For 40 år siden var Sagene kirke først i landet

Sagene kirke feiret ny vigselsliturgi med konsert og kake. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP/JØRGEN FOSS

Sagene kirke var den første kirken i landet som avholdt Regnbuemesse i 1978. Nesten 40 år senere feirer den samme kirken Kirkemøtets vedtak om kjønnsnøytral vigselsliturgi.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2017 kl 22:46

SAGENE: I Sagene kirke – Nordkantkatedralen – er døra brei og det er alt annet enn trangt under taket, i dobbel forstand.

Sagene kirke var den første kirken i landet som avholdt Regnbuemesse i 1978. Den kom i stand i forbindelse med Skeive dager. Hvert år siden har det vært tradisjon å avslutte Skeive dager med en gudstjeneste.

Tirsdag denne uken, nesten 40 år senere, feiret den samme kirken vedtaket på Kirkemøtet som lar likekjønnede par bli viet i kirken.

Lang kamp

En av dem som har tatt kampen for at også lesbiske og homofile skal kunne vies i kirken, er Aasmund Robert Vik. I 2015 ble han belønnet med Frivillighetsprisen fra Kulturdepartementet, for sitt arbeid for homofiles rettigheter i nesten 50 år.

Vik var var tilstede på Regnbuemessen i Sagene kirke i 1978.

– Det var mektig å se en åpen kirkedør og se at vi var velkomne, minnes han.

– Det var ikke vanlig på den tiden. Vi var vant til å måtte kjempe for vår plass, sier han, og legger til:

– Men her på Sagene var det plass.

Likevel skulle det ta nesten 40 år fra den første Regnbuemessen i en norsk kirke, til det første likekjønnede paret ble viet.

– Men det viser at den kampen vi var i den gang var verdt det, sier Vik.

LES OGSÅ: Ny lokalavis i bydel Sagene!

Takhøyde

Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs ble det første homofile paret til å bli viet i Kirken. Det skjedde i Eidskog kirke natt til 1. februar, i det den nye liturgien trådde i kraft.

Kantor Stein Skøyeneie i Sagene kirke gleder seg også over den nye vigselsliturgien.

– Det er en stor gledens dag. Det første brudeparet kom riktignok ikke hit til Sagene, men vi valgte å feire det i gudstjenesten på søndag, og med denne konserten i dag, sier Skøyeneie.

Han beskriver Sagene kirke som en åpen og raus kirke, med stor takhøyde. Dessuten er den nesten daglig åpne for publikum.

Hver tirsdag klokken 13 er det for eksempel konserter.

Neste uke er det barokkmusikk, blant annet av Händel og Bach. Da kan kirkens spesielle orgel oppleves.

– Albert Hollenbach bygde dette orgelet for 125 år siden, og over 20 andre orgler i Norge. Det har en helt spesiell klang. Men av dem er det bare dette orglet som er uberørt igjen, sier Skøyeneie, og forteller at de øvrige norske Hollenbach-orgelene er ombygd eller endret.

– Dette er altså et historisk insturment i hele Norges land, og spesielt her i Oslo.

14. februar klokken 13 blir det altså barokkonsert i Sagene kirke. Deretter spilles blant andre Grieg, Sæverud, Bull og Fischer 21. februar, og 28. februar blir det mer Bach.

FØLG SAGENE AVIS PÅ FACEBOOK!

LES OGSÅ: Hvem fortjener Lovisaprisen?

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...