ANNONSE
ANNONSE
Sagene Avis

Førerhunden Rufus har gjort livet til Isabel mye enklere:

Men ser du ham ute på tur? Da er det noe veldig viktig du må vite

Onsdag 28. april er førerhundens dag. Vet du hva du skal gjøre om du møter på en førerhund? Foto: Janina Lauritsen

Førerhunden Rufus elsker folk! Han vil aller helst løpe rundt uten sele, slik at han kan få hilse på deg og spise ting han ikke skal. Men det er viktig å huske på at han faktisk er på jobb når den hvite selen er på.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 28.04.2021 kl 15:55

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

SAGENE: Hvert år på den siste onsdagen i april er det førerhundens dag. Dagen benyttes til å sette fokus på et aktuelt tema og i år har Norges Blindeforbund valgt «trygghet i trafikken».

Det er mange synshemmede som sliter med frykt for å bli smittet av korona. Ved trengsel på fortau og gangveier, skal det lite til for å havne i ubehagelige situasjoner for en med nedsatt syn.

Sagene-beboer Isabel Engan ønsker å bruke denne dagen til å opplyse folk om hvordan de kan tilrettelegge for de svaksynte og førerhundene.

– For eksempel ved at man ser seg for når man er ute og går, lar oss få gå langs venstre kant og ikke søker øyekontakt med hundene, sier hun til Sagene Avis, sammen med førerhunden Rufus.

Ikke enkelt å finne veien forbi alle sparkesyklene

Ifølge Engan varierer det veldig om folk lar førerhunden være i fred eller ikke. Det er mange som prøver å få øyekontakt med Rufus.

ANNONSE

– Da merker jeg at han blir mer ufokusert. Jeg skjønner jo det, hvis det kommer noe mer fristende i veien. Og jeg skjønner at folk vil ha kontakt, siden de syns han er søt. Men det er ganske forstyrrende når han er på jobb. Det virker som om folk glemmer at når den hvite selen er på, betyr det at han ikke skal forstyrres.

Engan føler det viktigste med årets tema «trygghet i trafikken», er å holde avstand. Selv om det er mange folk på fortauet, er førerhundene opplært til å gå på venstre side.

– Da er det viktig at vi får muligheten til å gjøre det. Og her i Oslo er det mye fokus på sparkesyklene som lager unødvendige hindringer for oss. Jeg er egentlig veldig fan av sparkesykler, men jeg skulle ønske de kunne være mer oversiktlig og strategisk plassert, og ikke bare stå tilfeldig rundt omkring. Det gjør at allerede smale passasjer blir vanskelige å komme gjennom. Selv om førerhunden er lært opp til å gå rundt alle hindringer, er det ikke alltid så enkelt å finne den veien om det står fire-fem sparkesykler der, uten å havne i gata. Det er det som ligger i det for min egen del.

– Har du vært involvert i noen ulykker eller nesten-ulykker?

– Senest i går. Vi gikk nedover langs Akerselva, og da kom det en syklist som syklet veldig stille og bare så vidt unngikk å kjøre på Rufus. Det virket ikke som om vedkommende fulgte med. Det var tilfeldigvis noen som ropte «oi, det kommer en sykkel», slik at jeg fikk dratt Rufus inn. Det kunne gått ganske ille.

ANNONSE

Isabel har også blitt påkjørt av en sparkesykkel, heldigvis ble hun bare truffet i foten.

– Jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg kunne holdt nødvendig avstand og vist hensyn i trafikken, men det er jo tidvis litt utfordrende. Det virker noen ganger som om folk er i sin egen boble.

– Det er mange hjelpsomme folk der ute

Det er også alltid spennende å skulle krysse lyskryss uten lyd. Det er veldig mange som tror en førerhund ser farger, sier Engan. Flere ganger har folk ropt «nå går hunden din på rødt!»

– Cluet er at han bare går på kommando, så om vi går på rødt lys er det min feil.

Onsdag 28. april er førerhundens dag. Vet du hva du skal gjøre om du møter på en førerhund? Foto: Janina Lauritsen

ANNONSE

– Savner du lyd i flere lyskryss? Det er kanskje ikke sånn alle tenker over?

– Krysset i Treschows gate, der er det noen ganger lyd og noen ganger ikke. Det er gjerne sånn at hvis det først er lyd i et lyskryss, så virker det ikke alltid. Ellers er lyden for lav.

Engan syns det er viktig å påpeke at det finnes mange hjelpsomme folk der ute. Men noen blir nok litt usikre på hvordan de skal henvende seg.

– Da er det viktig for meg at de henvender seg til meg og ikke til hunden. Noen ganger når vi skal krysse og det ikke er lyd, pleier jeg å høre etter når andre går. Noen ganger kan folk se at jeg ser litt lost ut og da sier de «nå er det grønt!» Det er veldig god hjelp.

– Jeg får oppleve litt av friheten seende tar for gitt

Engan har hatt Rufus siden september 2019. Han er hennes første førerhund, og han har hatt alt å si for at hun skal kunne ha en god hverdag. Rufus har vært med på å gjøre terskelen for å være sosial mye lavere, og han har hjulpet Engan til å komme seg mye mer rundt når hun selv vil – og ikke når andre har tid til å hjelpe henne.

ANNONSE

– Han har også vært veldig viktig i koronaen, han har gjort at jeg må komme meg ut. Samtidig som det er veldig mye selskap i ham. Men jeg tror det viktigste er at jeg føler jeg får oppleve litt mer av den friheten som seende tar for gitt. Jeg kan gå på butikken og kjøpe meg en is. Vi har sånne små mestringsøyeblikk nesten hver dag.

Etter at at hundene er godkjent og levert til eier, begynner den aller viktigste delen av opplæringen. Da begynner treningen for ekvipasjen.

– Jeg pleier å si at vi aldri blir utlært. Da vi møttes på førerhundskolen var vi sammen i tre uker på samtreningskurs, og da skulle vi lære å jobbe sammen. Da skulle han lære seg at det er mine kommandoer han skal høre på.

– Er han veldig annerledes når han ikke er på jobb?

– Han elsker folk! Han har mest lyst til at jeg skal ta av ham selen slik at han kan få hilse på deg. Men han vet veldig godt når han er på jobb og ikke. Når jeg tar av ham selen er han som en hvilken som helst annen hund, løper rundt og spiser ting han ikke skal. Når jeg tar på ham selen sier jeg «nå skal vi på jobb!» Jeg vet han kjenner igjen ord, så når jeg tar av selen sier jeg «fri». Da vet han at han kan være bare hund. Men det samme gjelder med folk som vil oppsøke her også, man skal alltid spørre – uansett.

Engan har en viktig oppfordring til alle som møter dem ute og har lyst til å hjelpe:

– Fortsett å spørre om vi trenger hjelp! Men spør meg og overse hunden. Eller hva sier du, Rampus? sier hun og bøyer seg ned til Rufus, som ser ut til å ta oppdraget veldig seriøst.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE