– Bymiljøetaten skulle bli så fotgjengervennlig, men det henger igjen en del arroganse

MARIDALSVEIEN/SAGVEIEN: Løkkebakken vel er ikke fornøyd med svaret det fikk av Bymiljøetaten, da de i 2015 foreslo tiltak for å bedre forholdene i Maridalsveien og Sagveien. F.V.: Morten Kreutz og Jo Forfang. Foto: Janina Lauritsen

Leder av Løkkebakken Vel forteller at han tok opp forholdene for myke trafikanter i Maridalsveien, fra Ring 2 og nedover Sagveien, med Bymiljøetaten i 2015. Han følte de kun lette etter argumentasjoner mot tiltak, i stedet for å finne løsninger.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 05.11.2018 kl 15:53

SAGENE: Sagene Avis skrev nylig om leseren som uttrykket sin irritasjon over strekningen fra Ring 2, ned Maridalsveien og til Beierbrua.

– Hele strekningen fra Ring 2 til Beierbrua er skolevei for barna i området. Det er en av de glemte veiene i byen til tross for at den ligger i et historisk område med hundrevis av turister på byvanding hver uke. Siden 1985 har vi som bor på denne siden av elven prøvd å få lagt inn fartshumper og fortau. Sykkelfelt får vi nok heller ikke, skrev han til lokalavisa.

Leder av Løkkebakken vel, Jo Forfang, forteller at han tok opp tilsvarende problemstilling med Bymiljøetaten i 2015, men fikk et «surmaget svar» tilbake.

– Fant argumenter mot tiltak, ikke løsninger

Løkkebakken vel, som omfatter det aktuelle området av Sagveien, dekker områdene Maridalsveien, Sagveien og Våghalsen, avgrenset av Griffenfeldts gate i nord og Waldemar Thranes gate i sør.

Forfang sendte, på vegne av velet, et brev til Bymiljøetaten med forslag til tiltak.
 
– Saken var innom Sagene bydelsutvalg, som stilte seg positive til tiltak. Men da saken ble behandlet på administrativt nivå hos Bymiljøetaten, kom det et noe surmaget svar tilbake. Det virket som om de forsøkte å finne argumenter mot tiltak, snarere enn å lete etter løsninger.
 
I brever påpeker Forfang at området er historisk og verneverdig, og at det delvis er svært dårlig tilpasset dagens trafikkbelastning fra gjennomgangstrafikk, næringsvirksomhet og parkering. Underlaget fra smågatesteinen er klart ikke dimensjonert for dagens belastning, står det.

– Dette er et vakkert område, og et av de få historiske områdene. Men det blir ødelagt av tungtrafikk. For ett eller to år siden kom det er synkehull her, sier han og peker på brosteinen.

– De fylte det igjen med asfalt. Man kan ikke reparere med asfalt, det må repareres med brostein.

Foreslår gjennomkjøringsforbud

Da Løkkebakken vel skrev brevet, tenkte de det ikke var nødvendig å foreslå noen drastiske tiltak. Det ville i hvert fall ikke bli igangsatt, mente de.

– Vi foreslo enkle virkemidler. Først hadde vi en god dialog med bydelen, de var positive. Vi sendte så et brev til Bymiljøetaten og fikk et negativt svar tilbake. Det virker som om de bare fant negative ting, de kom ikke med noe positivt. Da ble jeg frustrert.

Myke trafikanter på vei fra nord og øst og motsatt, bruker Maridalsveien/Sagveien som gjennomfartsåre til og fra Beierbrua. Det er svært begrenset med fortau her, og de gående er derfor henvist til å bruke gateløpet, skrives det videre fra Løkkebakken vel. Det vises til at de særegne omgivelsene tiltrekker seg mange mennesker og omvisninger, og at Beierbrua danner en «trakt» som mange skolebarn sluses gjennom hver dag.

Velet ønsker også et gjennomkjøringsforbud til Sannergata, som de mener vil begrense gjennomgangstrafikken vesentlig. De foreslo at dette skiltet kunne settes i lyskrysset ved Ring 2.

Da svarte Bymiljøetaten at «Skilt som forbyr gjennomkjøring skal brukes restriktivt og etter nøye vurdering av om reguleringen vil bli respektert. Et forbud mot gjennomkjøring vil være meget vanskelige for politiet å håndheve i et område som dette hvor det er det er mange beboere og bedrifter. Erfaring viser at slik skilting respekteres i svært liten grad. Vi finner det derfor ikke aktuelt å skilte med et gjennomkjøringsforbud fra Ring 2.»

– Det er et håpløst argument fra en reguleringsetat at gjennomkjøring forbudt-skilt ikke respekteres. Det er en defaistisk holding. Hvis 50 prosent respekterer skiltet, har de redusert 50 prosent av trafikken.

