«Det store enkeranet»

Ved bruk av fremtidsfullmakt er det mulig å gardere seg mot fremtidige ran fra det offentliges side, skriver Leif Drillestad. Foto: Pixabay/illustrasjonsfoto

KRONIKK: Hvert år ranes eldre med langtidsplass på sykehjem for betydelige beløp. Eldreranerne er kommune og stat.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Et stort antall eldre på kommunale sykehjem har fått oppnevnt verge som følge av aldersdemens. Det er grunn til å tro at andelen som sitter i uskifte (med arv etter ektefelle) er betydelig.

Uskifte går ut på at arveoppgjøret etter den avdøde ektefellen utsettes til også den siste ektefellen er død. Hensikten er å unngå at gjenlevende ektefelle må selge felles bolig mv. eller oppta lån for å betale ut arvingene.

En aldersdement med langtidsplass på sykehjem vil ikke lenger ha nytte av uskifteordningen. For en beboer på institusjon er nødvendigvis behovet for midler til forbruk og uforutsette hendelser beskjedent.

Arveforskudd

Muligheten for å utdele arveforskudd til barna er begrenset av vergemålslovens regler. Lovens § 41 krever "særlige forhold", hvilket praktiseres strengt av landets fylkesmenn.

Leif Drillestad. Foto: Privat

Utdeling av arven etter førstavdøde

Annerledes er det med skifte/utdeling av arven etter ektefellen som døde først (skifte av et uskiftebo). Her gjelder ikke vilkåret om "særlige forhold".

Enkelte fylkesmenn synes å mene at de har kompetanse til å avgjøre også dette spørsmålet. Det gis uttrykk for at det må være i gjenlevende ektefelles interesse at uskifteboet skiftes. Dette er det lett å gi sin tilslutning til. Men, det er ikke like enkelt å være enig i uttalelser som at det kun i et mindre antall saker vil være aktuelt å gjennomføre et skifte.

Hva er i den vergetrengendes interesse?

Når bolig mv. er solgt, vil eiendelene i uskifteboet gjerne være plassert på rentebærende konto.

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. gir kommunene adgang til å kreve en egenandel på 85 % av en beboers pensjon, renter og utbytte.

I dag ligger prisstigningen omkring 3 %. I beste fall tilbyr de største bankene 1 % rente på høyrentekonto. For hver million under fylkesmannens forvaltning blir årlig avkastning 10.000 kroner. Fratrukket skatt (23 %) står kr 7.700 til disposisjon for kommunen som tar kr 6.545. I tillegg belastes formuesskatt med kr 8.500.

Det gir seg selv at arven etter ektefellen som døde først forringes år for år under institusjonsoppholdet.

Når poenget med uskifteordningen ikke lenger et til stede, er det ingen grunn til å tro at den gjenlevende aldersdemente ektefellen ville ha prioritert kommune og stat fremfor egne barn.

Arven etter ektefellen som døde først forringes år for år under institusjonsoppholdet. Foto: Pixabay/illustrasjonsfoto

Hvordan stoppe ranerne?

Barna bør kontakte fylkesmannen og be om skifte av uskifteboet.

I normaltilfellet er førstavdødes andel halvparten av midlene under fylkesmannens forvaltning. Barna vil motta tre fjerdedeler og gjenlevende ektefelle en fjerdedel av arven etter førstavdøde.

I saker der vilkåret om "særlige forhold" for arveforskudd fra gjenlevendes andel av uskifteboet er oppfylt for et eller flere av barna, bør en først sluttføre prosessen med arveforskudd før en ber om skifte.

Ved mottak av henvendelser som gjelder arveforskudd, der det kan være tvil om vilkåret om "særlige forhold" er oppfylt, bør vergemålsavdelingene hos fylkesmennene informere om alternativet med utdeling av arv etter førstavdøde (skifte av uskifteboet).

I saker om arveforskudd angir Statens Sivilrettsforvaltning (som veileder fylkesmennene) at den vergetrengende ikke bør sitte igjen med mindre enn kr. 500.000 i likvide plasseringer. Det er gode grunner for at samme vilkår bør gjelde ved skifte av uskifteboer, men i mange tilfeller vil vilkåret være oppfylt også etter at barna har mottatt arven etter ektefellen som døde først.

En ny arvelov er underveis. I forarbeidene til ny lov foreslås en endring i vergemålsloven som innebærer at fylkesmannen må samtykke til utdeling av arv etter førstavdøde (skifte av uskifteboet). Hva som kreves for et samtykke er ikke klart. Det kan være et poeng å sette i gang prosessen før et nytt lovverk trer i kraft.

Ranssikring

Stikkordet er fremtidsfullmakt.

Ved bruk av fremtidsfullmakt er det mulig å gardere seg mot fremtidige ran fra det offentliges side. En fremtidsfullmakt opprettes gjerne med sikte på tilfeller der en grunnet demens eller andre årsaker ikke er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. I fullmakten gis det instrukser om hva som skal skje med midler i uskifte mv. dersom en slik situasjon oppstår.

Tillegg

Hva skjer så om man ikke blir dement, men får et lengre opphold på sykehjem?

Den økonomiske belastningen i form av egenbetaling til kommunen mv. blir den samme, men gjenlevende ektefelle vil selv kunne ta beslutninger om arveforskudd og/eller skifte av uskifteboet uten å gå veien om fylkesmannen. Om oppholdet blir permanent og bolig mv. er solgt, slik at behovet for uskifteordningen ikke lenger er til stede, kan tiden være kommet for å vurdere utdeling av arven etter den avdøde ektefellen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...