Ønsker dine innspill til arbeidet med byens kanskje meste kompliserte kryss

Nettmøte: Hva lurer du på? Kom med forslag!

Torunn Carlsson leder arbeidet med konseptvalgutredningen for Storokrysset i Bymiljøetaten. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Onsdag 31. oktober inviterer Bymiljøetaten til nettmøte om arbeidet med å utrede konseptet for fremtidens Storokryss. Hva er de beste løsningene i et av Oslos største «problemkryss»?

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 16.10.2018 kl 16:36

STORO: Bymiljøetaten går nå i gang med en konseptvalgutredning (KVU) for Storokrysset.

For å kunne motta gode innspill fra lokalbefolkningen til dette arbeidet inviterter prosjektet til et nettmøte onsdag 31. oktober 2018.

Nettmøtet vil finne sted hos vår samarbeidsavis Nordre Aker Budstikke (nab.no). Her vil Bymiljøetatens prosjektansvarlige og eksperter ta imot innspill, og svare på lesernes spørsmål.

DELTA I NETTMØTET: Send inn dine spørsmål nå!

Starter jobben med å finne gode løsninger

– Bymiljøetaten har startet arbeidet med konseptvalgutredning for Storokrysset som et ledd i reguleringsplanen for Grefsenveien. Oppgaven er å gjøre krysset til et velfungerende kollektivknutepunkt med gode holdeplasser og mulighet for effektiv omstigning mellom ulike kollektive reisemidler. Krysset skal også gjøres til et trygt og godt sted for fotgjengere og syklende, sier Torunn Carlsson, avdelingsdirektør i Bymiljøetaten.

– Vår ambisjon er å bygge et moderne og fremtidsrettet kryss. Ikke minst med tanke på den kraftige veksten i antall boliger, skoler og næringsvirksomhet i dette området, er det viktig, sier Carlsson.

Storokrysset er overmodent for endring. Men hvordan skal det bli best mulig? Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Til neste år starter Bymiljøetaten med den andre delen av dette arbeidet – en reguleringsplan for hele strekningen fra Disen vendesløyfe, gjennom Storokrysset og ned til Åsengata på Sandaker.

– Under begge disse prosessene vil det bli lagt opp til medvirkning fra beboere i området og lokalt næringsliv, opplyser avdelingsdirektøren.

I første omgang er det løsningen for Storokrysset som Bymiljøetaten ønsker innspill til. For å komme i kontakt med dem som bor og virker i området, arrangerer derfor etaten et digitalt møte i samarbeid med Nordre Aker Budstikke og Sagene Avis.

I møtet kan alle som ønsker det stille spørsmål til arbeidet som planlegges, og ikke minst komme med gode innspill til løsning.

Nettmøtet arrangeres 31. oktober, men du kan allerede nå sende inn spørsmål du ønsker besvart, eller innspill – på denne siden (på nab.no).

Flere løp for medvirkning

– Det er viktig at de som er mest berørt av de trafikalene problemene i Storokrysset, enten de er syklister, gående, kollektivreisende eller bilister får anledning til å uttale seg. Dette skal vi legge til rette for i nettmøtet 31. oktober, sier Carlsson.

Utover disse interessentene er det mange store næringsinteresser å ta hensyn til, for eksempel Storosenteret, og de skal også få uttale seg. Carlsson forsikrer at Bymiljøetaten skal sørge for en god dialog med de næringsdrivende.

Byens kanskje mest kompliserte kryss

Arbeidet som Bymiljøetaten skal gå i gang med er komplisert. Problemene med Storokrysset er velkjente; manglende sykkeltilrettelegging, utydelige kjøremønste som både skaper køer og farlige situasjoner.

Biler, trikker, busser, sykler og gående. Storokrysset er en flaskehals i rushtiden. Hvordan skal det bli her i fremtiden? Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

I tillegg til dette er veikrysset også et av byens mest trafikkerte, hvor nærmest alle trafikkgrupper er representert – biler, flere buss- og trikkeruter, T-bane, jernbane, fotgjengere og syklister. I rushtiden strekker ofte bilkøene seg langt oppover Grefsenveien, eller helt tilbake til Sinsenkrysset på Ringveien.

– Som mange vet har Storokrysset vært utredet tidligere, senest av Statens vegvesen som i perioden 2009-2015 jobbet for å finne en god løsning for krysset. Oslo kommune ønsket imidlertid en bedre tilrettelegging for syklister. Når vi nå går i gang på nytt er det viktig at vi tar med oss det solide arbeidet som Statens vegvesens la ned, og de er derfor invitert inn i prosjektarbeidet, sier Carlsson.

ens vegvesen startet arbeidet med Storokrysset for flere år siden, men det ble stanset av Oslo kommune. Nå sitter kommunen selv i førersetet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Tett samarbeid med to bydeler

Storokrysset ligger i Nordre Aker bydel, men siden reguleringsplanarbeidet inkluderer rundkjøringen i Vitaminveienkrysset og strekningen ned til Sandakersenteret blir også Sagene bydel involvert i reguleringsarbeidet. Prosjektet legger opp til et tett samarbeid med bydelene, herunder både lokalpolitikerne og beboere i området.

