Nå blir det vanskeligere å få boliglån

BOLIGLÅN: – Det florerer av muligheter til å ta opp usikrede lån, forbrukslån, kjøpskreditter og kredittkort – overalt. Det er viktig å tenke på at dersom man lar seg friste av dette, vil det gå utover mulighetene dine for å realisere boligdrømmen, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand til Dinero.no. Foto: Patrick Perkins

Har du gjeld eller kredittkort med høy kredittramme? Da blir det i så fall vanskeligere å søke boliglån.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: Om ikke lenge trer de nye gjeldsregistrene i Norge i kraft.

Fullstendig gjeldsoversikt i tillegg til bolig- og forbruksgjeldsforskrifter gjør det vanskeligere å få boliglån. Årsaken? At forskriftene hindrer deg i å ta opp mer enn fem ganger brutto årsinntekt i gjeld, opplyser Dinero.no i en pressemelding.

– Begrensningen på at du ikke kan ta opp mer enn fem ganger inntekten din i gjeld, omfatter all mulig gjeld, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til Dinero.no.

All gjeld teller – også ubenyttet kredittramme

Med det i minnet anbefaler Fåne å ta en skikkelig gjennomgang av sin personlige gjeldssituasjon før man søker på sitt første boliglån, hvor man blant annet bør se an sin inntekt og vurdere om økonomien tåler en renteøkning på fem prosentpoeng.

– Husk at det å eie hus eller leilighet fører med seg kostnader som du må ha råd til. Gjennom en slik øvelse får du mer riktige forventninger til hva du kan starte å by på i markedet, sier han.

Gjeld som billån, studielån, oppstartsån fra kommunen og all øvrig gjeld vil tas med i beregningen når du søker om nytt lån. At det kan lønne seg å ta grep viser seg å være særdeles viktig når ikke bare det du bruker på kredittkortet ditt – men også selve kredittrammen– telles som gjeld.

– Her er forskriften helt klar. Ubenyttet kreditt blir medregnet som kreditt, forteller kommunikasjonssjef i Nordea, Synne Ekrem.

Kredittrammen anses nemlig som potensiell gjeld, og må derfor medregnes. I gjeldsinformasjonsloven defineres gjeldsopplysning som «Opplysning om en enkeltpersons gjeld eller ubenyttet kredittramme, som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode».

– Gjeldsregisteret vil gi opplysning om både kredittramme og benyttet saldo, forteller leder for Gjeldsregisteret AS, Egil Årrestad til Dinero.no.

Evry-eide Gjeldsregisteret AS er én av tre aktører som foreløpig har fått konsesjon til å etablere gjeldsregister i Norge. Experian Gjeldsregister AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS driftes henholdsvis av Experian og Finans Norge. Svein Ove Karstensen, daglig leder i sistnevnte gjeldsregister, bekrefter at kredittrammen påvirker hvor mye lån du kan pådra deg.

– Når gjeldsportalen blir tilgjengelig vil kredittkunder kunne få en god oversikt over sine kredittkort og hvilke rammer de har på de forskjellige kortene. Summen av rammen vil påvirke hvor mye de vil kunne få i ny kreditt, sier Karstensen.

–Lurt med vurdering av kredittkortet

– Det er praktisk for mange å ha et kredittkort når de både skal handle på nett, kjøpe reiser og lignende, men det kan være lurt å ta en vurdering om man trenger kredittkortet og om man eventuelt kan justere kredittrammen ned, hvis den er så stor at den påvirker låneevnen din i stor grad, sier Ekrem i Nordea.

Også forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank istemmer at man bør vurdere å senke kredittrammen på kortet sitt.

– Dersom du skal bestille en dyrere ferie som går utover rammen på kredittkortet, så kan du sette over penger fra brukskontoen din i forkant. På den måten får man bestilt reisen med kredittkort uten å behov for en veldig høy kredittramme, sier hun.

Ved slike kjøp mister man imidlertid lovfestede rettighetene man har ved kjøp med kredittkort man har via finansavtaleloven. Paragraf 54b gir deg mulighet til å klage til kredittyter – altså banken du har kredittkortet hos – dersom varen du kjøper har feil eller mangler, dersom du blir svindlet eller dersom brukerstedet du handler hos slås konkurs. Bruker du såkalte «egne penger» du har overført til kortet ditt, vil du risikere å miste disse klagemulighetene.

– En tryggere mulighet med tanke på kredittbeskyttelse er eventuelt å sette opp rammen til det ene formålet og få denne nedjustert straks etter benyttelsen, legger Tvetenstrand til.

– Sørg for å få oversikt over økonomien din

Norske lønnsmottakere tjener 457 000 kroner i året, noe som i utgangspunktet gir et maksimalt boliglån på 2,3 millioner kroner utover egenkapitalskravet på 15 prosent. Nå er det derimot slik at de aller fleste av oss sitter på gjeld i en eller annen form. Uteksaminerte studenter har i snitt 290 000 kroner i studielån, og i tillegg har mange nordmenn gjeld i form av kredittkort, forbrukslån, billån og lignende.

Boliglånsforskriften gir bankene en viss fleksibilitet gjennom en avvikskvote på åtte prosent for Oslo-området og ti prosent for resten av landet. Til tross for denne kvoten, vil høy gjeld begrense hvor mye du kan låne til boligkjøp.

– Det florerer av muligheter til å ta opp usikrede lån, forbrukslån, kjøpskreditter og kredittkort – overalt. Det er viktig å tenke på at dersom man lar seg friste av dette vil det gå utover mulighetene dine for å realisere boligdrømmen, sier Tvetenstrand i Danske Bank til Dinero.no.

Ekrem i Norda legger vekt på at boligkjøp er noe man bør planlegge nøye, og at man bør ha oversikt over om ens privatøkonomi tåler det.

– Bolig er for de fleste en langsiktig investering og påvirker økonomiene over lang tid. Man bør derfor finne en bolig som gir deg et lån du kan leve med over lang tid, sier hun.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...