PÅ TUR MED TORE: Tore Hage er over gjennomsnittlig interessert i historie og han kan svært mye om lokalhistorien i bydel Sagene. Det var nemlig her hans egen historie startet.

I Sagene Avis' helgespalte «På tur med Tore» vil han ta oss med på tur rundt omkring i bydelen, og litt utenfor, for å fortelle om sine oldemødre og -fedre og hvilke steder de bodde. På ferden får vi også høre mye spennende lokalhistorie og kanskje en artig historie eller to fra utenfor bydel Sagenes grenser.

I 1884 giftet Tores oldemor, Anne Gurine (18), seg med Julius (23). De tok over den lille husmannsplassen Baksetra, under gården Krogstad i Sørum kommune, etter Julius’ foreldre. Her hadde slekta holdt til siden 1700-tallet.

Anne Gurines og Julius' barn kom tett. I løpet av 18 år fikk de 11 barn, og ett av disse skulle ende opp i Krystallpalasset på Torshov.

Det var damene som holdt gårdene i gang

Livet på en liten husmannsplass var en kamp for den daglige føden. Julius jobbet i skogen om vinteren og med gårdsdrift vår og høst - og ellers arbeidet han på Warå bruk ved Glomma.

– Det var menn og gutter som hadde ansvaret for våronn, høyonn og sånt, ellers var de ikke så mye hjemme. Det var en liten mils vandring for å komme til arbeidsplassen på Warå, og jeg tviler på at Julius gikk hjem hver kveld.

Det var med andre ord damene som holdt gården i gang. Anne Gurine måtte, på lik linje med andre småkårskoner, ta ansvaret for daglig drift av fjøs og barn. Heldigvis hadde de slekt som hadde plass for noen ekstra barn, så to barn vokste opp hos slektninger med færre barn. Men ungene måtte selvfølgelig fort bidra og klare seg selv, og de fleste flyttet tidlig til Kristiania.

Alle Tores familiehistorier har en ulykke eller tragedie. Og denne er intet unntak.

– En dag rundt 1915 skulle Julius ta en hvil under en lang arbeidsdag, og la seg til ved dampkjelen på bruket.

Så eksploderte kjelen.

Ulykken medførte skader og en lang rekonvalesens for Anne Gurines ektemann. Etter hvert måtte familien forlate småbruket.

Anne Gurine og Julius med 6 barn og en svigersønn i Baksetra ca 1917 Foto: Privat

Reiste til Torshaug

Tores morfar, Ole Kristian, ble født i 1900 som nummer sju i søskenflokken. Han begynte tidlig, som sin far, å jobbe med hest i skogen – og med transport av tømmer fra Øyeren til Kristiania, gjennom Østmarka.

Men som 17-18-åring flyttet han etter sine søstre til Kristiania.

Som følge av mangel på unge menn etter Spanskesyken, som kom i 1918 og drepte ca 15.000 nordmenn, søkte Kristiania Sporveien etter unge menn som ville bli sporvognsførere. På denne måten kom Ole Kristian inn i en 27 års tjeneste på trikken. Og havnet derfor på Torshaug.

– Min mor insisterte så lenge hun levde at det heter Torshaug, ikke Torshov, legger Tore til.

KRYSTALLPALASSET: Petra, Ole Kristian og Rakel Synnøve foran Krystallpalasset, ca 1925 Foto: Privat

Det var, som tidligere nevnt, på Sagene Ring Ole Kristian traff Tores mormor Petra. De giftet seg og flyttet til Krystallpalasset.

Krystallpalasset ble bygget av Kristiania Sporveisselskab for sine ansatte og sto ferdig i 1923. Og dette ble et lite samfunn av kolleger og gode venner. Det var et nært samhold og godt vennskap i den lille «sporveiskolonien», og for mange varte dette livet ut.

Værtrikken på toppen av Krystallpalasset Foto: Janina Lauritsen

– Bakgrunnen til navnet Krystallpalasset skal være at beboerne fikk billig elektrisitet fra Sporveien og kunne ha flere lyspærer på, noe som lyste opp i lokalmiljøet. Det er i hvert fall den hyggeligste begrunnelsen.

Rammet av skarlagensfeber

I 1923 fikk ekteparet i Krystallpalasset sitt første barn. Da ble Tores mor Rakel Synnøve født. Hun fikk to brødre, som ble født i 1926 og 1930.

Men nok en gang skulle ulykken ramme. Ett og et halvt år gammel fikk den yngste sønnen skarlagensfeber.

– Det var en forferdelig sykdom før antibiotikaen kom. Pasientene ble bura inne på isolat på Ullevål sykehus. Det var en fryktet barnesykdom forårsaket av en streptokokkinfeksjon, og opptil 20 prosent av de smittede barna døde. Slik gikk det også med Lillegutt. Sorgen satt hardt i. Alle vet hvor graven hans er, det var en skjellsettende opplevelse for familien.

Ole Kristian jobbet for Sporveien helt frem til 1947, da måtte han slutte på grunn av en hodeskade han fikk påført av en hest da han var i ungdommen. Følg med i neste «På tur med Tore» for å lese mer om det og om Sagene trikkestall.

Ole Kristian med fire søstre, Kristianina 17. mai 1918 Foto: Privat

Milla, Petra og Rakel Synnøve ca 1925, Fredrikstad jernbanestasjon Foto: Privat

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

På tur med Tore: Historien om en morder og en enslig forsørger

På tur med Tore: - Jeg identifiserer meg med generasjonene før oss, det gjør at man holder beina litt på jorda

På tur med Tore: – Mor insisterte på at det heter Torshaug

Tore passer på at det er den samme pilsen som produseres i dag, som i 1886