– Situasjonen i Storokrysset er kompleks, og behovene er mange. Vi må derfor ivareta både en demokratisk prosess rundt løsning og ønske om god fremdrift i prosjektet, sier Carlsson.

DELTA I NETTMØTET: Send inn dine spørsmål nå!

Sammenhengen med det pågående arbeidet i Grefsenveien

Nordre Aker Budstikke har i lang tid skrevet om arbeidene som i høst startet i Grefsenveien, mellom Storokrysset og Disen vendesløyfe. Hvordan henger disse sammen med Bymiljøetatens kommende KVU- og reguleringsarbeid i Storokrysset og Grefsenveien, lurer du kanskje?

Det pågående arbeidet utføres av Sporveien og Vann- og avløpsetaten. Bakgrunnen for dette er at det haster med å få på plass trikkeinfrastrukturen til de nye trikkene skal prøvekjøres fra 2020, samt at hovedvannledningen i veien skal skiftes ut.

Dette arbeidet vil føre til at Grefsenveien i desember stenger for biltrafikk i 16 måneder, og vil kreve at tusenvis av mennesker må finne nye reisemåter. (NB! Tidspunktet er endret, tidligere ble det skissert at veien skulle stenge i november)

– Arbeidet til Bymiljøetaten i Storokrysset, og senere hele Grefsenveien, blir i omfang enda større enn dette. På hvilken måte vil det påvirke dem som bor og ferdes her?

– Det er altfor tidlig å svare på. Vi vet ennå ikke hvordan krysset og veien skal bli. Arbeidet med KVU-en starter nå, sier Carlsson.

Løsningene som nå etableres i Grefsenveien, i forbindelse med Sporveiens prosjekt, gjennomføres som en byggesak innenfor Grefsenveiens gjeldene regulering. Bymiljøetatens Storo-arbeider skal imidlertid gjennomføres som en reguleringssak. Det betyr at området må få en ny regulering før tiltakene igangsettes. Bymiljøetaten skal for eksempel planlegge strekningen med sykkelvei i begge retninger, ikke bare oppover, slik det nå vil bli anlagt.

DELTA I NETTMØTET: Send inn dine spørsmål nå!

Arbeidene med Storokrysset skal resultere i bedre fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Her er Torunn Carlsson ved dagens trikkeholdeplasser. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Ekspropriasjon?

Bydelsutvalget i Nordre Aker har vært kritisk til denne løsningen, og et beboerinitiativ som ønsket egen trasé for trikken i begge retnigner, ble avvist av bystyret.

Det er klart at dersom alt man ønsker seg skal inn i Grefsenveien, er det ikke plass innenfor dagens veibredde.

– Betyr det at kommunen vil komme til å ervere, eller ekspropriere privat eiendom?

– Normalt, i reguleringsarbeider, hender det at kommunen må ekspropriere når det er strengt nødvending. Da er det gjerne snakk om en stripeekspropriasjon, der man sikrer seg den delen av en eiendom som er nødvendig for omreguleringen.

– Så ekspropriasjon kan bli aktuelt her i forbindelse med disse arbeidene?

– Det kan bli aktuelt her, som alle andre steder med tilsvarende prosjekter, svarer Carlsson.

Bymiljøetaten ønsker innspill til hvordan Storokrysset skal bli best for alle. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Hvor reell er medvirkningen?

– Medvirkning er et ord som er brukt mye i dette området de siste årene. Både når det gjelder kommuneplanen, og arbeidene som nå foregår i Grefsenveien. Hvor reell blir medvirkningen i denne omgangen?

– Den er veldig reell. Vi vil ha medvirkning fra beboere, næringsliv og andre interessenter. I første omgang til arbeidet med konseptvalgutredningen (KVU-en) for Storokrysset. Men også i neste fase av prosjektet, reguleringsarbeidet i Grefsenveien som starter neste år, sier Carlsson, og legger til:

– Men medvirkning er ikke det samme som at man tar hensyn til alle ønsker som kommer inn. Men vi tar alt med oss inn i arbeidet med reguleringsplanen. Og som i alle andre saker vil man her måtte veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Bymiljøetaten vil i alle fall bidra til å skape en god medvirkningsprosess rundt dette arbeidet.

– Da Statens vegvesen sist jobbet med en løsning for Storokrysset satte byrådet foten ned, og krevde en annen løsning. Mange har snakket om Storokrysset i mange år, uten at noe har skjedd; hva gjør det med innstillingen deres?

– Vi ser jo med det blotte øye at det vil være gunstig å gjøre noe med dagens løsning i Storokrysset, for å bedre fremkommeligheten for alle trafikantgrupper. Vi tror vi skal klare å løse dette, og gleder oss til å gå i gang med arbeidet, sier Carlsson.


DELTA I NETTMØTET: Send inn dine spørsmål nå!

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...