ANNONSE
ANNONSE
Sagene Avis
Seksjonsheader

Ti år siden 22. juli:

«Vi skal rope høyt!»

Mer enn ett hundre tusen mennesker tok til gatene i Oslo 25. juli 2011 for å vise støtte og omsorg for de omkomne etter bomben i regjeringskvartalet og i massakren på Utøya. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix

MENINGER: Jeg er redd for at vi igjen kommer til å få drap. Hatefulle drap. Barn som blir drept fordi de er annerledes. Eller fordi de tror på et mangfoldig samfunn.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

I dag er det 10 år siden 77 mennesker ble brutalt drept i regjeringskvartalet og på Utøya. 69 barn og unge ble massakrert på en øy fordi de hadde en drøm om et bedre samfunn uten hat. I år er det også tyve år siden en uskyldig ung gutt ble brutalt knivdrept på Holmlia i Oslo, fordi han «så annerledes ut».

Ofte så spør jeg meg selv om vi bør være redde for om hatet igjen vinner, mens vi går rundt med blomster i hand og med håp om at kjærligheten er større enn hatet?

For vi som nasjon, vi lovet de som ble drept at vi skulle ta et oppgjør, si i fra og ikke la hatet vinne. Hva har du gjort? Har jeg gjort nok?!

Jørgen Foss (Ap). Foto: Janina Lauritsen

Benjamin var en livsglad 15-åring som gikk i 10. klasse på Holmlia skole. Han var en sosial gutt som elsket å være med venner og var ofte midtpunktet i flokken. Han var glad i å drive med idrett og hørte ofte på favorittlåten Yesterday av The Beatels, men så var det en ting til. Faren til Benjamin var fra Ghana. At Benjamin hadde en mørkere hudfarge enn det som er vanlig i Norge, var altså nok til at han ble drept av to nynazister denne januarkvelden for 20 år siden.

ANNONSE

Ti år senere reiser flere hundre barn og unge på det som blir kalt for sommerens vakreste eventyr. De har gledet seg lenge. Noen har gledet seg helt siden de var der for ett år siden. Der skal de møte andre sosialdemokrater fra andre steder i landet.

Det skal være speed-dating, foredrag, fotballturnering og de skal få møte selve landsmoderen; Gro Harlem Brundtland. Kanskje skal de møte sommerflørten fra i fjor og gå en tur på kjærlighetsstien?

Men den 22. juli blir øya som assosieres med kamp og felleskap omgjort til et helvete på jord.

En høyreekstrem terrorist utkledd som politi kommer seg over til øya og dreper 69 barn og unge og sårer hundretalls. Dette etter å ha drept åtte mennesker og sprengt regjeringskvartalet i fillebiter.

De blir drept fordi massemorderen ville straffe Arbeiderpartiet for å ha bidratt til at mennesker med ulik opprinnelse, kultur og religion hadde fått komme til Norge.

ANNONSE

De ble drept fordi de trodde på et mangfoldig samfunn hvor folk av ulikt opphav, religion, seksualitet og funksjonsevne har plass.

Etter begge disse forferdelige hendelsene har vi nordmenn tatt ut til gatene. Ikke med våpen i hånd, eller rop om henrettelse av drapsmenn. Vi har gått ut med fakler og roser. Vi har hørt rådshusklokkene spille Yesterday og Vårt lille land. Vi har ropt ut om kjærlighet og felleskap. Vi har sagt at vi aldri må glemme. Men hjelper det med roser og rådhusklokker, når hatet hos enkelte tar overhånd? Og hva er egentlig hatet? Er det redsel for annerledeshet? Kunnskapsmangel? Opplevelse av at samfunnet ikke er der for deg?

Jeg er redd for at vi igjen kommer til å få drap. Hatefulle drap. Barn som blir drept fordi de er annerledes. Eller fordi de tror på et mangfoldig samfunn.

Jeg mener at vi trenger et samfunn som står mye sterke sammen mot hatet. Vi kan ikke ha politikere som skygger banen, eller lar hatet yngle. Vi må gi samfunnet kunnskap og makta til å slå ned hatet og gi de redselsfulle haterne de ordene, og våpnene som kjærligheten har sendt oss.

For vi skal kanskje synge Barn av regnbuen, gå med roser og fakler og la rådhusklokkene spille Yesterday. For vi skal aldri glemme. Men det holder ikke alene.

ANNONSE

Vi kan ikke la hatet få grobunn i vårt samfunn. Det er ugress vi må ta opp med rota med en gang. Dessverre er jeg redd for at vi har latt ugresset gro og til dels gjødslet det med å sitte stille.

I dag klokken 19.00 håper jeg at du stopper opp, sammen med resten av Oslo. Bruk minuttene til å planlegg hvordan du kan bidra til et rausere, mangfoldig og inkluderende samfunn uten hat.

Jeg lover å leve med grønne fingre i bedet, ha Yesterday på Spotify og dyrke roser resten av mitt liv.

I vårt rause blomsterbed på Sagene er det ikke plass til hatet.

ANNONSE

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE