«I eplehagen på Torshaug må det også gjøres valg»
Kommentar: Anne Wodstrup
KOMMENTAR: I eplehagen på Torshaug må det også gjøres valg: Hvilke urbane økosystemtjenester vi vil satse på? Hvis biologisk mangfold er den viktigste tjenesten eplehagen skal gi oss, må vi la trærne få stå i fred, skriver Anne Woodstrup i Urba.
Publisert: 19.11.2020 kl 11:23
Sist oppdatert: 19.11.2020 kl 12:06
Når nye boligområder planlegges, starter man gjerne arbeidet med å kartlegge stedets kvaliteter. Alle tomter byr på muligheter og utfordringer. En plansak starter alltid med kartlegging av fakta. Når vi kjenner et områdes karakter og potensial kan vi gjøre gode valg. Torshaug har potensial til å bli et grønt urbant bo-område der kulturarv og store trær gir stedet identitet.
I sommer har Stiftelsen Biofokus på vegne av Bymiljøetaten i Oslo utført en kartlegging av naturtyper på Torshaug. De fant ti forskjellige steder der det er potensial for eller finnes interessant biologisk mangfold. Naturtypene de merket av i kartet var store edelløvtrær av alm og spisslønn, samt epletrærne på Torshaug. Gamle, døde og hule trær i eplehagen gir god grobunn for insekter, vekster og biologisk mangfold. Det ble ikke funnet noen rødlistede arter.
Hele rapporten kan du lese her (ekstern link)
Dro på befaring
For å lære mer om naturtypene på Torshaug dro hele planleggingsteamet på befaring på tomta. Biolog og økolog fra Biofokus møtte arborist, arkitekter, rådgiver på kulturarv og planleggere for å diskutere funn og muligheter i nye løsninger.
By-naturen kan by på spennende naturtyper, eller økosystemer som det også kalles. Økosystemene som kartlegges kan tilby mange forskjellige tjenester. I forbindelse med prosjektet Framtidens byer, som Oslo var med på i 2014, ble det funnet fram til 19 verdifulle urbane økosystemtjenester som de store trærne i byen kan levere; pollinering og frøspredning, vannhåndtering, motvirke erosjon, lokal klimaregulering, rensing av vann, rensing av jord, rensing av luft, CO2-opptak og lagring, støyreduksjon, matproduksjon, kunst/leketøy, friskt vann, rekreasjon/mental og fysisk helse, estetikk, turisme, utdanning og kognitiv utvikling, stedsidentitet og kulturarv, i tillegg til habitat for truede arter og biologisk mangfold.
I planleggingen av nye urbane bo-områder må vi vurdere det lokale potensialet de store trærne representerer. Hvert tre, eller område med trær, har sitt eget potensial. Ofte kan store trær levere flere av disse tjenestene samtidig. Noen ganger velger vi bort noen tjenester, til fordel for andre.
Epler i pose og sekk
I eplehagen på Torshaug må det også gjøres valg: Hvilke urbane økosystemtjenester vi vil satse på? Hvis biologisk mangfold er den viktigste tjenesten eplehagen skal gi oss, må vi la trærne få stå i fred. Det er de hule trærne, med døde grener og råte i veden som gir best grobunn for biologisk mangfold. Biofokus beskriver dette i sin rapport. Når døde trær faller, skal de helst få ligge på bakken der de falt. Hvis det ikke går, kan grener og stammer samles på et sollyst sted som livsgrunnlag for biologisk mangfold.
Eplehagen kan også levere andre økosystemtjenester av stor verdi, men de sikrer ikke biologisk mangfold i samme grad. Arboristen fortalte oss at selv de gamle trærne på Torshaug kan beskjæres, forynges og pleies, slik at de igjen bærer bra med frukt. Selv et hult tre kan bære frukt og få et langt liv. Det er klart at denne typen forvaltning av eplehagen kan gi mange verdifulle tjenester: matproduksjon, kunst/leketøy, rekreasjon/mental og fysisk helse, estetikk, turisme, utdanning og kognitiv utvikling, stedsidentitet og kulturarv. Den pleien vi gir trærne for å levere disse tjenestene, vil samtidig bety et redusert potensial for biologisk mangfold i eplehagen. Vi må gjøre et valg.
I all forvaltning av by-naturen gjøres slike verdivalg. Når mennesker oppholder seg der det er store trær, følger det med urbane utfordringer. Vi liker trærne, men ikke alle bladene om høsten. Vi synes trærne er vakre å se på, men de tar utsikten og skygger for solen. Ikke minst utgjør store døde trær en sikkerhetsrisiko. Ingen arborist kan si hvor lenge et sykt eller dødt tre vil stå. Så snart noen peker på risikoen for at det faller en vindfull dag, blir trærne gjerne felt. Også i denne situasjonen kan vi gjøre valg for hvordan døde grener og stammer kan bidra til biologisk mangfold i by-naturen.
Vi har en del eksempler på forskjellige valg som er gjort på Torshov:

Dødt tre i skolegården på Torshaug, felles for sikkerhetens skyld, og får trolig ligge der det falt. Foto: Anne Wodstrup

Dødt tre på Torshaug var en risiko for de som parkerer bilen her. Treet felles, men blir levested for nye økosystem. Foto: Anne Wodstrup

Biomangfold i Torshovdalen. Stokken får ligge på bakken og såret i treet står åpent for råte-angrep som igjen vil gi grobunn for andre vekster og insekter. Foto: Anne Wodstrup

Stubber etter 5 Bjørketrær i Torshovparken. Trærne døde i vinter, og ble felt i høst Foto: Anne Wodstrup

Høystubber av Ask i Åsengata. Disse trærna er like gamle som husene i Åsengata barnehage. Nå sikrer de biologisk mangfold her Foto: Anne Wodstrup
Nyhetsbrev fra Sagene Avis
Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!