Sagene Avis

Koronapandemien har forsterket klasseforskjellene, mener Sagene Rødt-lederen

Foto: Janina Lauritsen

– Det er klasseskiller i hvem som blir smitta. De som kjørte vinterturistene fra Gardermoen i taxi, de som bor trangt eller de som ikke kan ta med jobben hjem. Bartendere, servitører, flyverter, hotellresepsjonister og renholdere har betalt den høyeste kostnaden, sier leder av Rødt Sagene.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

BYDEL SAGENE: Bjørn O. Bjørnsen har vært leder av Rødt Sagene de siste seks årene. I dag teller lokallaget rundt 270 medlemmer, og antallet har nesten firedoblet seg med Bjørnsen i førersetet.

Han forteller lokalavisa hvordan det har vært å være lokallagsleder under koronapandemien og hva som blir viktig for partiet fremover.

Sagene Avis vil presentere både de nyvalgte og gjenvalgte lederne av bydelsutvalgspartiene, og har hittil omtalt leder av Sagene Venstre, Sagene MDG og Sagene Ap.

– På siste Oslo-måling fikk Rødt 8,5 prosent. Noe som betyr at både Bjørnar Moxnes og Seher Aydar er inne på Stortinget fra Oslo. Rødt Sagenes ene av to representanter i bydelsutvalget, Reza Rezaee, står på niende plass på stortingslista og målbærer Bydel Sagene sine interesser i Oslo-politikken, sier leder av Rødt Sagene, Bjørn O. Bjørnsen, til Sagene Avis.

Nå er det under et halvt år til velgerne skal bestemme hvilken regjering Norge får de neste fire årene. Rødt jobber for å få en ny regjering av Ap, Sp og SV, fortsetter han.


– Men det er ikke nok. Norge må også få en ny politisk retning. Det er hundretusenvis av rødgrønne velgere og fagforeninger som vil vite hva som skal endres, hva som skal gjøres med forskjells-Norge, med profitt i velferden og hvordan vi skal få til en rettferdig miljøpolitikk.

Dette har gjort det enklere under pandemien

– Hvilke av dine egenskaper tror du har hatt størst betydning i din rolle som lokallagsleder?

– Jeg prøver å se folk jeg jobber med og prøver å få dem til å bidra med sine sterke sider. Jeg tror jeg får folk til å føle seg vel i en forsamling. Og folk kan få bestemme hva de vil jobbe med, ut ifra sine interesser, og det syns jeg er en styrke i et styre eller laget.

Bjørnsen er opplært i fagbevegelsen, om hvordan man skal fungere i et styre og som leder. Og han er veldig bevisst på at det er et kollektiv som styrer Rødt Sagene. Det har gjort det enklere under pandemien.

– Vi er en gjeng på fem stykker som står for ledelsen i Rødt Sagene. Egentlig har jeg lyst til å skryte av dem, sier han og løfter frem Erik Østlyngen, sekretær og ansvarlig for miljøsaker, Ingrid K. Fredriksen, gruppeleder i bydelsutvalget, Reza Rezaee, representant i bydelsutvalget og Berit Aaker som er ansvarlig for internasjonale saker.


Spesielt Rezaee har vært et forbilde for Bjørnsen:

– Jeg har gått tur med Reza i bydelen og da må du ha god tid. Jeg kan bruke en halvtime på å gå 100 meter med ham. Han snakker med alle og er et forbilde for meg som leder. Med alle disse på laget, har det vært mye enklere å være leder. Vi løfter hverandre opp, det er sånn jeg liker å jobbe.

Vil bli kvitt gjengs leie

Sagene Avis møter Bjørnsen på Haarklous plass, fordi dette er det han kaller «hjertet av de kommunale boligene.» Han har tenkt mye på hvordan det må være å bo i trange leiligheter med mange barn under pandemien.

– Det tror jeg har vært veldig tøft. Jeg er opptatt av vilkårene for folk som bor her – de betaler et overskudd til bykassa, de har høye husleier og de har minst å rutte med. Likevel betaler de flere hundre millioner i året. Vi prøver å stoppe det, men vi har foreløpig ikke fått med oss byrådet på å ta den kampen.

