Sagene Avis

Sagene Avis

Ny bok: Oslo-politikere har sviktet fellesskolen og økt segregeringen

Historiker, journalist og forfatter Ida Søraunet Wangberg har skrevet boken Skolevalget - Om skoler som konkurrerer og elever som velges bort. Det er en ny og veldig viktig skolebok om de økende forskjellene og segregeringen i Oslo-skolen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Oslos politikere, uansett politisk farge, har sviktet i å ta tak i den økende segregeringen i Oslo-skolen, ifølge en ny bok. Nye skolegrenser kan være løsningen.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: I den ferske boken «Skolevalget – om skoler som konkurrerer og elever som velges bort», som kommer ut på Manifest forlag denne uken, tar forfatter Ida Søraunet Wangberg et sviende oppgjør med utviklingen i Oslo-skolen.

Det begynte med et «velment råd» fra et familiemedlem om at nærskolen i Groruddalen som datteren etter planen skulle begynne på fire år senere, «ikke var så bra».

– Jeg ble paff. For meg som gikk på skole i Trondheim på 1990-tallet, var det mye med skolene som ikke var bra, men at noen skoler var «dårlige», mens andre var «gode», hørte jeg aldri noe om, forteller Wangberg til NTB.

Stadig mer delt

Hendelsen trigget forfatteren til å se nærmere på Oslo-skolen. Det hun fant, var en stadig mer klasse- og etnisk segregert skolehverdag med en økende andel både nær «blendahvite» og «helbrune» skoler.

Blant Oslos 136 barne- og ungdomsskoler er i dag minoritetsspråklige elever i flertall på 50 skoler, 19 av dem har en minoritetsandel på over 80 prosent og 9 skoler på over 90 prosent. Samtidig øker også andelen skoler med en minoritetsandel på under 10 prosent. I dag gjelder dette 23 skoler.

– Jeg spør meg hvilke muligheter for integrering og norskopplæring vi gir de ungene som går på skoler med omtrent ingen klassekamerater med norsk som morsmål, sier hun.

Historiker, journalist og forfatter Ida Søraunet Wangberg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I slutten av juli skrev Sagene Avis om tall fra Utdanningsetaten som viste tydelige forskjeller i popularitet blant Oslos barneskoler. I bydel Sagene skiller én skole seg ut med det som defineres som lavere popularitet enn de andre skolene.

I saken kan du sjekke oppslutningen på alle bydelens barneskoler.

Les også:

Minoritetsskoler velges bort

I statistikken fant hun også nøkkelen til å forstå hva som egentlig lå bak de diffuse stemplene som henholdsvis «gode» og «dårlige» skoler. Det handlet lite om kvaliteten på skolens undervisning eller tilbud. Det var derimot kvaliteter ved elevene som var avgjørende, skriver hun i boken.

Skoler med en stor andel minoritetsspråklige elever har over år systematisk blitt valgt bort – både av norske foreldre og av ressurssterke minoritetsforeldre.

– Frykt for at barna skal bli en minoritet i klasserommet og bekymring for det sosiale miljøet og at det faglige nivået blir for lavt, oppgis blant årsakene til skolebyttene.

Hun mener Oslo-politikerne, uansett politisk farge, i årevis har forsømt seg i å gjøre noe med utviklingen.

– Det er deprimerende å lese at Oslo-foreldre i nesten 30 år har etterlyst politiske tiltak for å hindre økende skolesegregering uten å bli møtt med noen politiske løsninger, sier hun.

Taper dobbelt på fritt skolevalg

Wangberg mener segregeringen startet for alvor etter at det tidligere Høyre-byrådet innførte fritt skolevalg, stykkprisfinansiering og offentliggjøringen av skoleresultater på starten av 2000-tallet.

– Men venstresiden har heller ikke tatt tak i det når de har hatt makten. Jeg er skuffet over at det sittende byrådet ikke har gjort mer, sier hun.

