Sagene Avis

Foreldre forteller om et skolemiljø med drapstrusler, slagsmål og mobbing

Hedda Larsen Borgan, ved Advokatfirmaet Sulland, har det siste halve året hjulpet moren som har anmeldt Fernanda Nissen skole. Foto: Janina Lauritsen

Foreldre ved Fernanda Nissen skole beskriver et miljø med dytting, sparking, slåing, kvelertak og drapstrusler. Flere elever skal ha byttet skole og en av elevene har blitt så alvorlig syk at hun ikke lenger kan være på skolen. En av mødrene har derfor anmeldt skolen og kommunen.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 12.10.2021 kl 13:01

STORO: Sagene Avis møter to mødre som både har og har hatt barn på Fernanda Nissen skole.

De forteller at skolen har et så dårlig miljø, at det har gått utover noen av barnas psykiske og fysiske helse. Ifølge mødrene skal over 18 barn ha flyttet til skoler i en annen bydel.

Den ene moren flyttet barnet sitt til en annen skole, grunnet mobbing som innebar blant annet dytting, sparking, slåing, kvelertak og drapstrusler. Den andre moren har hatt barnet sitt hjemme fra skolen i snart et år, fordi hun utviklet psykiske problemer grunnet det dårlige miljøet og etter å ha vært midt oppi voldsepisoder.

Mødrene ønsker å være anonyme, av hensyn til barna.

De mener Fernanda Nissen har store strukturelle utfordringer, og en ledelse som legger lokk på utfordringene og bagatelliserer voldsepisoder og utagerende atferd. De mener skolen også trenger kompetansetilførsel når det gjelder å håndtere voldelige situasjoner.


– Skolen tar ikke noe ansvar. I den ene klassen, i 2019, var det et slagsmål med mange gutter involvert. Pulter og stoler ble kastet, og to elever fikk hull i hodet. Barna fikk én til én-samtale med representanter fra ledelsen dagen derpå, men ingen ytterligere oppfølging eller informasjon til foresatte.

De etterlyser bedre rutiner for informasjonsflyt mellom skole, FAU og foreldrene.

– Vi har etterlyst foreldremøter etter voldsepisodene. Hvorfor har vi ikke et foreldremøte hvor man kan snakke om hva utfordringene er, hvordan vi på hjemmebane kan jobbe med barna og hvordan skolen kan jobbe med utfordringene? Hvis barna opplever at det er fokus på det både hjemme og på skolen, så kanskje det fører til en atferdsendring. Skolen må få en oversikt over alle voldsepisodene og legge en plan for tiltak.

Mødrene påpeker at de opplever at lærerne kjemper for barna på Fernanda Nissen, men at de møter veggen hos ledelsen.

– Det er en utfordring mellom lærerne og ledelsen, når det gjelder prioriteringer i økonomien.


Les skolens tilsvar lenger ned i saken.

Forteller at både lærere og elever slutter

Til tross for at skolen gjentatte ganger har skiftet ledelse siden skolen åpnet i 2016, har mødrene alltid oppfattet miljøet som utfordrende. I hvert fall etter at skolens første rektor sluttet – hun skal ifølge mødrene ha tatt tak i situasjonen. Men etter dette føler de at de ikke har møtt noen forståelse. Derfor har de meldt fra om situasjonen til Mobbeombudet, Statsforvalteren, politiet og de har ringt barnevernet.

– Det har vært et helt forferdelig miljø, lærere og sosiallærere har sluttet fordi de ikke har fått hjelp av ledelsen. Vi foreldre får ingen informasjon, og når man klager får man bare «det er leit at du føler det slik» til svar.

Ett av barna deres, som går på mellomtrinnet, sier miljøet ikke har blitt det spor bedre de siste årene. Hun skal ha opplevd flere slåsskamper i høst. Hun er redd, men har lært seg hvilke elever og hvilke steder på skolen hun skal holde seg unna, forteller de.

De stiller også spørsmål ved hvorfor det er barna som mobbes som må tilpasse seg, mens barna som plager andre får «herje videre»:


– I opplæringsloven står det at barna som plager andre skal flyttes. Det skjer jo aldri. Det er barna som blir mobbet som må tilpasse seg nye miljøer, sier de og fortsetter:

– Vi ser på dette som en stor omsorgssvikt. Mye av ansvaret ligger hos foreldre som kanskje ikke tar det seriøst at barna deres plager andre. Men når det skjer på skolen, så ligger ansvaret hos skolen.

