– Bygget har blitt et symbol på Torshov

90 ÅR: Soria Moria er hedret med et blått skilt Foto: Janina Lauritsen

KOMMENTAR: «Det viktigste er at bygget fortsatt er et kulturslott. Hver eneste dag er det forestillinger eller konserter i dette bygget.»

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 23.10.2018 kl 12:07

I år er Soria Moria 90 år. I 90 år har bygget ligget på Torshov som et kulturslott til glede for generasjoner. Og det var jo nesten som en julegave til dem som bodde her da bygget ble åpnet 2. juledag 1928.

På 20-tallet var hele Bydel Sagene preget av mye fattigdom blant vanlige arbeidere. Arbeidere som jobbet på de mange fabrikkene langs Akerselva. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på vestkanten, ikke for arbeiderne på Torshov eller Sagene. Men her fikk altså også arbeiderklassen sitt eget kulturslott. Og det var et slott som ble benytta flittig av unge og gamle. Her var det kino, teater og bibliotek. Historien forteller at det ofte var kø for å komme inn på de forskjellige tilbudene. Til og med for å komme inn på biblioteket var det kø.

Mye har jo endret seg fra den gangen, og i dag huser bygget restauranter, teater- og konsertsaler og noe som ligner på et diskotek. Men det viktigste er at bygget fortsatt er et kulturslott. Hver eneste dag er det forestillinger eller konserter i dette bygget. Og for en bydel som er selveste kulturbydelen i Oslo, så er et slikt sted med en slik aktivitet selvsagt viktig. Her har man gjennom 90 år kunne oppleve
kultur på et høyt nivå. Her har det vært, og fortsatt er, mye glede og mange spennende opplevelser.

Men når vi skal hylle bygget Soria Moria, skal vi også huske på at eierne av bygget har hatt en stor betydning for at vi fortsatt har dette bygget som et kulturslott. Uten eiere som ikke bare tar bedriftsøkonomiske hensyn, men som også har et stort ønske om å bidra til et aktivt kulturliv, hadde vi ikke hatt dette. Derfor ønsker jeg også å takke eierene for at de gjør akkurat dette.

Helge Stoltenberg Foto: Janina Lauritsen (arkivfoto)

Bygget har blitt et symbol på Torshov. Det er ikke mange eiendomsannonser fra dette området som ikke har med et bilde av Soria Moria. Folk som bor her er stolte av å ha et så flott bygg i sin nærhet og et bygg som rommer så mye. Mange kommer langsveisfra for å oppleve det som skjer i dette bygget hver eneste dag, og det er den dag i dag fortsatt kø utenfor Soria Moria.

Jeg er veldig gladfor at Oslo Byes Vel hedrer Soria Moria med et blått skilt. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller virksomhet – eller at objektets alder er bemerkelsesverdig. Og dette bygget må vi jo
kunne si er historisk, så jeg synes uten å være beskjeden at det er vel fortjent. Og Soria Moria kommer nå i godt selskap men mange og viktige bygninger både i Oslo og i hele landet.

Jeg ønsker til lykke med 90 år og gleder meg til fortsatt å kunne bruke Soria Moria i mange år framover.

1928: Soria Moria ble oppført av fabrikkeier Blystad i 1928 Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...