Sagene Avis

Mange unge sliter på hjemmekontoret. Mathilde (28) fikk prolaps

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre. Her fotografert på sitt kontor på Stortinget før koronapandemien. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Den Sagene-bosatte stortingspolitikeren Mathilde Tybring-Gjedde fikk nakkeprolaps etter hjemmekontor, nå vil hun advare andre. En kartlegging Rambøll har gjort, viser at det spesielt er unge medarbeidere under 40 år som nå opplever størst utfordringer knyttet til hjemmekontor.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SAGENE: Den 28 år gamle Høyre-politikeren har fått påvist nakkeprolaps etter flere måneder på hjemmekontor, melder TV2. Nå advarer hun mot en epidemi av nakke- og ryggsmerter som følge av hjemmekontor og lite fysisk aktivitet.

Det overrasket Tybring-Gjedde, som ser på seg selv om forholdsvis ung. Men få kvadratmetere og IKEA-stoler gjør det vanskelig å ha en optimal plass å jobbe fra.

– Under første nedstenging fikk jeg vondt i nakke og skuldre, og i november økte smertene igjen kraftig. I desember strålte det smerte i hele armen, og jeg fikk påvist en forholdsvis stor nakkeprolaps, sier Mathilde Tybring-Gjedde til TV2.

TV2 viser til en undersøkelse fra Opinion, som avdekker at 1 av 4 nordmenn har fått rygg- og nakkesmerter under koronapandemien. Og det er flest under 30 år som oppgir å ha plager.

Også rådgivningsselskapet Rambøll har sett på konsekvensene av at mange nå har vært gjennom mer enn ti måneder med hjemmekontor, og har kartlagt hvordan ansatte i flere titalls norske virksomheter har opplevd denne situasjonen. For flere av virksomhetene er det gjort gjentagende undersøkelser, noe som gir muligheter til å se på langtidseffekter av den endrede arbeidssituasjonen, skriver selskapet i en pressemelding.

Færre trives og ønsker hjemmekontor videre

– Det er flere tydelige slitasjeforhold nå. Der det før sommeren var en grunnleggende tanke om at «dette går overraskende bra», ser vi nå flere kritiske ansatte. Den største endringen ser vi for opplevelsen av stress og balanse mellom jobb og fritid. Det er mer stress i hverdagen nå, og det er vanskeligere å balansere jobb og privatliv. Dette er gjeldende for alle, men i størst grad de som samarbeider mye i jobben sin. For disse ansatte er hyppig kontakt med kolleger og leder viktig for å få løst oppgavene. Samtidig skaper dette et langt større stressnivå enn i en normalsituasjon. Vi ser ellers at færre trives med situasjonen, og det også er færre som ønsker å bruke hjemmekontor når man kommer tilbake til en normalsituasjon, sier Vetle Høivang, Manager i Rambøll Management Consulting.

I kartleggingen Rambøll har gjort er det spesielt unge medarbeidere under 40 år som nå opplever størst utfordringer knyttet til hjemmekontor.

– Årsaken til dette ser ikke ut til å knytte seg til omsorg for barn, men heller at denne gruppen har dårligere fysiske rammer, som for eksempel at de bor trangere. Det er også mulig at behovet for hjelp og støtte fra kollegaer er større i denne gruppen, og at dette er en annen grunn til at disse opplever situasjonen som mer krevende, sier Høivang.

Ledere er en annen gruppe som gjennom hele perioden har pekt seg ut som en gruppe med en mer krevende arbeidssituasjon enn før Covid-19. I tillegg til å måtte omstille seg ekstra hurtig, har pandemien også stilt spesielle krav til ledelse.


– I denne perioden har ledere blitt nødt til å styre dagene sine etter sine medarbeidere i langt større grad enn tidligere. Ledere med ansatte på hjemmekontor må nå være mer oppsøkende og planlegge dagen sin etter dette. Dette gir en opplevelse av mindre selvbestemmelse, og en større grad av stress. Vi ser at det er en stor risiko at lederne opplever situasjonen som så krevende som de gjør. Over lang tid kan det være grunn til å være bekymret for at de ikke lenger orker å gjøre det ekstra stykket arbeid som må til for å holde hjulene i gang i perioden.

Hjemmekontor er mer enn en god stol

I første del av pandemien var tilrettelegging av den fysiske og tekniske arbeidshverdagen viktig for å få til et godt og effektivt arbeid hjemmefra. Dette er fremdeles viktig, men kartleggingen viser at andre forhold nå i større grad skiller de som trives godt og dårligere. Den største endringen fra de tidligere kartleggingene er samarbeid, skriver Rambøll i pressemeldingen.

