Oslo Kulturnatt:

Her skal det snart være et «heidundranes arrangement» - med en god dæsj Dracula

Frysja Kunstsenter ved Akerselva. Foto: GRO ENGEBRETSEN/FRILUFTSSIDEN.COM

– Ta med varmt tøy, pledd, skjerf, egen stol og la gyset sige inn over deg med tåken fra Akerselva, inviterer Frysja-kunstnerne utekino, og frister også med live musikk til filmen av ingen ringere enn Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær!

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2017 kl 13:45

KJELSÅS: Oslo kulturnatt arrangeres av Kulturetaten, Oslo kommune i samarbeid med byens kulturliv, institusjoner, organisasjoner, kunstnere, artister og næringsliv. I år, fredag 15. september.

– Med Kulturnatten ønsker vi å synliggjøre hvor mye og hvor mye bra kulturaktivitet det er i Oslo. Det er en mulighet for Oslo-folk å bli kjent med byen sin, og for tilreisende til å bli kjent med hovedstaden. Vi vil senke terskelen for å oppsøke kulturinstitusjoner, og forhåpentligvis bidra til at flere oppdager byens brede og smale tilbud, står det på Kulturnattens egen hjemmeside.

Kunstnerne ved Frysja Kunstsenter lover oss et «heidundranes arrangement!» Men det kan bli skummelt.

– Vi skal vise stumfilmklassikeren Nosferatu på 8 mm film, akkompagnert musikalsk av selveste Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær. Dette blir fantastisk kult og helt unikt, inviterer Nanna Melland på vegne av kunstnerne ved Akerselva, og rett nedenfor Teknisk Museum.

Spellemannsprisvinnerne Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær bruker også lokalene ved Akerselva - her kan du lese om fjorårets arrangement, og hvor de kjente musikerne holdt en intimkonsert etter en foredragskveld med kunstnerne - Pecha Kucha - i fellesrommet på Frysja kunstnersenter.

Mer om Noseferatu

Noseferatu - eller originaltittel: Nosferatu, eine Symphonie des Grauens - er en tysk
stumfilm-grøsser fra 1922 regissert av F. W. Murnau. Filmen er løst basert på Bram
Stokers kjente roman Dracula, fra 1897.

Nanna Melland forteller ellers om grøsseren som blir vist på utekino 15. september:

– Filmskaperen måtte endre flere detaljer på grunn av at filmselskapet ikke klarte å få rettighetene til boka. Vampyr ble derfor endret til Nosferatu og Grev Dracula til Grev Orlok. Videre at den tyske skuespilleren Max Schreck spilte rollen som Grev Orlok så overbevisende og oppførte seg så merkelig under innspillingen at det begynte å oppstå myter om at han var vampyr i virkeligheten(!).

Okkultist

I tillegg sto en ekte okkultist - Albin Grau - bak det svært kortlevde produksjonsselskapet som produserte filmen.

Men historien om filmen slutter ikke der.

– Utrolig nok ble også filmen nesten tilintetgjort. Enken til Dracula-forfatteren Bram
Stoker saksøkte filmen da Tyskland ikke hadde rettighetene i orden. Da F.W.Murnau
og produksjonsselskapet ikke hadde mulighet til å betale under den voldsomme
inflasjonen i Tyskland på starten av 20-tallet, bestemte tyske myndigheter seg for å
brenne alle kopier av filmen. Heldigvis slapp én kopi av filmen fra de tyske
myndigheters bål, og filmen kan nå vises ved Akerselvas bredder, fredag 15. september, sier Melland.

Og minner om at dette blir utekino.

– Ta med varmt tøy, pledd, skjerf, egen stol og la gyset sige inn over deg med tåken fra Akerselva, oppfordrer hun.

Hun røper også litt fra selve plottet:

– Filmen tar utgangspunkt i den unge John Hutter, en suksessfull eiendomsmegler som blir bedt av sin sjef om å reise til Transylvania for å treffe grev Orlok. Hutter ankommer Transylvania, og får flere illevarslende tegn og advarsler fra landsbyboerne i traktene om Grev Orlok, hans klient. Han reiser likevel til grev Orloks slott, og det meste går etter planen, helt til han under en middag uheldigvis skjærer seg selv i tommelen. Synet av blod gjør Orlok vill og han forsøker å suge blodet til seg...

Melland forteller også at det ikke koster noe som helst, å bli med på utekino med konsert neste fredag. Her kan du melde din interesse via facebook til arrangementet.

Frysja Kunstsenter

Et kunstnerfellesskap som er etablert i O. Mustad og Søns gamle fabrikkbygninger ved den øvre delen av Akerselva i Oslo. Kunstnersentret eies av Oslo kommune og administreres av Kulturetaten. Atelierene er subsidiert av kommunen og er per i dag arbeidsplass til 53 profesjonelle kunstnere.

Et tildelingsutvalg bestående av kunsthåndverkere, billedkunstnere og representanter fra
Kulturetaten tildeler lokalene etter søknad. Det legges vekt på høy kunstnerisk aktivitet og kvalitet.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...