Sagene Avis

Plan- og bygningsetaten:

Risiko for skred - krever tiltak på friområdet

Tidligere i år ble det funnet kvikkleire i skråningen øverst på bildet. Plan- og bygningsetaten krever av den grunn at det gjennomføres sikringstiltak på Myraløkka. Foto: Christian Fredrik Borg

I vår ble det funnet kvikkleire ved Myraløkka. Det gjør situasjonen «kritisk» for Den tysk-norske skolen som skulle flytte til området.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SAGENE: Undersøkelsene som ledet til kvikkleire-funnet, ble gjennomført for å vurdere områdestabiliteten i området.

Den pågående reguleringssaken knyttet til Den tysk-norske skolen utløste behovet for vurderingen.

– Det er risiko for kvikkleireskred i området, og det betyr at området må sikres før det kan bygges og etableres ny skole, sier avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten, Harald Øvland, til Sagene Avis.

Etaten besluttet 28. mai at arbeidene på stedet måtte opphøre med umiddelbar virkning. Det var arbeider på skoleområdet, i form av en lekeplass med huskestativer og sandkasse og etablering av gangvei, som var blant det berørte.


Lekestativer var blant det som ble berørt av Plan- og bygningsetatens pålegg om umiddelbar stans i arbeidene utendørs. Foto: Christian Fredrik Borg

Trygt med unntak

Omkring halvannen uke senere, 8. juni, ble pålegget opphevet. Plan- og bygningsetaten var tilfreds med dokumentasjonen de hadde fått for valgt tiltaksklasse. Arbeidene kunne med det fortsette.

– Hvor stor er skredfaren?

– Området er trygt så lenge det ikke graves, eroderer (nedsliting av jordoverflaten - kan blant annet skje på grunn av rennende vann eller vind, journ. anm.) eller legges på masser. Det er identifisert en kvikkleiresone på Myraløkka, og en kvikkleiresone er et område hvor det er risiko for kvikkleireskred, svarer kommunegeolog Ingelöv Eriksson.

I skråningen nedenfor Arendalsgata er det funnet kvikkleire. Foto: Christian Fredrik Borg


Hun sier at området må sikres før noen kan bygge. I sommer pågår undersøkelser som skal gi mer informasjon om hvordan et eventuelt skred kan arte seg og hvilke sikringstiltak som er nødvendige for at områdestabiliteten skal bli tilstrekkelig.

– Hvordan bør brukerne av området forholde seg til skredfaren?

– Kvikkleire er generelt ikke farlig så lenge den ligger i ro uten ytre påvirkning. Mange i Norge bor på kvikkleire, men når man skal bygge må alltid grunnen undersøkes slik at det er mulig å gjøre eventuelle sikringstiltak, sier kommunegeolog Eriksson.

Tiltakshaver avgjør

– Hvordan vil sikringen av området foregå?

– Det er tiltakshaver og ansvarlig søker som må vise kommunen at de har gjennomført tiltak som gir god nok områdestabilitet. På det nåværende tidspunktet kan ikke Plan- og bygningsetaten si akkurat hva som må til, sier avdelingsdirektør Øvland til Sagene Avis.


Den tysk-norske skolen skal flytte fra Majorstuen til disse lokalene ved Myrens verksted. Foto: Christian Fredrik Borg

Rapportene som Plan- og bygningsetaten har nå, peker imidlertid på at det trolig må legges masser i friområdet på Myraløkka.

– Men det er de ansvarlige i prosessen som må vurdere konkret hvordan dette må løses, bemerker han.

Dette er en del av ansvarsrettssystemet som følger av Plan- og bygningsloven.

– Vi har varslet at det vil bli stilt krav om uavhengig kontroll av prosjekteringen og utførselen av sikkerhetstiltakene. Det vil si at et annet firma må se gjennom og vurdere at sikkerhetstiltakene er planlagt og gjennomført riktig, opplyser Øvland.

– Kritisk

Bygningene som Den tysk-norske skolen har søkt om å ta i bruk, er del av en sammenhengende bebyggelse. De ligger innenfor et mulig utløpsområde for kvikkleireskred.

– I saken er det ikke gjort vurderinger av hvordan et skred på deler av eiendommen vil påvirke de delene av byggene som eier og skolen har søkt om å få bruke nå. Før lokalene kan tas i bruk til skole sier lovverket at det skal være «ubetenkelig», det vil si trygt, å gi tillatelse, forteller Øvland.

Plan- og bygningsetaten krever sikringstiltak på Myraløkka etter funn av kvikkleire. Foto: Christian Fredrik Borg

Skolens arkitektfirma skriver i en e-post til Plan- og bygningsetaten at situasjonen er kritisk for skolen.

«Utsettelse av innflytting er kritisk for skolen, og det er derfor viktig for skolen at sikringstiltak blir gjennomført så raskt som mulig», heter det i e-posten.

Den tysk-norske skolen

Fra sommeren 2021 skulle den Den tysk-norske skolen og barnehagen i Oslo gradvis til nye skolelokaler ved Akerselva på Sagene.

Dette var den opprinnelige planen:

  • Sommer 2021 – Fase 1: Barnehagen, AKS og 1. til 4 . klasse flytter inn i rehabiliterte lokaler i Myrens Verksted
  • Sommeren 2023 - Fase 2: Trinn 5-8 og SAKS flytter inn i den øvrige delen av den rehabiliterte bygningen. 9. - 12. klasse vil eventuelt være midlertidig i modulære bygninger til det nye bygget står ferdig
  • 2023-2024: 8.-12. klasse flytter inn i det nye bygget

Kilde: Den tysk-norske skolen

Plan- og bygningsetaten krever sikringstiltak på Myraløkka etter funn av kvikkleire. Foto: Christian Fredrik Borg

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...