Sagene Avis

Sagene Avis

Akerselvas høyeste foss: «Lille Niagara»!

Bjølsenfossen er godt gjemt på området til Bjølsen mølle. (Foto fra boka «Akerselvas bruer og fosser» er gjenbrukt med tillatelse fra Akerselvas Venner). Foto: Kjell Egil Sterten (Akerselvas Venner) / Kart

16 meter høy, men bortgjemt bak fabrikkområdet.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2020 kl 16:15

BJØLSEN: Det er Aftenpostens A-magasinet som nylig har sak med «fossenerd» Magne Zander Løkken, som ifølge journalisten nærmest får en euforisk, naturlig rus av store vannfall.

Om hvilken foss som er Norges største, ja det kommer an på hva man måler:

– Fosser kan vurderes på flere måter. De tre vanligste er etter høyde, bredde og vannføring, sier han blant annet i saken i A-magasinet.

Videre står det at høyden regnes gjerne etter den sammenhengende høyden en foss faller, men kan også måles etter partier med høyest fritt fall. I Norge er det gjerne høye fosser vi mener når vi snakker om store fosser.

Vettisfossen er nevnt som fossen som topper listen over Norges høyeste uregulerte fossefall:

«En 275 meter høy koloss i ytterkanten av Jotunheimen. Vettisfossen ble blant annet kåret til landets flotteste foss i Dagbladet i 2014.»

Akerselvas høyeste foss

Men også en foss i Oslo blir nevnt:

«Også hovedstaden har fosser. Bjølsenfossen er 16 meter høy, men bortgjemt bak fabrikkområdet til Bjølsen Valsemølle,» skriver A-magasinet.

Akerselvas venner

Akerselvas venner skriver blant annet dette om Bjølsenfossen:

«Fossen blir kalt «Lille Niagara» på folkemunne, og den ga kraft til fabrikkvirksomhetene til Bjølsen Valsemølle. Elva ble ført inn til kraftturbiner i fabrikklokalene via rørgater. Kraftanlegget er bevart og fungerer også i dag, men er ikke i bruk. Turbinene som ble drevet av vannet fra fossen utviklet hele 1200 Hk. Dette tilsvarer cirka 900 kilowatt (…) På 1600-tallet drev Bjølsenfossen Sandaker sag. I 1701 bygget Gerhard Treschow en ny sag som fikk navnet Bjølsen sag.»

Teksten om Bjølsenfossen er fra boka «Akerselvas bruer og fosser», utarbeidet av Kjell Egil Sterten.

På Wikipedia leser vi at fossen ligger sør for Treschows bru på Bjølsen, og har navn etter gården Bjølsen. På 1300-tallet ble Bjølsen mølle anlagt ved fossen. Fossen var på 1800-tallet viktig for industriutviklinga i området, og forsynte blant annet Bjølsen Valsemølle med kraft. Valsemølla ble etter hvert den største melprodusenten i Norge. Fossen ligger inne på valsemøllas industriområde, så allmennheten kommer normalt ikke tett på den. Rett over fossen ligger Bjølsendammen, hvor det fra 1860 til 1867 var vanninntak for byen.

Bjølsen mølle, med Bjølsenfossen, fotografert ca. 1915. (Lisens) Foto: Borgen, Otto / Oslo Museum

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...