Det ene barnet skal ha blitt truet av en annen elev, som sa vedkommende skulle ta med en kniv og stikke ham ned:

– Tenk om de tar med en kniv i sekken, det vet man jo ikke? Skal jeg uroe meg for at sønnen min på 11 år skal bli knivstukket? Det er helt galskap.

Mødrene har telt over alle de har vært i kontakt med som har sluttet på skolen, og de kommer til minst 18 elever. Sagene Avis kjenner også til andre foreldre som bekrefter det dårlige miljøet på skolen.

Har politianmeldt skolen

Samtidig som barna deres har slitt med psykiske utfordringer grunnet det dårlige miljøet, skal lærerne ha gått til bedriftshelsetjenesten for å snakke om den psykiske belastningen av å være i et miljø med daglig fare for vold og utagering, sier mødrene.

– Det har skolen selv dokumentert til Statsforvalteren, sier de.

– Intensjonen med å sette lys på dette, er at denne skolen må få hjelp. Dette er også et spark i rumpa til politikerne, vold i Osloskolen er utbredt. Hva slags tiltak vil politikerne sette til verks? De snakker om tiltak for å verne lærerne, men elevene går jo i det voldelige miljøet, de kan ikke sykmelde seg. Vi føler det er viktig at folk får vite hva som foregår, og at foreldre blir informert når det skjer episoder på skolen.

En av mødrene har politianmeldt skolen og kommunen, etter at datteren ble alvorlig syk. Saken ble henlagt, og hun har nettopp fått brev om at klagen ble avvist. Hun ble så anbefalt å gå til sivilt søksmål.

– Vår sak er så alvorlig at den kommer til å pågå lenge. Den må følges opp, sier hun og fortsetter:

– Dette er ikke en sak fordi vi er bitre eller sure. Vi kjenner så mange barn og har barn der selv, vi vet det er mange foreldre på skolen som ikke er ressurssterke nok til å ta denne kampen. Men det er så viktig for alle barna, og for barnet mitt som fortsatt går der. Hun vil ikke bytte skole, hun har alle venninnene sine der. Jeg har sagt hun får lov til å gå der ett år til, før hun skal flytte. Det er så viktig å sette lys på det, så det blir tatt tak i. Spesielt på Fernanda Nissen, men også generelt i Osloskolen.

– Faste ansatte på skolen sier til meg at elevene har tatt over kontrollen. Dette handler om hvordan både foreldre og ansatte følger opp grensesetting.

Sagene Avis har kontaktet Statsforvalteren, som verken kan bekrefte eller avkrefte om de har en sak pågående på Fernanda Nissen skole. De viser til at dette er taushetsbelagt informasjon etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.

– Forhåpentligvis kan det skjerpe skolen

Advokatfullmektig Hedda Larsen Borgan, ved Advokatfirmaet Sulland, har det siste halve året hjulpet en av mødrene.

– Det er flere ulike rettslige spor her. Statsforvalteren er kontrollorgan som skal undersøke om skolen gjør jobben sin med å sikre et trygt og godt skolemiljø. De kan fatte vedtak om skolen har oppfylt pliktene sine eller ikke, og de konkluderte med at skolen ikke hadde oppfylt sin aktivitetsplikt på en god nok måte, sier Larsen Borgan. 

Hun påpeker at jenta som omtales har vært ute av skolen i omtrent et år, og at skaden allerede har skjedd. Statsforvalterens oppfølging kan ikke hjelpe denne familien videre, men forhåpentligvis kan det kanskje skjerpe skolen fremover, legger hun til. 

Advokatfullmektig Hedda Larsen Borgan Foto: Janina Lauritsen

– Hun er blitt alvorlig syk, det er derfor vi mente saken burde anmeldes til politiet. De henla saken dagen etter de mottok anmeldelsen, som for meg tyder på at de ikke har gjort så mange undersøkelser før de velger å henlegge. Vi klagde, den ble sendt videre til statsadvokaten, som også opprettholdt henleggelsen. Politiet mener det er et sivilrettslig forhold, noe de jo har rett i. Men det er også et strafferettslig forhold etter vårt syn.

