Kjøper du fastelavnsris av disse kvinnene, vet du at du støtter en god sak

FASTELAVNSRIS: Kjelsås sanitetsforening selger fastelavnsris på Storo Storsenter. F.V.: Ragnhild Aas og leder Bodil Eldor. Foto: Janina Lauritsen

Hvert år selger Kjelsås sanitetsforening hundrevis av bunter for å støtte forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

STORO STORSENTER: I år faller fastelavn på søndag 3. mars. Ønsker du å pynte med de tradisjonelle fastelavnsrisene, kan du kjøpe dem av Kjelsås sanitetsforening på Storo Storosenter i dag, lørdag 2. mars.

I år har sanitetskvinnene fra Kjelsås laget 750 fastelavnsris, som koster 75 kroner per bunt.

– Vi er 14-15 damer som har satt på fjær, forteller leder Bodil Eldor.

– Kvinnemedisin er vesentlig

Og hvis du kjøper fastelavnsris med sanitetsmerket på, vet du at du støtter en god sak. Mye av pengene går til kvinnemedisinsk forskning.

– Det forskes for lite på dette, det er stort sett menn som er prioritert. Vi støtter andre ting også, men kvinnemedisin er vesentlig.

Eldor forteller at folk blir glade når de ser sanitetsforeningen.

– Mange sier «Åh, endelig finner vi dere.» Og det er mange yngre som kjøper av oss, gjerne dem som har mødre eller bestemødre som har vært med i sanitetskvinnene. De blir kjempeglade for å finne noe med sanitetsmerket på seg.

Lange tradisjoner

Visste du at det var Norske Kvinners Sanitetsforening som hentet fastelavnsriset til Norge i 1946? Det er 650 lokalforeninger som lager fastelavnsris og bidrar til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse. I år forventer Sanitetskvinnene å selge fastelavnsris for 10-12 millioner kroner.

Ordet fastelavn kommer av nedertysk vastel-avent, som betyr til «aftenen før fasten.» Opprinnelig betegnet fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager fasten før påske. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.

«Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den, og minner om den kommende fastetiden. Fastelavn utviklet seg hurtig fra å være en enkel aften hvor man fikk litt ekstra godt å spise, til et regulært karneval, hvor man åt og drakk og festet i flere dager,» skriver Sanitetsforeningen på sin nettside.

«Til fastelavn knytter det seg mange eldgamle skikker, som fra starten av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

På 1700-tallet ble det vanlig at barna pisket foreldrene sine om morgenen. Som oftest ble bjørkekvister brukt. Det ble også vanlig å pynte risene med fargerike bånd, papirblomster og andre dekorasjoner. I Stockholm ble ferdig pyntede ris solgt fra 1870-tallet. Å pynte risene med fjær ble vanlig først på 1930-tallet.»

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...