ANNONSE

Forskjellene i Bydel Sagene øker

Foto: Kristin Tufte Haga

Andelen mennesker med innvandrerbakgrunn i Bydel Sagene synker, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 03.08.2018 kl 11:52

ANNONSE

BYDEL SAGENE: I rapporten «Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005», fra Statistisk sentralbyrå, går det frem at fra 2005 til 2017 fikk Norge mer enn doblet antall innbyggere med innvandrerbakgrunn. Men bostedssegregeringen i de største byene har i den samme perioden gått nedover. Det skriver Aftenposten.

Store forskjeller på bydelsnivå

Det store bildet er at Oslo blir litt mindre segregert, men forskjellene på bydelsnivå er store. I de ytre bydelene i Oslo øst er hovedbildet en klar bostedssegregering i retning personer med innvandrerbakgrunn. Likevel har det i disse områdene vært en viss fallende trend i bostedssegregeringen i retning personer med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med 2005.

I de indre bydelene i Oslo øst er det hovedsakelig bostedssegregering i retning personer med innvandrerbakgrunn. Dette kommer klarest frem i Gamle Oslo.

Bydel Sagene øker sitt bidrag

Det er imidlertid enkelte delbydeler i de indre østlige bydeler med bostedssegregering i retning personer uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder Kampen, Vålerenga, Kværnerbyen og Etterstad i Gamle Oslo, Hasle og Rodeløkka i Grünerløkka og alle delbydeler i Bydel Sagene.

Med unntak av Hasle og til dels Vålerenga, øker disse delbydelene sitt bidrag til D-indeksen, især Sandaker og Torshov i Bydel Sagene.

Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering.

Kilde: Store Norske Leksikon

Bostedssegregeringen i SSB-rapporten er målt med den såkalte D-indeksen. Det er et tall som forteller noe om hvor jevn fordelingen er mellom innvandrere og etniske nordmenn. Når D-indeksen i en bydel er null, er innvandrerandelen i området lik innvandrerandelen i hele Oslo. Når den er positiv, er det segregering i retning av innvandrere, mens negative tall viser segregering i retning av personer uten innvandrerbakgrunn.

Her ser du bidrag til D-indeksen basert på 380 lokale boområder fra delbydeler i Bydel Sagene per 1. januar 2005, 2011 og 2017. Bosettingen av befolkningen med innvandrerbakgrunn målt i forhold til bosettingen uten innvandrerbakgrunn:

Bidrag fra hver delbydel til D-indeks for Oslo basert på 98 delbydeler per 1. januar 2005, 2011 og 2017. Bosettingen av befolkningen med innvandrerbakgrunn målt i forhold til bosettingen uten innvandrerbakgrunn. Gruppert etter delbydeler i Bydel Sagene:

Her ser vi at det spesielt på Sandaker og Torshov har blitt færre mennesker med innvandrerbakgrunn, fra 2005 til 2017.

Henger sammen med økonomien

– Segregering, spesielt økonomisk, hvor personer med forskjellige inntektsnivåer bor adskilt, har negative effekter. Etniske segregering henger nok tett sammen med økonomisk segregering, sier Terje Wessel, professor ved institutt for sosiologi på UiO, til Aftenposten.

Videre forteller han at segregering er bekymringsfullt fordi det fører til at ungdom får ulike muligheter i livet.

Mens SSB melder at den etniske segregeringen har sunket noe i Oslo, har den økonomiske økt.

Wessel mener boligprisene spiller inn i bostedssegregeringen. Flere innvandrere har dårligere økonomi enn etniske nordmenn.

Prisene doblet på ti år

I den siste tiårsperioden har boligprisene i Bydel Sagene økt med 94 prosent.

Administrerende direktør i Krogsveen, Leif J. Laugen, sa i vår i en pressemelding at Oslos boligmarked har, sett over tid, vært svært sterkt. Og bare Drammen kan måle seg med hovedstaden, hvis man har et ti-årsperspektiv.

– Med et så langsiktig perspektiv danner det seg imidlertid noen forskjeller mellom de enkelte bydelene. Sagene har hatt den største prisveksten, på 94,0 prosent. Til sammenligning har Grünerløkka 92,3 prosent, og Nordre Aker 88 prosent. Mens svakest prisvekst har vært i Vestre Aker med 74,5 prosent, og Stovner med 72,5 prosent.

Når det gjelder selve prisnivået, i forhold til gjennomsnittlig kvadratmeterpris målt for alle solgte boliger gjennom hele kvartalet for det aktuelle området, topper Frogner listen med 85.100 kroner pr kvadratmeter. Deretter følger St.Hanshaugen med 78.900 kroner, Sagene med 78.300 kroner, Nordre Aker med 75.600 kroner, Grünerløkka med 74.200 kroner og Gamle Oslo med 71.100 kroner.

Slik defineres en innvandrer i rapporten:

En innvandrer er definert som en person som har innvandret til Norge og blitt registrert bosatt her, og som er født i utlandet med to foreldre og fire besteforeldre som alle er født i utlandet. For å bli registrert bosatt i Norge, må man som hovedregel ha til hensikt å bo i Norge i minst seks måneder, og ha lovlig opphold i landet. Det betyr at sesongarbeidere og andre personer på korttidsopphold i Norge ikke er inkludert i analysene, og heller ikke asylsøkere som venter på å få sin sak behandlet. Det er også slik at ik ke alle som har innvandret til Norge, regnes som innvandrere. Personer som er født i Norge, men som har bodd en tid i utlandet og deretter flyttet tilbake, regnes ikke som innvandrere i Norge. Det samme gjelder personer født i utlandet med norskfødte foreldre og/eller besteforeldre. Personer født i Norge av to innvandrerforeldre er per definisjon ikke innvandrere til Norge, men blir i deler av analysen gruppert sammen med alle innvandrere, der summen av alle personer født i Norge med to innvandrerforeldre og alle innvandrere utgjør gruppen personer med innvandrerbakgrunn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Hele rapporten om segregering kan leses på SSBs nettsider

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!