Historiene bak kjente steder i bydelen:
Nordpolen, Jerusalem og Hønse-Lovisa
Nordpolen kafé i Sandakerveien har gitt navn til plassen. Foto: Fritz Holland / Oslo Museum (CC-BY-SA)
Igjen tar Sagene Avis for seg en av Sagene-turene inkludert i Leif Gjerlands nye bok «Gatelangs i Oslo».
Publisert: 18.01.2021 kl 12:46
SAGENE: Denne gangen omtaler Gjerland Sandakerveien, fra Nordpolen til Hønse-Lovisas hus.
Tidligere har Sagene Avis skrevet om Gjerland-turen fra Bjølsen til Alexander Kiellands plass, og kan leses her.
«Joda, Sandakerveien har et umiskjennelig folkelig preg der den svinger seg fram fra en tid lenge før loven om rette gater ble til. For da gateløpet 1600-tallet grodde fram der man syns det passet, ble den bebodd av arbeidere på de mange oppgangssagene, slik også Maridalsveien ble på den andre siden av Akerselva.»
Nordpolen
Turen starter i krysset hvor Sandakerveien og Treschows gate møtes, nemlig Nordpolen. Gjerland forteller hva navnet Nordpolen kommer av:
«I 1878 utvidet Christiania grensene innover i Aker med Sandaker-strøket som bygrensen i nord. Her nord i byen lå en skysstasjon med et bevertningssted som fikk navnet "Nordpolen". Bevertningsstedet overlevde selv om behovet for skysstasjoner forsvant, og tilbake lå den lille restauranten "Nordpolen" i et trehus på den lille plassen".
Denne restauranten ble revet på 1950-tallet på grunn av behovet for en bredere vei. Videre blir stedsnavnet nevnt i Lars Saabye Christiansens roman "Halvbroren", og i 2012 fikk barneskolen nærliggende plassen navnet "Nordpolen skole".
Navnet på plassen Nordpolen kommer fra den tidligere restauranten. Foto: Cecilie Sunde Lien
Jerusalem bru
«Etter å ha passert Bjølsen Valsemølle, svinger vi av Sandakerveien til høyre og går ned mot Akerselva rett før Sagene brannstasjon. Da kommer vi til den ganske nye og meget elegante Jerusalem gangbru.»
Navnet på plassen kommer fra 1700- og 1800-tallet, hvor nye husmannsplasser ofte fikk fantasifulle navn, som fra fremmede byer og land man kun hadde hørt om, eller fra bibelhistorien.
Fra broen kan man se Bjølsen Valsemølle. Foto: Cecilie Sunde Lien
Gjerland skriver at plassen Jerusalem i 1759 ga navn til "Nye Jerusalem Papirmølle", som ble etablert ved Lilleborgfossen. Gjerland forteller hvorfor både bygninger og navn forsvant fra denne plassen:
«Etter å ha blitt kjøp opp av Ludvig Mariboe i 1810, ble Jerusalem husmannsplass slått sammen med gården Aasemoen. Deretter ble bygningene revet for å gi gården Lilleborg mer plass, noe som igjen ble utgangspunktet for Lilleborg fabrikker.»
Den nye Jerusalem bru ble navnslått for noen år siden, og har vært viktig som både gang- og sykkelvei i Oslo.
Jerusalem bru lager en overgang mellom Sagene og Torshov. Foto: Cecilie Sunde Lien
Oskar Braatens plass
Videre langs Sandakerveien ankommer vi Oskar Braatens plass, området hvor Braaten selv vokste opp. Forfatteren står blant annet bak skuespillene "Ungen" og "Den store barnedåpen". Plassen byr på både uteservering og aktiviteter, som Klatreverket.
Gjerland skriver om Oskar Braaten:
«17 år gammel fikk han jobb som assistent i en bokhandel, noe som passet godt for en som led av sterk leselyst. Han betjente mang en forfatter som kom innom butikken, men den viktigste kunden var utvilsomt den unge fiolinisten Nanna Thoresen som kom for å kjøpe noter. Kort fortalt: De ble venner, kjærester og ektepar.»
Thoresen tjente godt på jobben sin som fiolinist, og gjorde at Braaten sluttet i jobben sin og begynte som forfatter på heltid. Dette var svært uvanlig på 1900-tallet, og trolig én av grunnene til at Braaten selv valgte å skrive samfunnskritisk.
Gjerland oppfordrer til å skjenke en ekstra tanke til Oskar Braaten mens vi tar en hvil på plassen.
Oscar Braatens plass på Torshov. Foto: Cecilie Sunde Lien
Hønse-Lovisas hus
«Vi følger Sandakerveien videre sørover, krysser den travle Ring 2 og passerer noen funkisgårder der både buer og rette linjer forteller om mellomkrigstidens byggeskikk. I svingen nedenfor Sagene skole og Sagene bad skrifter veiløpet navn for heller å hete Thorvald Meyers gate, så lenger skal vi ikke.»
Avslutningsvis ankommer vi Akerselvas mest kjent bygning, nemlig Hønse-Lovisas hus. Huset ble kjent da Oskar Braaten befolket huset i skuespillet "Ungen". I dag er Hønse-Lovisas hus en del av Arbeidsmuseet på den andre siden av Akerselva, i tillegg til å driftes som serveringssted av Anne på landet.
Hønse-Lovisas hus er et populært sted i bydel Sagene. Foto: Cecilie Sunde Lien
Nyhetsbrev:
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!
