Det har vært stor diskusjon rundt Olsengården borettslag, og deres søknad om å sette opp solceller på takene. Byrådet ba forrige uke Plan- og bygningsetaten endre sine avslag – og gir dermed Olsengården borettslag lov til å installere solceller, blant annet på en murgård fra 1890-tallet.

Olsengården borettslag har ønsket solceller i Bergensgata 5A,B og C, Kongsberggata 13, 15 og 17 og Larviksgata 10 på Bjølsen. Foto: Cecilie Sunde Lien

Rådet for byarkitektur i Oslo er utnevnt av byrådet for en fireårsperiode, og har som oppgave å rådgi den politiske ledelsen i byen i utfordrende saker.

Vi hadde saken om Olsengården borettslag oppe i rådet, og ser nå at det vil komme mange liknende saker om solceller fremover. Det er derfor på tide å heve debatten - og diskutere den på mer prinsipielt grunnlag. Vårt utgangspunkt er at det i klimaomstillingen av Oslo er nødvendig med mange ulike tiltak – og montering av solcellepaneler på tak bør stimuleres. Samtidig trenger det ikke å være motsetninger mellom en klimavennlig, kompakt byutvikling og en byutvikling som ivaretar hensynet til kulturminner og arkitektonisk kvalitet. Vi tror at dette lett lar seg forene.

Les også:

Gladnyhet i solcelle-saken: – En skikkelig seier for miljøet og Sagene!

Klimaomstilling av byer gjør at byene skal fortettes og bli mer kompakte. Klimaomstilling gjør også byene viktigere - som sosiale arenaer. Med redusert utenlandsreiseaktivitet blir nærområdene i byen en viktig arena, ikke bare for hverdagsliv, men også for rekreasjon og opplevelser. Byens kvaliteter blir dermed viktigere – både for livskvalitet, sosial tilknytning og som attraktive steder å oppleve. Den stadig mer klimavennlige, kompakte byen fordrer derfor at kvalitetene ved byen styrkes, snarere enn svekkes. Dette gjelder kvaliteter ved møteplasser, gaterom, bygg, boliger, bomiljøer, bymiljøer og kulturmiljøer.

Trenger en gjennomtenkt strategi

Høyere og mer kompakt bybebyggelse gjør at byens tak blir mer synlig for flere av byens innbyggere. En gjennomtenkt strategi for hvordan takene skal utnyttes er derfor nødvendig. Montering av nye solcellepaneler må stimuleres. På eksisterende bygg må solcellepaneler velges og monteres, plasseres og utføres slik at de harmonerer godt med eksisterende elementer i takflaten, og bidrar til å ivareta et godt helhetlig arkitektonisk uttrykk for bebyggelsen. På den måten vil både klimahensyn, kulturminnehensyn og arkitektonisk kvalitet ivaretas – samtidig.

Det finnes etter hvert flere alternativer å velge mellom blant solcellepaneler, deriblant såkalte bygningsintegrerte solceller (BIPV) som kan erstatte andre byggematerialer som skifer, tegl eller fasadekledning. Denne type solceller kan leveres i flere farger og overflatetyper, som gjør dem velegnet for plassering på mer synlige steder. Blant denne typen solcellepaneler finnes det paneler som lages i formater og størrelser tilpasset bygningenes arkitektur, farger og materialer.

Kan finne løsninger i Danmark

Her bør Oslo kommune lære av København. Byen har som mål at én prosent av byens strøm skal komme fra solceller i 2025, men samtidig har de utformet retningslinjer for hvordan solceller skal tilpasses bebyggelsen for å ivareta arkitekturen. Sånn viser de hvordan byens myndigheter kan ta en nøkkelrolle i å stimulere innovasjon, og samtidig ta hensyn til eksisterende arkitektur og bygningsmiljøer.

Eksempelvideo med integrerbart, rødt solcelletak fra danske Krydsrum Aritekter:

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@sageneavis.no.

Les også:

Gjør helomvending i solcelle-saken etter press fra byråden

Gladnyhet i solcelle-saken: – En skikkelig seier for miljøet og Sagene!

«Kommunale smaksdommere bremser det grønne skiftet»

Solcelle-prosjektet: «Det er viktig at estetiske krav stadig skal kunne omtolkes og tilpasses vår tid»

Solcelle-pilot har fått to avslag: – Et prosjekt vi mener Oslo kommune ikke har råd til å avslå

Har fått millionstøtte til pilotprosjekt: Likevel sier Plan og bygg solcelle-nei av estetiske årsaker