– Ideen bak fritt skolevalg var å gjøre alle skoler bedre, fordi de måtte skjerpe seg for å holde på elevene. Men når foreldrene først og fremst velger på bakgrunn av medelevers egenskaper, og ikke på bakgrunn av kvaliteten på skolen, er det ikke lett for skolene å gjøre en ekstra innsats for å forbedre seg, påpeker Wangberg.

Hun sier elevene på skolene som opplever elev-flukt, taper dobbelt. De får dårligere økonomi fordi de taper penger per elev som flytter, og elevene som blir igjen, mister muligheten til å bli løftet faglig av mer ressurssterke elever.

– Jeg mener politikerne i Oslo har sviktet den norske fellesskolens ideal om at tilbudet skal være like godt uansett hvilken skole du går på, sier Wangberg.

Den nye boka handler om de økende forskjellene og segregeringen i Oslo-skolen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Sette minoritetstak per klasse

Wangberg foreslår en rekke tiltak for å snu utviklingen, blant annet å snevre inn retten til å velge bort nærskolen, og endre skolegrenser eller slå sammen skoler for å få en balansert elevsammensetning.

– Det bør komme et uttalt nasjonalt mål at ingen klasse eller skole skal ha mer enn en viss andel elever med særskilt norskopplæring, sier Wangberg, og anbefaler at grensen settes på maks 30 prosent.

– Det er mulig å gjøre noe. Første skritt er å anerkjenne at dette er et felt som kan styres gjennom politiske løsninger istedenfor å overlate utviklingen til markedsmekanismer og individuelle valg, sier hun.

Byråden kritisk til maksgrense

Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), sier hun deler bekymringen for den økende segregeringen.

– I noen enkeltområder i byen er det et problem at skolene er segregerte og ulike hverandre, også noen naboskoler. Årsakene til søknader om skolebytte er likevel mange og sammensatte, og de skolene som opplever dette som et problem må få målrettet hjelp til å løse sin situasjon, sier Thorkildsen til NTB.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Foto: Christian Fredrik Borg

– Og vi må fortsette arbeidet med sosial utjevning, for skolesituasjon og skoleresultater er nært knyttet til forskjeller i levekår, sier hun.

Ser på inntaksområder

Thorkildsen sier byrådet har jobbet med problematikken over tid, blant annet ved å styrke skolens rolle i nærmiljøet.

Forfatteren mener flere tiltak må til for å snu utviklingen, blant annet retten til å snevre inn muligheten til å velge bort nærskolen og at skolegrenser bør endres eller skoler slås sammen for å få en mer balansert elevsammensetning på skolene. Hun mener andelen elever med særskilt norskopplæring ikke bør overskride 30 prosent

Thorkildsen sier hun støtter noen av løsningsforslagene i boken, men ikke alle.

– Noen av forslagene synes jeg er konstruktive og er områder vi jobber med. Dette gjelder blant annet hvordan inntaksområdene til skoler settes og boligpolitiske virkemidler, sier hun.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen på besøk på Apalløkka skole i mai. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Vil endre finansieringssystemet

– Vi jobber også med forandring i finansieringen av skolene slik at de ikke ender opp med å konkurrere om elevene internt i bydelene. Vi jobber med en endring av stykkprisfinansieringen av elever i grunnskolen, nettopp for å forhindre at skoler som «mister» elever ikke skal straffes like hardt som følge av en for sterk stykkprisfinansiering der store summer følger enkeltelever, og som i andre enden kan føre til at skoler med stor tilsøling utenfor nærområdet ender med overfylte klasser, sier Thorkildsen.

– Men jeg synes det høres problematisk ut å sette en slags grense for minoritetsspråklige med særskilt norskopplæring per skole eller klasse. Det høres nesten ut som om flerspråklighet gjøres synonymt med problem, og det er jeg grunnleggende uenig i, sier Thorkildsen.

(©NTB)

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...