Flere hundre på vandring gjennom Sagenes historie

SAGENE-VANDRING: I hvert fall et par hundre møtte opp for å lære mer om Sagenes historie Foto: Janina Lauritsen

Visste du at Sagene hadde den første ekte drabantbyen? Og hagebyen? Og at det slett ikke er Akerselva som markerer skillet mellom øst og vest!

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SAGENE:Leif Gjerland, Oslo-historiker, skribent i Aftenposten og tidligere informasjonssjef i Bydel Sagene, inviterte torsdag 11. oktober til Sagene-vandring.

Det var mange som møtte opp på Gråbeinsletta foran Sagene kirke. Og derfra gikk ferden til Det Rivertzke kvartal, bort til trehusbebyggelsen der Thurmanns gate møter Maridalsveien, og til Arendalsgata rett overfor Myraløkka.

– Akerselva skiller ikke øst og vest

– Det er Uelands gate som skiller øst og vest i Oslo, ikke Akerselva, sa Gjerland utenfor det Rivertzke kvartal.

Det kom flere lettere sjokkerte reaksjoner, og heller ikke alle var nok enige i dette, men alle spørsmål og innvendinger måtte pent vente til slutten av vandringen. Men før det var det en del historie de oppmøtte skulle få høre om.

– Industrien langs elva krevde at folk bodde tett og trangt. I 1900 kom det en ny aura. Da lærte man noe av tuberkulose-behandlingen, og man skulle ta vare på folk. De oppdaget at man ble friskere av å puste frisk luft og ha tilgang til mye lys. Nå bygde man ikke lenger for å bygge penger, men folk, sa Gjerland.

– I 1912 foreslo Kristen Rivertz å bygge frittstående blokker som var godt adskilt. Han bygget nord-Europas første frittstående blokker og det kom mange europeiske arkitekter hit for å se hvordan dette gikk an. Disse 15 blokkene var helt enestående. Og det var dra-do inne, ikke sånn klaskedo. Det var noe den gang!

Slik fikk Sagene navnet sitt

Har du noen gang tenkt over hvordan Sagene fikk navnet sitt? Det stammer fra den gang det var fullt av sager langs Akerselva. Navn overlever alt, påpekte historikeren.

På 1500-tallet revolusjonerte oppgangssagene trelasthandelen i Norge og førte til nye muligheter for eksport.

– Med den kunne man sage flere planker om dagen, uten å jobbe! De bygget langs de største fossene, det var 23 oppgangssager langs elva. Og her fikk vi dermed Norges første drabantby.

En drabantby skal oppfylle fire kriterier, fortsatte han:

  • Boliger

  • Passe langt fra byen
  • Service-tilbud
  • Arbeidsplasser

Mens 1950-tallets drabantbyer bare oppfylte de tre første kriteriene, utviklet Sagene seg til en ekte drabantby flere hundre år tidligere, da oppgangssagen ble tatt i bruk langs Akerselva, skriver han også i Aftenposten.

– Og fra Norges første drabantby, skal vi nå over til Kristianias første hageby, sa han og ledet an mot Myraløkka.

HISTORIKER: Leif Gjerland tok oss med på en vandring gjennom Sagenes historie Foto: Janina Lauritsen

Fryktet opprør

Og med noen hundre mennesker, ble det et skikkelig folketog gjennom Myraløkka og over Arendalsgata. Og naturlig nok også en del kø.

– Slipp bilene forbi, de har vel en slags rett de også. Men mennesket var her først, sa han til latter fra de oppmøtte.

– Hageby er et så godt begrep at det har grodd vilt. Vi må tilbake til Englands «garden city». Og prinsippet er som følger: En fabrikk har kjøpt området, arbeiderne eier boligene selv og det må være noe grønt rundt.

Nå nærmer vi oss år 1900, fortalte han videre. Det er streik og fabrikkeierne skjelver i redsel for opprør. Stiftelsen Egne Hjem skulle sørge for at arbeiderne hadde sine egne hjem, og dermed sørge for at folk ikke søkte den sosiale revolusjon.

– Kristianias første ekte hageby kom da Myrens Verksted i 1914 bygde 25 småhus langs Arendalsgata og solgte dem til arbeiderne.

Det er slett ikke nok at det heter hageby, det må være fabrikkindustrien som har bygget boligene på en felles tomt. Og her hadde beboerne Myraløkka som felles grøntområde.

– Nå har vi passert Nord-Europas første frittstående boligblokker, den første drabantbyen og landet i den første hagebyen. Nå står vi på vestbredden, her het det vestre Sagene, sa Gjerland.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...