Klimakrisen rammer hardt og den rammer skjevt. Nederst ved også dette bordet finner vi en overvekt av kvinner. Klimatilpasning og arbeid for kvinners rettigheter gå hånd i hånd – vi trenger klimalikestilling nå!

Ifølge FN utgjør kvinner 8 av 10 av mennesker som er drevet på flukt på grunn av klimaendringer. Så om vi skal lykkes med klimatilpasning og bekjempe fattigdom må vi sette kvinner fremst. La oss forklare hvorfor.

Kvinner eier på global basis mindre jord enn menn. Mange steder i verden holdes kvinner fremdeles utenfor fullverdig deltakelse i samfunnet. Retten til utdanning, arbeid og det å bestemme over sin egen kropp er ikke gitt.

Ekstremvær, tørke, flom. Dette er effekten av et varmere klima og tap av natur. Det bidrar til sult, konflikt, flukt – og pandemier. Rent drikkevann og dyrkbar jord blir i stadig større grad knapphetsgoder. Folks livsgrunnlag forsvinner. De som kommer dårligst ut av alt dette på verdensbasis er kvinner.

Verdens klima, politikk og globale handelsstrukturer er i bevegelse. Men selv om mye er i endring forblir enkelte ting uforanderlige. Noen vil bestandig sitte nederst ved bordet – dessverre tilhører denne plassen ofte en kvinne.

Ikke bare er det urettferdig. Det er også en ødeleggende for klimaomstilling. Et svært interessant tall fra Project Drawdown viser at av blant de topp 100 mulige klimatiltak i 2020 – 2050, rangert etter størst mulig klimaeffekt, kom bedre utdanning til jenter på sjetteplass(!). At utdanning for kvinner er viktig er viden kjent, men at kvinners rettigheter også hører hjemme i klimakampen er kanskje nytt for mange.

Globale utfordringer som klimakrisen krever deltakelse fra hele befolkningen. Vi kan ikke tillate at klimapolitikken eller selve klimakrisen treffer kvinnene uforholdsmessig hardt. For når kvinner bærer halve jorda, må de ha rett på halve makta.

Klimalikestilling handler om å nå klimamålene, samtidig som vi øker graden av likestilling på globalt nivå. Det handler også om likestilling i mulighet til å puste med ren luft og ha et levelig klima uavhengig av økonomi og geografi.

Verdens fattigste rammes hardest av klimaendringer. Til tross for framgang senere år, er det fremdeles kvinner som stiller svakest i møte med disse utfordringene. Det er en oppgave arbeiderbevegelsen tar på største alvor.

Sosialdemokratiets fremste oppgave er å sikre rettferdighet og like rettigheter for alle. Som samfunn må vi sørge for at avstanden mellom dem som har mest og dem som har minst ikke blir for stor. Vi skal kjempe mot økte forskjeller her hjemme, men like naturlig globalt. Internasjonal solidaritet har fått en ny dimensjon med klimaendringene.

Rettferdig fordeling av goder og byrder kommer ikke av seg selv. Den må jobbes frem etter sosialdemokratiske prinsipper.

En rettferdig klimapolitikk handler om å fordele goder og byrder på mest mulig sosialt og geografisk jevn måte. Men resultatlikhet oppnås ikke ved å gi like mye til alle. For å oppnå en sosial utjevning i mulighet og levekår må politikken støtte opp under dem som trenger det mest. De ressurssterke må dele på godene.

Venstresidens og arbeiderbevegelsens politiske prosjekt har gjennom årtier vært at alle skal ha lik verdi, like rettigheter og muligheter på tvers av klasser og bakgrunn. Det gjelder også i klimakampen.

Klimakamp har alltid vært kvinnekamp. Inntil klimalikestillingen er på plass, vil det fortsette å være en kvinnekamp.

Derfor krever vi klimalikestilling!

God 8.mars!

Maria Varteressian (Ap), leder av Bydel Sagenes miljø-, kultur- og byutviklingskomité og Ragnhild Sjoner Syrstad, leder av Sagene Arbeiderparti

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

«8. mars er fortsatt en kampdag!»