NORDRE ÅSEN/TORSHOV: Vi skal tilbake til 1950. Det var som å begynne livet på nytt, da familien Olsen på 8 personer flyttet inn i en splitter ny leilighet på Nordre Åsen.

– De 64 kvadratmeterne fremsto som en gigantisk ballsal for oss som kom fra en nedslitt og knøttliten leilighet med to rom på Grünerløkka. Men viktigst for meg var beliggenheten bare noen få meter fra Skeidbanen. Den ble mitt ankerfeste – og har vært det siden, sier Jan Erik Olsen. I klubben kalles han bare «Puskas».

– Mor var fantastisk, men vi var 6 unger som kappes om oppmerksomheten hennes og de få midlene vi disponerte. Fotballbanen og kameratskapene jeg knyttet der ble min uerstattelige oase. Og det er denne følelsen jeg så gjerne vil gi videre til alle barn og unge som trenger det, forklarer «Puskas» Olsen.

På Torshov sto arbeideridretten sterkt – også etter idrettsforliket der de to nasjonale idrettsforbundene slo seg sammen til Norges Idrettsforbund etter krigen, i 1945.

– Fatter'n insisterte på at jeg skulle melde meg inn i Spartacus, men jeg ville bli Skeid-gutt. Og slik ble det, sier Knut «Kula» Jensen.

Sammen med Petter Hjerpseth gjør de tre en frivillig innsats det stråler respekt av. Og de ønsker andre som vil bidra hjertelig velkommen. Hver onsdag året rundt er det dugnadsdag i klubben, og det er bare å møte opp. Enten du vil drikke en kopp kaffe sammen med andre, eller å jobbe fysisk.

Gressbanen ønsker velkommen

Det er vår, fuglene kvitrer og gresset blir grønt. Da er det tid for å ta i bruk den gamle ærverdige gressbanen på Nordre Åsen. I porten for å ønske velkommen står «Kula» og «Petter'n» ofte sammen med Håkon Sjømoen og flere andre.

– «Velkommen til fotball» er først og fremst lek og glede sammen med andre barn i 5 – 7 årsalderen. Lagfølelsen med fotballen er hjelpemiddelet. Vi møtes en gang i uken, og på det meste har det vært 420 deltakere, sier Petter Hjerpseth.

Dette er en oppgave han meldte seg som frivillig til i 1990. Da hadde Knut allerede holdt på med Skeidhuset, med anlegget og som materialforvalter for A-laget siden 1980. Alt dette som frivillig ved siden av jobben i kommunens vann og avløpsverk. I 1997 meldte han overgang til «Velkommen til fotball».

Knut Jensen (t.v.) og Petter Hjerpseth er tydelig stolte av Lovisaprisen som Skeid fikk for klubbens rolle innen aktivisering og inkludering av lokale barn og unge i 2016. Foto: Torger Bjørnstad

Meningsfylt på flere måter

Som lønn for det frivillige arbeidet ser de glade barn som trener og kappes om å bli fotballens største stjerner raskest mulig – selvfølgelig sett ut fra barnas eget verdensbilde.

– Men en annen ting som motiverer like sterkt er at vi kommer tett på foreldre som trenger støtte fordi de sliter. Særlig kan det være enslige mødre med hele forsørgeransvaret, sier Knut «Kula» Jensen.

– Den økonomiske situasjonen er ikke like lett for alle, så noen snur og er på vei hjem fra oss når de hører at alt har en pris – også «Velkommen til fotball», legger Petter Hjerpseth til.

Men det praktiseres fleksibilitet, og i Skeid er det storsinnet rom for å finne løsninger. Ingen barn skal behøve å måtte trekke seg fordi familien ikke har råd. Både NAV og bydelen gir støtte slik at klubben kan opprettholde den fleksibiliteten.

– Nesten litt synd å si det, men fattigdom finnes fortsatt i vårt nedslagsfelt. Det ser vi helt tydelig. Da er det godt å kunne hjelpe. Fotball-lek skal være ett fristed for alle, sier det to.

Mat til 300 unger

Om sommeren er det fotballskole på Nordre Åsen de første ukene etter at skoleferien begynner – og de siste ukene før starten på et nytt skoleår.

– Vi gleder oss til hver dag, sier «Kula» og «Puskas». De to har, sammen med Steinar Møyen», påtatt seg hovmester-oppdraget.

Det går med 200 brød på en uke, og de er i gang fra klokken 09 om morgenen for å få alt på plass for lunsjen for opp til 300 barn og unge.

– Når alle er på plass og klare for mat, blåser jeg i fløyta. Da blir de musestille, for alle gleder seg til det som venter. Et felles SA-SA-SA rop. Først lavt, lavt så høyere og høyere til taket letter ...

Før dagens måltid, leder Jan Erik Olsen alle de sultne ungdommene i det «verdenskjente» SA-SA-SA ropet. Først lavt, lavt så høyere og høyere til taket letter ... Foto: Torger Bjørnstad

Sammen flere ganger i uken

Hva er det som driver disse tre, og tusenvis av andre, som stiller sin entusiasme til disposisjon for å hjelpe andre?

– Lønninga er å få lov å være en kul type sammen med unga. Selv om jeg er sliten når jeg går hjem, er jeg alltid lett til fots, for innsatsen gir meg så mye tilbake. Uten Skeid hadde det vært vanskeligere. Klubben er som et fundament for meg. Jeg har drevet med dette i mange år, og har ingen planer om å gi meg, sier Puskas.

– Barn og unge skal gjennom en jungel på vei inn i voksenlivet. Det gjelder å ikke havne i grøfta. Det er kanskje det viktigste vi hjelper med. Hit er alle velkomne, sier «Petter'n»

– Det har selvfølgelig både vært plusser og minuser i livet, men jeg har alltid hatt klubben i bakkant. Hit kan jeg alltid komme. Den er mitt sikkerhetsnettverk, svarer «Kula».

– Dessuten er vi med å utjevne forskjellene i områdene her. Noen kommer med det flotteste utstyret, mens andre får både T-skjorte og fotball gratis av oss, fordi pengene ikke strekker til. Men ute på det grønne gresset er tilbudet det samme og alle er like viktige, legger han til, før han trekker frem en spesiell hendelse:

Knut «Kula» hadde på seg Skeid-jakken da han var på REMA rett nedenfor Nordre Åsen for å handle, da en godt voksen dame kom bort ham.

– Er du i Skeid ennå? Jeg husker deg godt, fra den gang jeg kom med gutta mine til «Velkommen til fotball». Det er 16 år siden. Tilbudet var så trygt og godt, sa hun.

Det varmet – og kommer til å gjøre det i lang tid.

– I lang tid, gjentar han, med både alvor og glede i blikket!

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Frivillighet beriker livet

Barna leser – de frivillige eldre lytter

«Sånn gjør vi det i Skeid»