Sagene Avis

Andreas Hultgren kom nylig hjem etter å ha vært rittmester og styrkesjef i Irak. Foto: Janina Lauritsen

– En veldig sterk opplevelse når noen skyter raketter på deg

– Man vet at risikoen for et angrep ligger der hver gang man drar. Det er helt klart veldig spennende og en veldig sterk opplevelse når noen skyter raketter på deg. Det rister i veggene og smeller rundt deg og du tror de bare kommer nærmere og nærmere, sier Andreas Hultgren, som nylig kom hjem fra Irak.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 16.09.2021 kl 17:34

SANDAKER: Andreas Hultgren (29) kom i august hjem igjen til Lillo gård, etter å ha vært rittmester og styrkesjef for den norske styrken i Ain al-Asad-basen i Irak siden februar. Der hadde han, i styrken NOR SECFOR II, ansvaret for baseforsvar av den norske leiren og koalisjonsbasen.

Under Hultgrens seks måneder lange opphold, ble basen angrepet hele ti ganger.

De nærmeste rakettene traff kun 150 meter unna den norske leiren. Da rakettene haglet hadde soldatene kun sekunder på seg til å komme seg i sikkerhet. Hvordan takler man slike angrep, selv om man er profesjonell soldat? Kan de også kjenne på en viss form for frykt, når bakken rister rundt dem?

– Det korte svaret er at dette har man forberedt seg på. Man vet at risikoen for et angrep ligger der hver gang man drar. Jeg har gått noen runder i mine 12 år i Forsvaret og reflektert over hvordan jeg ville reagere og hva det ville innebære å bli skutt på. Det er helt klart veldig spennende og en veldig sterk opplevelse når noen skyter raketter på deg. Det rister i veggene og smeller rundt deg og du tror de bare kommer nærmere og nærmere. Noen ganger gjør de jo det også, sier Hultgren.

Foto: Privat

Følte seg trygge på egne ferdigheter

Basen ble angrepet seks ganger av raketter og fire ganger av droner med sprengladninger. Da går man rundt og tenker: når kommer den neste? forteller Hultgren. Man blir veldig «på» hele tiden, hører etter lyder og varslingssystemene, er anspent og sover litt lettere.

– Utover det føler man seg ganske trygg på egne ferdigheter. Vi har trent på det her og har prosedyrer og driller for hva vi skal gjøre når det varsles om angrep. Og man har relativt bra med beskyttelsesutstyr – vest, hjelm, pansrede biler, og vi har bygget bunkerser vi kan løpe inn i. Det er ikke sånn at man står på flatmark og lurer på hva som kan skje.

Nøkkelordet i slike situasjoner er å være profesjonell, sier Hultgren. I Irak var han sammen med en gjeng hvor ledelsen var de eldste og som har vært lenge i systemet. Spennet var også stort: Noen soldater hadde vært ute før, mens andre var i førstegangstjenesten i fjor. Det var med andre ord 30 individer som har 30 forskjellige opplevelser og historier om hvordan angrepene var.

– Det er litt rart å si det, men jeg er veldig glad for at alle var med på det første rakettangrepet sammen. Da har man et referansepunkt og man vet hva det går i, og man har mestret noe sammen.


Foto: Privat

– Kan ikke gjøre så mye med dem som skyter på oss

Med Hultgren startet karrieren i Forsvaret slik det gjør for mange ungdommer – med at han skulle inn i førstegangstjenesten. Men for ham stoppet det ikke der. Det ga mersmak og tiden i Forsvaret skulle vise seg å vare.

Han endte så opp på befalskole, med et års skolegang og et pliktår som befal og lagfører.

– Jeg fant ut at det var såpass motiverende og spennende at jeg valgte å søke meg videre. Da ble det en tur innom Telemark bataljon på Rena, jeg jobbet der som profesjonell soldat i to år. Da reflekterte jeg over at jeg kunne tenke meg å dra ut.

Hultgren søkte seg inn på krigsskolen i 2014, og ble dermed offiser. Og da var løpet gått, med to år som troppssjef og nestkommanderende eskadron. Og i oppløpet der skulle hans avdeling sette opp et styrkebidrag til Irak.


– Med den situasjonen som var da, var det et relativt mye større bidrag. Så fant staten i Irak ut at de ikke trengte så mye hjelp og den type mentorering som vi typisk skulle gjøre. Så Norge nedskalerte bidraget, og jeg ble spurt om jeg ville være sjef. Vi trente fra august til jul i fjor, så dro vi 1. februar i år.

Hultgrens styrke i Irak var en hurtigreaksjonsstyrke, og hver gang noe skjedde var det deres jobb å gjøre noe med det. Hvis det var sårede skulle de håndtere det, hvis det var eksplosiver som ikke hadde gått av, måtte de sikre stedet og få hjelp til å rydde det.

– Sånn sett når det skjer noe i forbindelse med et oppdrag, er det veldig spennende og motiverende for styrken å kunne gjøre noe med det etterpå. Men vi kan ikke nødvendigvis gjøre så mye med dem som skyter på oss, hvis de stikker av.

For det er jo ikke IS som skyter på dem, påpeker han. Dette er Iran-støttet sjiamilits, og den militsen tilhører ofte irakiske sikkerhetsstyrker. De tar på seg uniformen sin etterpå og da er de «borte».

– Det er frustrerende å ikke kunne gjøre noe. Vi er jo trent på å angripe fienden, men når fienden ikke er synlig, ofte blander seg med befolkningen eller bytter uniform, så kan det være frustrerende.


Foto: Privat

– Jo mer dritt man blir utsatt for, jo sterkere blir samholdet

Hultgren forteller om et sterkt samhold mellom soldatene. De var en relativt liten enhet, med 30 soldater. De ble godt kjent, og det å mestre noe sammen gjorde at den kollektive opplevelsen av en situasjon sto sterkt.

