Sagene Avis

Hvilken vei skal den stilles?

Næringsministeren varsler en ny tid

Næringsminister Jan Christian Vestre er også tidsminister. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Natt til søndag 31. oktober stiller vi klokka fra sommertid til normaltid. Men det evige spørsmålet er: Skal vi stille den fram eller tilbake?

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2021 kl 10:33

OSLO: – Det er gledelig å kunne varsle at det endelig er tid for vanlige folk. Økonomien er på vei opp igjen, koronarestriksjonene er fjernet, så nå kan vi stille vanlige folks ur og sove én time lenger med god samvittighet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en humoristisk pressemelding fra Næringsdepartementet.

– Som næringsminister ønsker jeg å bidra til økt eksport, vekst i fastlandseksporten, flere arbeidsplasser og kutt i klimagassutslippene. Men jeg tar også ansvaret for Justervesenet og stilling av klokka på største alvor, sier Vestre. Justervesenets atomur passer nemlig på Norges tid, og sørger for sporbarhet til verdens felles tid UTC.

Næringsministeren, som fram til han ble statsråd var sjef for familiebedriften og møbelsuksessen Vestre, har vokst opp i Nordre Aker, og er nå bosatt på Storo.

Næringsminister Jan Christian Vestre er også tidsminister. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Tid for å klemme

– Bruk den ekstra timen godt, for vi må ta vare på tiden vi har. I motsetning til i fjor høst kan vaksinerte klemme hverandre igjen. Det syns jeg alle bør prioritere, sier Vestre.

Overgang fra sommertid til normaltid er noe folk flest legger merke til i dagliglivet. Justervesenet er opptatt av hvordan tjenester folk flest tar for gitt i dagliglivet er avhengig av svært nøyaktig tid.

– Dette gjelder for eksempel mobilkommunikasjon, styring av kraftnett og banktransaksjoner. Justervesenet har som en viktig oppgave å bidra til å sikre slike tjenester, sier tidssjef i Justervesenet, Harald Hauglin.

Tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet. I bakgrunnen ser vi atomurene som gir bidrag til verdens tid UTC. Foto: Justervesenet

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Saken er fremdeles til behandling hos Rådet for den Europeiske Union slik situasjonen har vært en stund. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars 2019 hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke  landet på en posisjon.

Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet har bedt Rådet om å få fortgang i sitt arbeid. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot kommende sommer) og en time tilbake om høsten (mot sommeren som var). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag. Helt nøyaktig skal klokka stilles én time tilbake klokka 03.00 natt til søndag, til 02.00.

Spørsmål og svar

Hvem bestemmer over (den offisielle) tiden i Norge?
– Justervesenet.

Hvem er tidsminister i Norge? 
– Næringsminister Jan Christian Vestre har ansvar for Justervesenet.

Hvorfor stiller vi klokka? 
– Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka? 
– Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? 
– Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? 
– Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for "Coordinated Universal Time", som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? 
– Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: SNL)

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? 
– En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre? 
– Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Hvem fant opp klokka? 
– De første 'klokkene' ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang. Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang. Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? 
– Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen. (Les mer her)

Hva betyr UTC? 
– UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.

Hva er DST? 
– Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.

Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? 
– Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. Siden nøyaktige observasjoner av jordrotasjonen startet i 1962 har et døgn basert på jordens rotasjon i gjennomsnitt vært mer enn ett tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det er i alt blitt lagt til 37 skuddsekunder, det siste ved årsskiftet mellom 2016 og 2017. Fra 2017 har derimot jorden begynt å rotere gradvis raskere. Siden 2020 har døgnlengden i gjennomsnitt vært kortere enn nøyaktig 24 timer. (Les mer her)

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...