss seg med nye bryggerilokaler nedenfor Vøyenfallene, der Øvre Foss teglverk hadde vært.

– Men så ble det krisetider da vi kom til første verdenskrig, da ble både Christiania Bryggeri og Foss kjøpt opp av Schous og nedlagt. Vi hadde jo knapt korn til mat, hvorfor skulle det brukes til å lage øl? På denne tiden ble bryggeriene borte en etter en. Til slutt ble Schous bryggeri nedlagt i 1981.

Motstandsbevegelsen sprengte lageret

Ringnes bryggeri overlevde både første og andre verdenskrig, til tross for hardere tider.

Under andre verdenskrig ble bryggeriet overtatt av tyskerne. Ringnes hadde en stor lagerbygning hvor tyskerne oppbevarte blant annet reservedeler til luftvåpenet.

– Da kom den norske motstandsbevegelsen en tidlig morgen og sprengte hele lageret. Det finnes fortsatt bilder og beskrivelser av hvordan det ble sprengt og så brant ned, i arkivet til Teknisk museum.

Den store ombyggingen til mer moderne drift, etter å ha byttet ut de store eiketønnene med aluminium på 1920-tallet, kom på 1980-tallet.

– Da fikk vi de store tankene som mange sikkert husker sto nedover Thorvald Meyers gate.

Både det å ta inn Schous og Frydenlunds produkter på 1990-tallet og overføre alle Ringnes-produktene opp til det nye bryggeriet i 2001 var Hages ansvar. Han passer på at det er den samme pilsen som produseres i dag, som den som ble satt i Thorvald Meyers gate i 1886.

RINGNES-HESTENE: Tore Hages far satt ofte i vinduet og så bort på hestene på Ringnes Bryggeri. Hestene fikk gjerne en øl eller to etter arbeidsdagens slutt! Foto: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR

– Dr. Sopp er noe av det mest spennende

Det er mange milepæler i Ringnes’ historie. Og noe av det mest spennende er Dr. Sopp, mener Hage.

Brødrene Ringnes var svært opptatt av forskning og utvikling. Ringnes var det første bryggeriet i Norge, og sannsynligvis det andre i verden, som fikk arbeidet frem og rendyrket sin egen spesielle gjærsopp eller gjærstamme. Og her spilte Dr. Sopp en sentral rolle.

Han ble født på Hamar og het egentlig Olav Johan-Olsen. Han utdannet seg innenfor alt som hadde med sopp å gjøre, og utga den første norske flora med spiselige sopp i 1883. Så dro han til Tyskland og jobbet med verdens største soppforsker på den tiden, før han ble ansatt hos Ringnes i 1887 for å innføre nye vitenskapelige metoder i bryggeriet.

Før hans tid var ikke gjæren så veldig ren, da visste man aldri helt hva man fikk under ølbryggingen. Men Dr. Sopp tok en del av de tyske gjærstammene som allerede var i bryggeriet og rendyrket dem slik at de fikk bedre kontroll på produksjonen.

– Det var han som skapte basisen for den moderne bryggeridriften basert på vitenskapelige metoder, på slutten av 1880-tallet. Han gjorde også veldig mye annet spennende, sier Hage engasjert.

– Jeg har holdt et foredrag på to timer bare om Dr. Sopp!

Mens Dr. Sopp var hos Ringnes gjorde han også mange forsøk på ostegjæring. Som et biprodukt av dette kom den kondenserte melken som etter hvert skulle bli til Vikingmelk og Kapp melkefabrikk på Toten.

– Han var en mangfoldig herre. Han skrev også selvbiografi og var med på å skape Kristiania-bohemen.

Kallenavnet ble etternavn

Siden han hadde jobbet med sopp hele livet, begynte folk etter hvert å kalle ham for sopp-Olsen. I 1907 syns han at dette med Olsen var helt unødvendig, da søkte han om tillatelse til å ta etternavnet Sopp.

– Han hadde allerede tatt en doktorgrad i medisin i 1893, så han kunne med æren i behold kalle seg Dr. Sopp for resten av livet.

Hage har mange historier på lager om Ringnes’ soppekspert. På fritiden jobbet han hos professor Hjalmar Heiberg ved Patologisk-anatomisk institutt. Og en dag fikk han besøk av antihelten i i Hans Jægers «Kristianiabohemen» som ville gjøre slutt på livet.

– Han kom og sa «Nå har jeg kjøpt meg en revolver og skal gjøre det siste.» Så peker han mot tinningen. Da sier Dr. Sopp «Nei, nei, du kan ikke gjøre det sånn, da blir du bare blind. Du må rette løpet mot overgangen mellom den bløte og harde gane, da fungerer det!» Og siden han jobbet på patologbordet, kunne han fjorten dager senere erfare at mannen hadde gjort det riktig!

Dr. Sopp gjorde mye, men det viktigste var at han innførte de vitenskapelige metodene i bryggeriet, forteller Hage og viser frem bysten som står i glassmonteren i Ringnes Brygghus.

– Jeg føler meg som Dr. Sopps etterfølger. Han er min faglige tippoldefar. Jeg føler et sterkt slektskap. Han var også glad i fortelle historier, men mest om seg selv!

DR. SOPP: Tore Hage føler seg som Dr. Sopps etterkommer Foto: Janina Lauritsen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...