– Vi er veldig stolte som en enhet over ting vi har gjort sammen, opplevd og fått til. For det har jo gått bra, og når man lykkes blir man ansett som en flink styrke. Norske styrker er ofte veldig gode. Så da vi etter hvert fikk et rykte på oss der nede, for å være en veldig bra enhet, blir det en følelse av samhold. Jo mer dritt man blir utsatt for, jo sterkere blir samholdet, sier han og smiler.

Foto: Privat

Her hjemme, på Lillo gård, ventet kone og datter. Hultgren var denne gangen borte et drøyt halvt år, og vil kanskje i fremtiden dra ut på ny. Hvordan takler man å reise fra familien, når det er en fare for at man kanskje ikke kommer hjem igjen?

– Far har som regel veldig dårlig samvittighet for det, da. Tre av oss som dro ut har familie, og vi snakket mye om det. Vi fikk en permisjon midt i oppdraget for å dra hjem, men utover det var det en syv måneders-periode vi var borte. Det er veldig tøft. Det lar seg kombinere, men det bør nok bli en pause til neste gang.

– Det gjør vondt i pappahjertet å dra fra en ettåring. Men jeg var tydelig mot kona mi tidlig i forholdet, på at dette er noe jeg vil. Det tok nesten fem-seks år fra vi møttes til jeg dro ut, men det var ikke noen overraskelse for henne at jeg hadde lyst til å dra ut og gjøre jobben min. En god forventningsavklaring er nok viktig. Men jeg tror ikke man skal dra for ofte ut, med tanke på familielivet.

Nå er det rolige dager her hjemme som står på planen, frem til han starter på jobb igjen i januar.

– Det blir mye fri og mye tid sammen med dattera mi. I jobben er det tilbake til Hærens våpenskole på Rena, der får vi offiserer som regel sitte et par år per stilling før vi skal videre. Da skal jeg jobbe med militære fag og utdanning av andre.

– Hvordan var overgangen fra Irak til lille, rolige Lillo gård?

– Jeg føler forsvaret har gode prosedyrer. Vi har metoder for debrifing og hvordan vi skal lande når vi kommer hjem, og vi snakker mye om det med hverandre før vi drar. Så kommer vi hjem til Norge og her er det et mottaksprogram hvor vi mellomlander. Vi kommer ikke rett hjem, det ville kanskje blitt litt brått. Man får en hotellnatt, litt sosialt og snakker om det man har opplevd. Så er det viktig å ta det helt rolig hjemme. Man har vært på jobb i 16 timer hver dag i seks måneder, det er et veldig stort steg ned på stigen. Men med litt tid og hvile, se litt på TV, trene og slappe av, så blir det egentlig det en veldig fin overgang. Jeg skal ikke si jeg klimrer allerede, men jeg begynner å glede meg til ny jobb. Man er ikke helt ødelagt, men det er helt klart noe annet. Det er fra 47 grader til lunkne 20 ...

Foto: Privat

– Ikke i alle jobber de skyter på deg annenhver uke

– Vil du si det er noe spesielt som driver deg, for dette er vel ikke en jobb alle kan gå inn i?

– Det er en underliggende motivasjon med at man har det veldig gøy på jobb. Så er man selektert flere ganger og vært gjennom nåløyet. Det er veldig viktig å jobbe for å bli en enda bedre soldat, også virker neste steg som noe veldig gøy. Det er den indre motivasjonen. Også er det jo gøy å kaste granater og skyte og være litt gutt, da.

Det er mye som appellerer til Hultgren i militæret. Spesielt ansvaret han får – ansvaret med å lede.

– Det er gøy å være litt sjef, for da blir det sånn som jeg vil og ikke slik alle andre vil. Så lenge man har det gøy på jobb, tror jeg man trives uavhengig av hvor man er. Men det er klart, det er ikke i alle jobber de skyter på deg annenhver uke, da. Men det hører med.

– Du sier det er gøy å kaste granater, er det da ekstremsport som gjelder på fritida?

Hultgren ler litt, men svarer bestemt:

– Nei. Da tar jeg en pause. Jeg syns jo egentlig det er gøy med friluftsliv, men det er ofte jeg tar meg pauser fra det også hvis det har vært mange øvelser og kaldt og vått. Jeg er egentlig glad i å bo i telt, men hvis det har vært mye av det på jobben, så gjør jeg ikke det. Jeg jakter, fisker og kjører motorsykkel. Så det er veldig lite granatkasting. Jeg er ingen adrenalinjunkie, det er ikke det som driver meg. Men jeg vet det er mange som må fylle opp den kvota.

Den internasjonale operasjonen var helt klart en milepæl i Hultgrens karriere. Og han har sikkert flere drømmer for fremtiden, men akkurat nå er det ett spesielt mål han har for øye: å fokusere på familien, og bygge den litt.

– Jeg skal ikke si at jeg aldri skal ut igjen. Eller det må jeg jo si da, for mora mi leser det her. Militært så er målet å fortsette karrieren, fortsette til neste nivå og det går seg nok til ganske naturlig. Men nå er målet å være pappa.

– Hva tenker mor og resten av familien din om at du er ute på slike oppdrag?

– Det er ingen som foretrekker det. Det er blandet nivå av forståelse, både av hva jeg gjør og hvorfor. Muttern er nok verst ... De er nok innforstått med at dette er noe jeg syns er bra og motiverende, og også er pliktig til å gjøre. Men det er jo ikke sånn at de bestemmer, avslutter Hultgren.

Andreas Hultgren kom nylig hjem etter å ha vært rittmester og styrkesjef i Irak. Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...