VERNEVERDIG: Brosteinen er verneverdig, derfor stusser Forfang over at den repareres med asfalt. Foto: Janina Lauritsen

– Uansett hva vi foreslo, ble det nei

Kjørefeltet i øvre del av Sagveien må snevres inn og det bør etableres et bredere fortau slik at det blir sikrere å ferdes her, skriver velet videre.

Dette mener de kan gjøres ved at det settes opp avsperringer langs gaten, enten i form av betongsperrer eller noe penere som blomsterkasser eller lignende.

– Vi foreslo fysiske sperrer som var slik at biler kom gjennom, og brøytebilen på utsiden, men nei. Uansett hva vi foreslo ble det nei.

De ønsket også å sette et blindveiskilt i krysset i Sagveien, nedenfor Arbeidermuseet. Svaret de fikk var at «En vei som skiltes med «Blindvei» skal i henhold til skiltnormalene være fysisk stengt. Det er derfor ikke aktuelt å sette opp blindeveiskilt her.»

– Det er ikke sant at det må være en fysisk sperre for å kunne ha blindvei, sier han og viser til andre områder som har blindveiskilt uten sperrer, for eksempel Tåsen.

– Det er særlig disse to forslagene om blindvei og gjennomkjøring forbudt vi hadde, og de er så enkle! I stedet for å tenke positivt, sier de bare nei og lar det være som det er. Det er et håpløst standpunkt.

Ingen fortau

– Det er ikke noe fortau, folk går i veibanen, sier han og viser situasjonen utenfor Maridalsveien 90. Han påpeker at det var et smalt fortau her, men at bilene nå har parkering på skrå over det.

– Og det er livsfarlig i denne svingen. Alle skolebarna som bor her skal over Beierbrua for å komme til skolen, men de får ikke lov å gå ned svingen her av foreldrene sine, sier han og peker på brosteinsgata ned mot Arbeidermuseet.

Disse barna må altså da gå rundt, ned Våghalsen og tilbake i motsatt retning for å komme til brua.

– Bymiljøetaten sier «nei, dette er en smal gate hvor folk skal kjøre rolig.» Men de gjør ikke det. Det er farlig, særlig om vinteren. Bymiljøetaten skulle bli så fotgjengervennlig, men det henger igjen en del arroganse. De åpnet ikke for dialog i brevet. Det var lukking med en gang, sier han og legger til:

– Hvis det ikke er bredt nok for et fortau, så får man stenge gata for biltrafikk.

Morten Kreutz, styremedlem i Løkkebakken Vel, er bekymret for store varebiler og søppelbilene.

– Det er mye industri her, så det blir mange store biler. Og søppelbilene er for store til å komme frem, de rygger og kjører på kryss og tvers. Det gjør at det blir ekstra problematisk. Svære biler rygger ut i gata her når barna går til skolen, det blir en veldig uoversiktlig situasjon.

– Litt trangt vil det alltid være, men noe kan gjøres for å bedre situasjonen, sier han.

– Beklager

– Vi beklager hvis svaret fra oss ble oppfattet som negativt, det var ikke vår intensjon. Vi får mange hundre slike henvendelser hvert eneste år, og vi setter pris på gode innspill, men dessverre er det slik at vi ikke har mulighet til å etterkomme alle ønsker om tiltak, sier presseansvarlig i Bymiljøetaten, Monica T. Olsen.

Hun forklarer at det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre, og Bymiljøetaten må forholde seg til normaler og retningslinjer som gjelder for all offentlig vei. Det gjelder også trafikkskilt.

Bymiljøetaten har nylig gjort en gjennomgang av hele Bydel Sagene med tanke på trafikksikringstiltak, såkalt fartssoning. Dette er også gjort i alle andre bydeler i Oslo de siste årene. I disse gjennomgangene gjøres det vurderinger av nye fartshumper, endring av fartsgrenser og andre trafikksikringstiltak basert på befaringer, ulykkesstatistikker og innspill som har kommet inn fra for eksempel beboere eller bydel.

– Nye tiltak foreslås av Bymiljøetaten og sendes på høring til blant annet bydelen, politiet og andre relevante instanser. Til slutt må tiltakene vedtas av Byråd for miljø og samferdsel. Sagveien/Maridalsveien ble vurdert på lik linje med alle andre gater i bydelen, men det ble i denne runden ikke foreslått noen nye tiltak, sier Olsen.

På spørsmålet om hvorfor den verneverdige brosteinsgata repareres med asfalt, og ikke brostein, svarer Bymiljøetaten følgende:

– En brosteinsgate er vesentlig dyrere i drift og vedlikehold enn en asfaltgate. For å forhindre skader og trafikkfarlige forhold lapper vi med asfalt, mens brosteinen ligger under. Når gaten blir satt i stand i sin helhet er steinen tilgjengelig under asfalten. Bymiljøetaten har en lappebil som går hver eneste virkedag så lenge temperaturen tillater det.

MYE TRAFIKK: Løkkebakken vel foreslo skilt om både blindvei og gjennomkjøring forbudt, noe de mener er enkle tiltak. Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...