Krav

Torshovparken: Her fra et tidligere bilde av dyrkingskassene i Torshovparken. Foto: BYDEL SAGENE

– Jeg gleder meg til å høste inn og lage spiselige ting fra det jeg har dyrket selv, og å kunne pusle med det på fine dager i vår og sommer, sier en av de heldige, Veronica Falsen Hiis

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 03.04.2017 kl 08:29

SAGENE: Bydel Sagene ønsket å sette fokus på urban dyrking, og startet i 2014 et prøveprosjekt for å teste ut om det gikk å dyrke på offentlige plasser.

Nå skal elleve nye kasser adopteres bort.

Tidligere skrev vi også om Oslo kommune som ønsket å sponse urbant landbruk.

Prøveprosjekt

I 2014 ble det satt ut kasser på Bjølsenjordet - her ble det også laget små parseller - ved Arkitekt Rivertz’ plass, ved Torshovparken, Torshov kirkepark og ved Haarklous plass.

– Det gikk bra. Det var lite tyveri og hærverk, og istedet fornøyde dyrkere, ifølge spørreundersøkelsen vi holdt, forteller Helene Lo Cascio Sætre, miljøkonsulent i Bydel Sagene.

Bydel Sagene fikk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å utvide prosjektet i 2015 og 2016.

LES OGSÅ: En vill idé blir virkelighet!

Nye kasser skal fordeles

Bydelen har fått lov av Sparebankstiftelsen til å bruke opp restmidlene i år, og har bestilt inn elleve nye kasser.

– Vi tenker å fordele de nye kassene ut på områder hvor det er kasser fra før, der det er plass og der det er mange på venteliste. Vi ser også på muligheten for å opprette et nytt dyrkingsområde, ifølge Sætre.

Bydelen håper på mange søknader til de nye dyrkingskassene.

– Ventelistene våre er nemlig ikke så lange, så det er flott hvis denne artikkelen kan gjøre at flere søker.

Prioritering

Bydelen prioriterer noen søkere fremfor andre. Blant annet har boavstand til kassen noe å si.

– Du må bo i Bydel Sagene for å kunne adoptere en dyrkingskasse, og personer som bor maks 500 meter fra dyrkingsområdet blir prioritert, står det på bydelens nettside.

Det er også personer som ikke har tilgang på dyrkingsareal fra før som blir prioritert. Dyrkingsareal vil si; egen hage, parsell eller dyrkingskasse. Hvilken plass på venteliste du har, er også relevant.

Gleder seg

En av de som har søkt og fått adoptere en dyrkingskasse, er Veronica Falsen Hiis. Hun gleder seg til å begynne såingen i sin dyrkingskasse.

– Jeg gleder meg til å høste inn og lage spiselige ting fra det jeg har dyrket selv, og å kunne pusle med dette på fine dager i vår og sommer, forteller Hiis.

Miljøkonsulent Helene Lo Cascio Sætre kan legge til at det er nå er korte ventelister, så bare å søke.

Dyrke egen mat

Bydelens formål med dyrkingskassene er å sette fokus på urban dyrking, og gi innbyggerne en mulighet til å dyrke egen mat.

– Det er så mange fordeler med urban dyrking. Det er bra for miljøet, helsa, det er sosialt og hyggelig. Det har også vært fint for oss i bydelen å lære om hvordan vi kan legge til rette for dyrking på offentlig areal, avslutter Sætre.

LES OGSÅ:

Lan vil sponse birøkt, hønsehold og dyrkekasser
Reparere, reparere
Kan fjerne hundrevis av parkeringsplasser
Vil gjenåpne Torshovbekken

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...