En av de viktigste sakene for Rødt er å bli kvitt gjengs leie.


– Her er det høye husleier og ikke all verden av bostandard. Vi fikk gjennom, på landsmøtet i Rødt, at det skal bli bymiljøvaktmestere i de store byene. Det kan være folk som har litt tettere tilknytning i området, slik at de kan trekke med seg unge voksne i jobben med å utvikle bomiljøet i gårdene. Det blir en viktig sak.

Koronapandemien har avdekket store hull i velferdsstaten, fortsetter Bjørnsen. Han mener et nytt politisk flertall ikke kan nøye seg med å stanse uthuling og kutt i velferden.

– Et sterkt Rødt på Stortinget vil arbeide for å styrke velferden ved å innføre gratis tannhelse, gratis barnehage, en skattepolitikk som får ned forskjellene og styrker sikkerhetsnettet for folk utenfor arbeidslivet. Og kanskje aller viktigst - særlig i Oslo og andre storbyer - jobbe for en ikke-kommersiell boligsektor. Staten og kommunene må investere massivt for å lage et alternativ til dagens boligmarked. Vi bør jobbe for at bolig blir en del av velferdsstaten slik skole, eldreomsorg og sykehus er det. Vi må utvide kampen mot velferdsprofitørene til også å bli en kamp mot boligprofitørene.

Vil ha videregående skole på Torshovtoppen

Videre vil Rødt Sagene jobbe for å få en videregående skole på Torshovtoppen. Det mener Bjørnsen er midt i blinken for alle ungdommene som vokser opp i bydel Sagene. Sagene og Grorud er de eneste bydelene i Oslo uten egen videregående skole, påpeker Bjørnsen.

– For eksempel en fagskole på Torshovtoppen kunne kanskje hjulpet på frafallet vi har i den videregående skolen blant elevene fra Sagene.


Skolebehovsplanen 2022-2031 legges ut til høring fra 19. mai til 1. september. Da kommer Rødt Sagene til å spille inn ønsket om videregående skole her.

– Pandemien har økt klasseforskjellene

Den store og overordnede saken for Rødt er kampen mot de voksende sosiale forskjellene i samfunnet. Klasseforskjellene har blitt utdypet gjennom koronapandemien, mener Bjørnsen.

– Det er klasseskiller i hvem som blir smitta. De som kjørte vinterturistene fra Gardermoen i taxi, de som bor trangt eller de som ikke kan ta med jobben hjem. I den andre bølgen var det bartendere, servitører, flyverter, hotellresepsjonister og renholdere som har betalt den høyeste kostnaden. Og det er klasseskiller i hvem som mister jobb og inntekt, kanskje over lengre tid eller varig.

De som har løsere tilknytning til arbeidslivet ryker først – de som er innleid via bemanningsselskap, har midlertidig stilling eller rett og slett de som ble sist ansatt som ofte er yngre mennesker, fortsetter han.

– Dette er noen av grunnene til at unge og innvandrere er overrepresentert blant de ledige. Både de som utsettes mest for smitte og de som blir hardest rammet av smitteverntiltak kjennetegnes ved lav lønn, lite utdannelse og få rettigheter. Fellesskapets støtteordninger har sydd solide pengefylte puter under armene til utsatte kapitaleiere, mens andre har tjent ekstra mye i firmaer som går godt eller fra aksjer under pandemien.

Avisa Dagens Næringsliv avslørte tidligere i vinter at fem selskaper, alle eid av Norges rikeste, fikk en milliard i krisehjelp, påpeker Bjørnsen.

– Det var like mye som 27.000 småbedrifter fikk til sammen. Og disse fem selskapene betalte svært lite skatt de siste fem årene. Krisepakkene fra Stortinget har vært basert på en rørende naiv tillit til aksjonærer, konsernledelse og eiere, og staten har endt opp med å sende flere milliarder rett i lomma på skattetriksere og eiendomsbaroner, sier han til Sagene Avis.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...