Det leses og skrives mye rundt pandemien, og alle skal være best i klassen.

Igjen så er det serveringsbransjen som står igjen som den store taperen. Vi har stilt opp på dugnaden, vi stengte ned i våres, etter vi fikk åpnet har vi etterfulgt alle krav som har kommet fra myndighetene med hensyn til avstand, redusere antall sitteplasser, renhold, håndsprit, registrering av gjester med mer. Dette har vært merkostnader og reduserte inntekter, alt for å holde bedriften i live og være en god arbeidsgiver for de ansatte. Vi snakker om mange små enheter hvor alle som jobber der er som en stor familie. Serveringsbransjen er ofte starten på en yrkeskarriere for mange unge.

Hva er takken for den innsats som er lagt ned? Yrkesforbud.

Igjen er det serveringsbransjen som skal være symbolet på handlekraft fra våre politikere her i Oslo og i de nærliggende kommuner.

Det har vært et tøft år så langt for vår og andre bransjer, men alle håpet å se lyset i tunnelen da november og desember sto for tur. Dessverre var det ikke noe lys i tunnelen, det var det statlige og kommunale toget som kom og kjørte over oss.

November og desember står for mange av oss for 35-50 prosent av inntektene, det var dette som skulle redde alle som nå ligger nede med knekt rygg og som har dyttet kostnader foran seg. Så ender vi opp med at myndighetene forteller at alle må glemme å gå på restaurant, droppe julelunsj og julebord, holde seg hjemme. For da er du en god borger. For, dersom du går på restaurant og tar deg et glass vin til maten, er det den store smittekilden? Eller er det kanskje symbolpolitikk, for da har jo politikerne vist handlekraft?

Om det er slik at alkoholen er styggedommen, hvorfor har de da ikke stoppet salget fra polet? Det er jo i de private hjem hvor smitten også spres?

Vi leser om de alle tiltak som blir gjort, og vi skulle tro etter å ha hørt på våre politikere, om hvor gode støtteordninger som er for vår bransje at vi burde slutte å syte.

Les også:

Mener kompensasjonen er for dårlig: Frykter lokale arbeidsplasser forsvinner

Så hva får vi? Jo, vi får dekket noe av våre faste kostnader, det vil si noen av utgiftene som vi har til husleie og finansielle kostnader. Denne gangen skal vi også betale lønn i 10 dager for de som nå er blir permittert, noe som gjør et behov for mer kapital. At inntektene er borte er ikke så viktig. Det gjelder visstnok bare innenfor kulturlivet at inntektsbortfall skal kompenseres.

Nå er det fortsatt ikke spikret hva som blir satsene for tilskudd, men er vi heldige så kanskje vi får dekket 30-40 prosent av de faste kostnadene, så uten drift sier det seg selv at da er det eierne som må finne penger til å holde bedriften i live.

Det er mange som har skrapt sammen det de har hatt av likvider, belånt hus og hjem og satt det inn i selskapet, men jeg er redd det bare utsetter det uungåelige - mange kommer til å gi opp!

Men kanskje det som er mest trist for oss er de mange tusen unge som har startet sin yrkeskarriere i serveringsbransjen som igjen har fått yrkesforbud. Har myndighetene tenkt hva denne kostnaden vil være i tiden som kommer? Hvor mange av disse fantastiske unge menneskene kommer til å ha troen på våre politikere og vår samfunnsmodell?

Jeg er redd de sitter igjen med ett inntrykk; det hjelper ikke om du gjør ditt beste og du prøver å bidra etter beste evne, for det vil alltid være slik at symbolpolitikk er viktigst for våre «ledere».

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@sageneavis.no.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!