Hva skjer - en komiker som inviterer til å snakke om alvorlige og tabulagte ting?

Fra venstre komiker Sofie Frøysaa og kulturleder Ann-Jeanette Rustad ved Hvaskjer, inviterer til tabukvelder. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

– Ingenting er vel for alvorlig til å fleipe litt med, sier Sofie Frøysaa, som bare gleder seg veldig til neste onsdag.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 11.11.2017 kl 17:54

SAGENE: En gang i måneden fremover inviterer Hvaskjer, sammen med komiker og foredragsholder Sofie Frøysaa (28) til en kveld hvor det skal snakkes om tabubelagte ting og tang.

Men med en dæsj humor, blir det nok.

– Ingenting er vel for alvorlig til å fleipe litt med. Humor er en veldig fin måte å avdramatisere det mørke og alvorlige!

Innleder Sofie inne på Hvaskjer i Soria Moria-bygget på Torshov, og som er veldig klar til onsdag, 15. november. Tema er: Han, hun og hen, kjønnsidentitet og om det å bryte med normer. Med gjester på scenen: Ulrikke Falch, kjent fra Skam, Luca Dalen Espeseth, Ingrid Frivold og Nils-Erik Flatø.

Arrangementet har også gratis inngang.

Hen

«Hen er et kjønnsnøytralt pronomen i tredje person entall. Det brukes enten om personer som ikke definerer seg som mann eller kvinne, eller om personer av ukjent kjønn i stedet for hun/han eller vedkommende. Enkelte personer definerer seg verken som kvinner eller som menn, men ønsker å få definere seg som noe annet, noe tredje eller fjerde. I enkelte land i verden, for eksempel Nepal, India, Pakistan, Bangladesh, Australia og Sverige, har man løst dette ved å innføre en tredje kjønnskategori.»

Kilde: Store norske leksikon

 
Er det egentlig så veldig mye som er tabu å snakke om lenger?

– Jeg skulle ønske det ikke var det, men det er det. Det er fortsatt mye vi ikke snakker åpent om. For eksempel psykiske lidelser, døden og ikke minst kjønnsidentitet og kjønnsnormer. Når det gjelder tilretteleggelsen for mangfold og kjønnsidentitet, så ligger vi jo langt bak. Bare å se rett over til Sverige - der har de allerede kjønnsnøytrale barnehager.

Barnehager hvor blant annet ingen kalles han eller hun, men hen. Barnehager som ikke behandler barna etter de tradisjonelle kjønnsmønstrene.

– Samme med de norske heteronormativite skoler. For eksempel typisk guttegarderobe og jentegarderobe, men ingen garderobe for de som ikke føler seg hjemme i noen av de to garderobene. Det gjelder de som bryter med kjønnsnormene - transelever som kanskje må bruke handikaptoalettet for å skifte? Det handler om strukturell diskriminering!

Som barn var Sofie Frøysaa rolig og sjenert helt til man ble kjent med henne, da var hun pratesjuk. Hun var følsom, kreativ og hadde alltid et «prosjekt» på gang, enten om det var å forberede dukketeater for familien, skrive historier eller holde liv i sin usynlige venn.

Ikke i A4-bobla

Hun vet selv godt hva det er å ikke være helt i A4-bobla. Det er ikke lett å oppdage når du snakker med Sofie, men hun har Tourettes. Som i hun ifølge hun selv har tatt kontroll over.

Sofie har også to mødre. Og det var nok litt annerledes og spesielt i Bibelbeltet på Sørlandet, hvor hun vokste opp.

Jeg er lei av å måtte forsvare hvorfor mødrene mine selvfølgelig er like egnet som heterofile foreldre.

De som hevder at homofili er synd, argumenterer ofte ut ifra en konservativ, religiøs overbevisning. Det vil si, jeg tror ikke religion i seg selv er problemet – problemet ligger hos dem som tolker det feil. Jeg er nemlig helt overbevist om at Jesus ville ha deltatt i paraden. Var det ikke sånn at Jesus har kjærlighet for alle?
Likevel er det en tendens at fordommene har sterke røtter i Bibelbeltet.
Selv er jeg fra Grimstad, og det var ikke akkurat Pride da mamma kom ut av skapet, for å si det slik.

Barn trenger trygge og omsorgsfulle foreldre. Det har ingenting med kjønn eller orientering å gjøre...

Fra kronikk i Aftenposten i fjor - her kan du lese hele kronikken.

Vil bryte ned fordommer

Nå er den tidligere læreren i samfunnsfag og norsk skikkelig i gang over kaffekoppen inne på Hvaskjer. Hun som også skrev bacheloroppgave i studietiden, som nettopp handlet om kjønnsidentitet.

- Det hadde vel vært bruk for meg i skolen også, til å ta opp temaer og snakke om ting som mange andre velger å ikke snakke om.

– Men jeg når jo mye bredere ut som komiker og fordragsholder. Jeg er opptatt av å snakke mye om det som gjør livet kjipt for andre. Ved å snakke mye om noe, som er vanskelig eller tabubelagt, så er jeg sikker på at det kan være med å bryte ned fordommer hos enkelte. Uvitenhet er jo ofte grunn til skepsis.

– Hvordan møter vi andre mennesker, som kanskje ikke lever samme A4-livet som andre? For eksempel - hvorfor skal herr Olsen fra ett sted i Norge, la seg provosere av hvordan et annet menneske et annet sted i Norge, ønsker å leve sitt liv?

«Ambisiøs og deprimert»

Sofie har har underholdt høyt og lavt med soloshowet «Ambisiøs og deprimert». Men hvordan switchet hun plutselig over fra lærer til stand up-komiker?

– Jeg elsker humor. Helt siden tenårene har jeg vært opptatt av humor. Det var vel også slik at jeg ikke var blant de kuleste og peneste jentene. Så da ble det jo til at jeg kompenserte med humor i stedet. Jeg tror egentlig at jeg er morsom. Det funker jo i hvert fall det jeg driver med!

Sier hun som bare gleder seg veldig mye til neste onsdag.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...