Dagen i dag er en feiring av bursdagen til Norge. Vi feirer 17. mai fordi det var den dagen Grunnloven ble vedtatt av det første Stortinget. Og det var ikke en hvilken som helst grunnlov.
Den ble vedtatt i en tid da Norge var et fattig og lite utviklet land. Vi lå helt i utkanten av Europa og man skulle tro at tanker og idéer som oppsto der ute ikke så lett fant veien til Norge. Men Grunnloven viser at det ikke er riktig. Vår Grunnlov er inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen. Da den ble vedtatt var den Europas mest radikale, demokratiske og liberale konstitusjon.
Likevel er det grunn til å minne om at Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll i 1814 inneholdt en del bestemmelser som vi i dag ikke ser på som hverken demokratiske eller liberale. I den opprinnelige Grunnloven står det for eksempel at jøder ikke har adgang til landet. Stemmeretten er ikke alminnelig, det er bare de som eier jord eller har formue som har stemmerett og kvinner hadde selvsagt ikke stemmerett. Heldigvis er disse og andre uheldige formuleringer senere endret.
Vi skal være stolte av vår Grunnlov som gir oss grunnleggende rettigheter. Og Grunnloven sikrer at vi kan leve i et demokrati og har bidratt til at vi lever i et fantastisk land, kanskje den beste plassen i hele verden. Grunnloven omhandler frihet for hver enkelt av oss: Det betyr at i Norge har vi frihet til å ha den gudstroen vi vil – frihet til å si det vi mener – frihet til å gjøre egne valg etter egne vurderinger – frihet til å være oss sjøl.
Vi er i verdenssammenheng blitt trukket ut til å være de privilegerte, både sosialt, politisk og økonomisk.
Men setter vi nok pris på det? Eller tar vi det som en selvfølge? Synes vi rett og slett at den promillen av jordas befolkning vi er, skal ha det uforståelig mye bedre enn alle andre? At sånn bør det være. Det er rettferdig. «Fordi vi fortjener det!»
Vi er altså så heldige å leve i et demokrati. Tar vi vare på denne friheten, dette privilegiet i en verden hvor dette ikke er en selvfølge? Eller bare pynter vi oss med det?
Ved siste kommunevalg var det bare omtrent halvparten av oss som stemte. Demokratiet har da for mange blitt noe vi har, som vi ikke behøver å kjempe for å beholde. Det er ikke en god måte å vise kjærlighet til fedrelandet på. Det er ikke en god måte å si at vi bryr oss om det på. Det vi kaller demokrati er blitt en selvfølge, noe vi smykker oss med. Det er blitt et ord uten innhold. Det er blitt noe en har, noe en ikke behøver å gjøre noe som helst for å beholde.
Skal dagens feiring gi oss innhold, må vi vite at vi deltar i utformingen av den hverdagen vi lever i. Vi må bygge videre på det menneskene foran oss har kjempet for, formet og drømt om. De har gitt oss et byggverk som er sterkt, innholdsrikt og gjennomtenkt. Noen har ofret mye for å gi oss denne arven. Vår oppgave er å arbeide videre med det som er gitt oss i gave, gjøre byggverket enda sterkere, innholdet enda mer fargerikt. Og vi må delta i det arbeidet, alle sammen. Og det viktigste vi kan gjøre er å se hverandre, respektere hverandre, ta vare på hverandre. Gjør vi det blir feiringer som i dag fortjente, vesentlige og gode. Skal vi lykkes med vårt demokrati må vi alle delta og min oppfordring i dag til dere er at dere benytter stemmeretten ved neste valg.
Jeg er stolt av å være leder for bydelsutvalget i bydel Sagene. Her har vi «stå på-vilje» og samarbeidsevne, stolthet og raushet, humor og samhold - og evne til å vise både sorg og glede. Vi har det som skal til for å skape et levedyktig samfunn midt i byen vår.
Én ting er brennsikkert: Det er vi sjøl som skaper samfunnet vi bor i, og former hverdagen vi lever i. Derfor må vi bygge videre på det våre forgjengere har utført - og drømt om. Og vi må alle sammen delta i dette arbeidet. Vi må vise evne og vilje til samarbeid – evne og vilje til å se hverandre - til å respektere hverandre, og til å ta vare på hverandre. Dugnad og frivillig arbeid er «limet» i et samfunn. Det er det som gir oss mulighet til å bli kjent med andre mennesker og skape oss et sosial nettverk. Det skal ikke frita det offentlige fra sine oppgaver – men det skal gi fellesskap og samhold - det gir nye venner og mye glede.
Andre land feirer sine nasjonaldager med militærparader. Vi feirer vår nasjonaldag med barnetog. Og det sier kanskje veldig mye om vårt land. Mens andre land bruker stridsvogner og soldater til å vise sin styrke, bruker vi våre barn. Vi viser vår styrke gjennom å vise fram våre barn. Barna som er vår fremtid.
Og 17. mai har alltid vært barnas dag. Jeg husker godt den sitrende spenningen det var å våkne om morgenen 17. mai da jeg var barn. Det var alltid nye klær og sko, flagget var nystrøket. Det lå en ekstra spenning i lufta og alle som var ute var pyntet og fine. Barnetoget kunne være veldig langt og små føtter kunne bli slitne, men det var spennende og morsomt. Og det var alltid gøy å passere slottet med hele kongefamilien på balkongen. Jeg håper at alle barna vil få en flott 17. mai.
Gratulerer så mye med dagen!
Helge Stoltenberg, bydelsutvalgsleder (Ap)
