I et møte jeg hadde i høst, var det en som sa til meg at pandemien gjorde at hun følte seg mer inkludert. Nå kunne hun lett delta på møter som alle andre, fordi møtene foregår på nett. Funksjonsnedsettelse, problemer med transport eller mangel på universell utforming var ikke lenger et hinder: «Nå sitter jo alle hjemme og må delta derfra».

For mange personer med funksjonsnedsettelse har fått et dårligere tilbud fra kommunen under pandemien, på grunn av smittevern og mangel på folk. Jeg trodde det var det vi skulle snakke om i møtet, men her viste det seg altså at noen satt og følte seg mer likeverdig fordi samfunnet er annerledes.

Det fikk meg til å tenke på hvor langt vi har igjen, og hvordan likestilling mellom personer med og uten funksjonsnedsettelser er en sentral del av frihetskampen for personer med funksjonsnedsettelser. Det er for langt mellom de formelle rettigheter folk har, og de reelle mulighetene til frihet folk opplever i livene sine. Når samfunnet ikke er nok tilrettelagt for deg, er friheten innskrenket.

Gjør din plikt, krev din rett, heter det i Arbeiderbevegelsen. Altfor mange mennesker med funksjonsnedsettelser står utenfor arbeidslivet selv om de vil og kan gjøre sin plikt: Bidra til samfunnet ved å jobbe og stille opp for andre. En del handler om holdninger og vilje hos arbeidsgivere, men vi må også ta politiske grep for å sikre god tilrettelegging og tiltak for å hjelpe mennesker ut i jobb. Vi trenger et trygt og anstendig arbeidsliv med skikkelige rettigheter for arbeidstakerne og vi trenger en velferdsstat som stiller opp for de som trenger det.

Alle skal ha like muligheter i byen vår, uavhengig av hvem man er. Det kommer ikke av seg selv. Arbeiderpartiet, MDG og SV har økt satsingen på universell utforming, vi tilrettelegger for at flere personer med funksjonsnedsettelser kan få jobb i kommunen og vi jobber for at det skal være et godt nok tjenestetilbud til at alle kan leve frie liv.

I dag er det Verdensdagen for personer med funksjonsnedsettelser. Jeg stolt av å kunne si at byrådet i Oslo legger FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser til grunn for vårt arbeid, men den forplikter. Vi har langt igjen før Oslo er en by der de med og uten funksjonsnedsettelser er likestilte. Likestillingskampen fortsetter, til det er like lett for alle å delta på møter, si sin mening og påvirke sitt eget og andres liv.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!