Slik skal bydelen sørge for at barna sier fra om det som er vondt
Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV) var med da barna snakket med barnevernstjenesten om vonde ting barn kanskje utsettes for. – Det er viktig at barna forteller det til noen de stoler på, men det er også viktig å påpeke at dette aldri er barnas ansvar eller skyld, sier byråden.
Publisert: 06.03.2020 kl 16:05
Sist oppdatert: 11.03.2020 kl 10:57
BYDEL SAGENE: Denne uken besøkte byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), Nordpolen skole og Thor Olsens barnehage.
Her observerte hun da barnevernstjenesten i Bydel Sagene hadde undervisning for 1. trinn, med temaet gode og vonde hemmeligheter, gode og vonde berøringer.
Her fikk barna se filmen «Kroppen min eier jeg» fra NRK Super. Barnevernet, lærerne og helsesykepleier hadde en dialog med barna om hva de så, og samtaler med barna rundt i klasserommet.
– Det var veldig sterkt å se hvor stille barna satt og så på filmen. Det var snakk om berøring, som hva er greit og ikke greit å gjøre med barnas underliv? Det er veldig viktig å si rett ut hva som er greit og ikke. Og det er viktig at lærerne fortsetter å snakke med barna om dette etterpå, at de tar det i klassens time og inn i fagene. Det er viktig at barna forteller det til noen de stoler på, men det er også viktig å påpeke at dette aldri er barnas ansvar eller skyld. Det er alltid voksnes ansvar, sier byråden.
I Thor Olsens barnehage var byråden med i en barnevernøvelse med barnevernstjenesten og ansatte i barnehagen. Barnevernstjenesten skal i henhold til politiske føringer gjennomføre barnevernsøvelser som tiltak i tråd med «Barnehjernevernet», som er Oslo kommunes satsing for å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.
Skal fjerne frykten for barnevernet
– Dette gjøres for å trygge fagpersonene som møter barna hver dag. Det er viktig å snakke om ting barn utsettes for, og få mer kunnskap om hvor vanlig det er at barn strever med overgrep, voldsproblematikk i hjemmet, foreldre som ruser seg eller er psykisk syke.
Dette mener Thorkildsen også en god måte å bidra til å fjerne stigmatisering av barnevernet.
– Mange er redde for barnevernet, derfor gjør vi dette for å sikre et godt og trygt samarbeid. De aller fleste får først og fremst hjelp av barnevernet. Det de gjør minst av, er å flytte barna. Og jo tidligere vi kommer på banen, jo enklere er det å hjelpe dem, sier hun og legger til:
– Jeg må skryte av barnevernet i Bydel Sagene. De er profesjonelle og dyktige til å overføre kunnskap og kompetanse.
Byråden ble veldig glad for å se samarbeidet mellom skolen, helsetjenesten og barnevernet, under sitt besøk på Nordpolen skole. For nå begynner skolene å snakke med barna selv, om at alt er greit å snakke om og at de voksne er der for barna. Og dette gjør at barna selv kommer til de voksne for å snakke.
– Skjønner barna bedre
I Thor Olsens barnehage fikk de ansatte to mulige scenarier de skulle drøfte. I den ene var det ikke 100 prosent åpenbart hva som var problemet, men de ansatte kan gå med en vond magefølelse om at det «er noe med den ungen.»
– Det er vanlig at det er der det begynner. Bare det at de ansatte snakker om dette, slik at de ikke sitter på hver sin tue med vond magefølelse, er viktig. Og de snakket om hvordan de kan ha en trygg samtale med foreldrene og barnet, fortsetter Thorkildsen.

Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), besøkte Nordpolen skole og Thor Olsens barnehage, sammen med Bydel Sagenes barnevernstjeneste. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (arkivfoto)
I det andre scenariet snakket de om en alenemor uten nettverk, som var sliten og ikke orket å ta seg ordentlig av barnet. Kan barnehagen hjelpe aleneforeldre til å få et nettverk?
– Det var veldig inspirerende å se hva som skjer når alle får den samme kunnskapen og informasjonen om alvoret i at barn utsettes for traumatiske ting i barndommen. Jeg er stolt av engasjementet i bydelen!
Thorkildsen viser til tilbakemeldinger hun fikk fra de ansatte under besøkene:
«Jo mer vi prater og har dette levende i hverdagen, jo mer sannsynlig er det at barna kommer til oss for å prate.»
Dette bidrar til at vi får en felles forståelse, og terskelen blir lavere for å snakke med barnevernet.»
– De sier de skjønner barna bedre, og da blir det mer givende å jobbe. Og det gjør noe med dem at det snakkes om barna som er midt iblant dem, og ikke bare barn de leser om i media, sier byråden.
Nå drøfter de hvordan de skal få dette opplegget, som foreløpig er en pilot, ut til alle skoler og barnehager i Oslo.
– Det er viktig at dette ikke bare blir en happening en gang i blant, vi må få dette ut! sier Thorkildsen.

Fra venstre: enhetsleder Sissel Dahl Løw, pedagogisk leder Cathrine Sørlie, barnevernsjef i Bydel Sagene Hilde Marie Myrvold, byråd Inga Marte Thorkildsen, barnevernkonsulent Elisabeth Holter Lowery, seksjonsleder Ann Cathrin Poots, seksjonsleder Anna S. Finkenhagen og seksjonsleder Lilian Berget. Foto: Oslo kommune
Barnehjernevernet
Barnehjernevernet skal bidra til at barn og unge vet:
- Hvilke rettigheter de har
- Hva som er normalt og ikke
- Hva barnevernet er
- At det er hjelp å få
Det sentrale for Barnehjernevernet er et felles kunnskapsgrunnlag og samarbeid med barn og unge.
Fra høsten 2019 bruker flere barnehager i Oslo en ny kompetanseplattform. Kompetanseplattformen er utarbeidet i samarbeid med barn og unge med erfaring fra barneverntjenesten, psykisk helsetjenester, bydeler, kompetansesentre, Krisesenteret i Oslo og Barnehuset.
Barn og unge skal vite at det er mulig å få hjelp. Barneverntjenestene skal derfor kunne kontaktes i barnehager og på skoler.
4.500 medarbeidere i Oslo kommune har hittil fått en introduksjon til Barnehjernevernet som del av arbeidet med felles kunnskapsgrunnlag
Nyhetsbrev fra Sagene Avis
Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!