– Enheter som er gode til å dele informasjon og har god takhøyde og samarbeidsklima, har ansatte som trives bedre, og ikke minst – de får løst oppgavene sine mer effektivt og med bedre kvalitet. Samtidig ser ikke hyppigheten av kontakt ut til å ha en like positiv effekt som tidligere. Hyppig kontakt er viktig for oppgaveløsing, men ikke trivsel. Vi kan kanskje si at det har blitt viktigere å være god på å samarbeide, og å bruke møtepunktene man har på en god og effektiv måte.

Fortsatt hjemmekontor fremover – hva da?

Fortsatt er det mange som ser fordeler med å jobbe hjemmefra, og som ønsker seg bruk av hjemmekontor fremover. Større fleksibilitet, spart reisetid, mer effektive møter og mindre forstyrrelser er noen av grunnene disse oppgir. På den annen side er det noen langtidseffekter av hjemmekontor kartleggingen avdekker. Spesielt kritisk er det for dem som har opplevd utfordringer i hele perioden. De som har sittet hjemme i ti måneder under dårlige fysiske forhold har et stort behov for endring, ifølge Rambøll.

– I tillegg er situasjonen for dem som er avhengig av å jobbe mye med andre, eksempelvis ledere og de som jobber mye teambasert, grupper man skal være oppmerksom på. Mange av disse opplever et usunt stressnivå i hverdagen, og her er det nok i større grad viktig å se på måten man samarbeider på og om denne kan bli bedre. På lenger sikt kan man merke seg at arbeid for mange har blitt veldig operativt. Man får løst oppgavene sine, men det kan være krevende å være kreativ, og jobbe med forbedring, endring og innovasjon. Dette har ikke de samme konsekvensene på kort tid, men det er en effekt man nok vil merke på lengre tid. Det samme gjelder samarbeid på tvers, som mange virksomheter opplevde som krevende allerede før pandemien, forteller Vetle Høivang.

Ber om støtte

Mathilde Tybring-Gjedde krever nå at helseministeren kommer på banen med et pakkeforløp for muskel- og skjelettplager, som han lovte allerede i 2019.

– Det er jo noe man bevilget penger til i fjor, men jeg håper at arbeidet nå gjør at vi får den på plass. Veldig mange av de som sliter går nå til fastlege, og trenger et behandlingsforløp som er klart og koordinert. Særlig fordi vi ser at det er mange unge som sliter, sier Tybring-Gjedde til TV2.

Helseminister Bent Høie (H) reagerer på at det er mange under 30 år som oppgir å slite mest, og at det er urovekkende om det utvikler seg til varige plager. Det igjen kan føre til at de faller ut av arbeidslivet, kommenterer han til kanalen.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdom. Direktoratet er i gang med arbeidet, og pakkeforløpet skal etter planen være klart til høsten, ifølge TV2.

Her er tipsene

Auntie Solutions bistår ansattes mentale velvære på jobb, og i 2020 har selskapets omsetning nesten tredoblet seg, skriver de i en pressemelding.

– Det overrasker ikke at etterspørselen etter psykiske velvære-tjenester for bedrifter økte drastisk i år, sier leder i HR Norge, Even Bolstad.

– Mulighet for hjemmekontor har svært mye godt i seg, men kommer også med skyggesider. Ikke minst for ansattes mentale velvære. Noen sliter mer enn andre. De fleste savner det sosiale, og mange opplever å få mindre støtte, samtidig som det er vanskeligere for lederne og kollegene dine å legge merke til om du sliter, sier Bolstad.

Dette er Auntie Soulutions beste tips for mentalt velvære på hjemmekontoret:

1. Forbered arbeidsdagen. Tenk gjennom hvilke arbeidsoppgaver du skal gjøre og sett deg konkrete mål. Husk å ha alle nødvendige verktøy klare.

2. Sørg for å ha et fredelig arbeidsmiljø som motiverer deg og som lar deg konsentrere deg. Minn familiemedlemmene dine eller romkameratene dine på at du er på jobb.

3. Lær deg gode videomøte-rutiner, og krev det samme fra andre. Det vil si, skru av lyden på mikrofonen din om nødvendig, vent på tur og på forsinkelser i lyden, vær tilstede i samtalen og ikke les e-post samtidig.

4. Vær proaktiv og hold tett kontakt med teamet og lederen din. Hold dem oppdaterte på hva du jobber med, og om du sitter fast med noe. Og – husk å organisere virtuelle kaffepauser.

5. Ta pauser gjennom dagen og husk å bevege på deg eller å tilbringe noen minutter ute. Hvis du har lett for å glemme dette, kan du skru på alarm på mobilen som kan minne deg på det hver time.

6. Når du jobber hjemmefra, kan arbeids- og fritidsområdene lett blandes. Husk å legge fra deg datamaskinen og annet arbeidsrelatert utstyr når arbeidsdagen er over, og å tilbringe kvelden med noe annet.

(Kilder: Auntie Soulutions, Rambøll, TV2)

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...