– «Christ-mas» på Sagene snart over for i år!

JULEMASET: – Stadig flere engasjerer seg i kampen mot «juleuvesenet.» Og det er bra at folk engasjerer seg og protesterer mot den overdrevne feiringen som for mange begynner i oktober, skriver Knut Sand Bakken. Foto: Privat

KOMMENTAR: «Allerede i oktober havner kataloger med de gode tilbud i postkassen. Og ribbe og lutefisk blir det nok av før advent begynner. Når kirkeklokkene ringer julen inn, orker vi ikke mer. Vi har spist og drukket nok! Vi har tatt jula på forskudd!»

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 21.12.2018 kl 09:35

Noen klokker har ringt, noen lys er tent, ellers har intet hendt!

I dags- og ukepressen kommer det frem at folk er glad i jula, også i vår flerkulturelle bydel. Men jul er så mangt. Det er travle desemberdager, julebord (for dem som har råd til det) og julehandel som handelsnæringen er helt avhengig av. Men desember er noe mer enn dansen rundt gullkalven. Folk betaler gjerne flere hundre kroner for å gå på advent- og julekonsert. Artistene har fylt Sagene kirke i flere uker og tilhørerne får høre om Josef, Maria og det lille barnet i krybben. Mange synger til og med de gamle, kjære julesangene. For desember gjør noe med oss. Vi minnes barndommens jul, tradisjonene og alle forventningene.

Og når vi i forbindelse med høytiden blir spurt om hva som betyr mest for oss, blir vi ofte litt forlegne. Vi vet ikke riktig hva vi skal svare. Alt vi har nevnt er av betydning og er vevd sammen i vår jul. Derfor ønsker vi ikke noe svar. Vi vil at jul skal være jul, men legger forskjellig innhold i feiringen.

Advent og julehøytiden åpner opp. Desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører hos oss. Og denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om, selv om det i de senere årene for enkelte kjendiser har blitt nærmest obligatorisk å fortelle om den religiøse dimensjon i livet.

«Den fyrste gong hu skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel'n og ei krybbe og ei ku.» Alf Prøysen fanger her inn julen. Midt på himmelen står stjernen som et brokar for himmelbroen ned til huset hennar jordmor-Matja. Lysbroen fra himmelen til ei krybbe og ei ku. Når vi hører denne og andre julesanger på storsenteret som skal legge forholdene til rette for den riktige julestemning, er det ikke mange som stopper opp og reflekterer over julen. Vi er mer opptatt av julegavene vi skal kjøpe.

Det har også i år kommet fram at kirken har mistet taket på julen. Handelsstanden har overtatt. Allerede i oktober havner kataloger med de gode tilbud i postkassen. Og ribbe og lutefisk blir det nok av før advent begynner. Og festlighetene fortsetter i ukene fram til jul. Når kirkeklokkene ringer julen inn, orker vi ikke mer. Vi har spist og drukket nok! Vi har tatt jula på forskudd!

Stadig flere engasjerer seg i kampen mot «juleuvesenet.» Og det er bra at folk engasjerer seg og protesterer mot den overdrevne feiringen som for mange begynner i oktober...

Men selv om desember er full av motsetninger åpner advent og julehøytiden opp. For desember rører ved noe av det dypeste i oss og lar på mange måter jul være jul. Vi får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører. Det er viktig å gi plass til alt desember rommer, glede og forventning, jubel og glede, men også anger og sorg. For vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. Men de gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet vi må leve med, også i årets siste måned!

Det er derfor viktig ikke å gi noe godt svar på hva som er den riktige måten å feire jul på. For da blir vi fort moraliserende. Og dårlig samvittighet har vi nok av ellers.

Jeg møter stadig mennesker som opplever at folkekirken er fjern. Den angår ikke deres liv. Men ca 1 million nordmenn går i kirken i desember, ca 10 prosent på julaften... Det må være en stor utfordring for kirken å ta de besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor. Prestene må snakke et språk folk forstår. Det gjør vi ikke alltid, heller ikke i jula.

Kanskje bør talerne åpne opp for undring og tilbedelse? De må gi oss lov til å være desemberreligiøse! Og fordi Gud kommer til oss som et hjelpeløst barn, kan vi midt i vår verdslighet si som russerne når de ønsker hverandre god jul: «Til lykke med fødselen!»

DEBATT, MENINGER ELLER HAR DU NOE ANNET PÅ HJERTET? Send til meninger@sageneavis.no!

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...