Det er ikke mulig å klage på henleggelse hos statsadvokaten, men man kan be om en omgjøring hvis det kommer nye opplysninger. Familien avventer nå mer dokumentasjon før neste skritt potensielt vil være å kreve erstatning for skadene jenta er påført.

Det finnes eksempler på at man har fått erstatning fra kommunen etter slike type mobbesaker. Men akkurat denne saken fra Fernanda Nissen skiller seg ut fra klassiske mobbesaker med ett mobbeoffer. Her har det vært et miljøproblem hvor flere elever har vært voldelige og utagerende og man ikke har klart å kontrollere dem, påpeker Larsen Borgan. 

Mener skolen har brutt opplæringsloven

– Politiet kan også gjenoppta etterforskning på eget tiltak, så hvis det kommer flere eksempler på ting som har skjedd her på skolen, kan det tilsi at de finner grunn til å etterforske på et senere tidspunkt. Vi mener det er et sterkt grunnlag for etterforskning i denne saken. Saken gjelder mange, det er ikke et enkeltstående tilfelle, det er store problemer med vold og utagering. Vi mener politiet burde avhørt de relevante menneskene i ledelsen for å komme til bunns i hva som har skjedd. 

Det er ikke nødvendigvis slik at det konkluderes med at enkeltpersoner kan holdes rettslig ansvarlig, men en etterforskning ville bidratt til å sørge for at skolen tar det på alvor, og at ledelsen skjønner at de blir sett i kortene av flere instanser, mener hun. 

– Her er det så alvorlig, sier hun og viser til opplæringsloven kapittel 9 A om elevene sitt skolemiljø; paragraf 9 A-4 om aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø.

– Det er bestemmelsene vi mener skolen har brutt, og antakeligvis flere. Enkeltpersoner, rektor og skoleeieren kan straffes etter opplæringsloven 9A-14.

Hun mener det er kritikkverdig at politiet henlegger uten å gjøre undersøkelser.

– Vi opplever at de ikke ser alvoret. Man burde kunne løfte blikket opp fra denne enkeltsaken, fordi det er en skole med mye problemer, mange frustrerte foreldre og mange elever som bytter skole. Det må tas tak i. Og det føles litt som at vår klient faller mellom to stoler. Statsforvalteren kan ta en del av det, men ikke alt, sier hun og legger til:

– Og skolens ledelse fremstår handlingslammet.

Skolen mener henvendelser tas på alvor

Sagene har vært i kontakt med skolen, for å få svar på hva slags system skolen har for å dokumentere voldsepisoder, informere foreldrene og følge opp hendelsene. Kritikken fra foreldrene er også fremlagt.

Fungerende rektor Lise Fliflet-Jacobsen sier de ikke kan kommentere enkeltsaker eller hendelser som det refereres til i denne saken, da de som skole har taushetsplikt.

– Generelt kan jeg si at alle elever skal ha det trygt og godt på Fernanda Nissen skole.

Når skolen får vite om hendelser følger de opp og handler med en gang, fortsetter hun.

– Alle henvendelser blir tatt på alvor og fulgt opp. Vi har rutiner som vi følger når vi får beskjed om eller avdekker en hendelse. Vi undersøker, involverer foresatte og elevene, dokumenterer og iverksetter tilpassede tiltak. Det er også viktig med god voksentetthet i friminutt og i læringsrom. Vi jobber også kontinuerlig med å utvikle personalets kompetanse slik at vi har en felles forståelse for hvordan vi møter elevene og for at alle skal ha god kompetanse på hvordan man bygger gode læringsmiljø.

På spørsmål om hva rektor mener om påstandene om at skolen skal ha brutt opplæringsloven, og hva skolen mener om at de har blitt anmeldt, svarer rektor følgende:

– Jeg kan dessverre ikke kommentere enkeltsaker. Vi legger stor vekt på at alle elever skal ha trygt og godt på skolen. Vi følger opp hendelser og iverksetter tilpassede vedtak ved behov. Vi legger stor vekt på tett dialog med foresatte, samt FAU ved skolen slik at vi fortsatt kan sikre et godt læringsmiljø, sier hun og legger til:

– Vi ønsker å være i dialog med alle foresatte og inviterer gjerne foresatte til en samtale.

Sagene Avis har også vært i kontakt med FAU, som viser til at de ikke jobber med enkeltsaker og at det derfor ikke er naturlig for dem å kommentere.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...