På kattekaffe med kattemafiaen

Kattekaffe på Storo, fra venstre Hanne Kristin Rohde, Aina Stormo og Unni Aasgaard, med Jesperpus og broren Kasper. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

De aner ikke hvor mange kattekaffer de har hatt sammen, men det de i hvert fall er sikre på, er at det blir mange flere.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 13.09.2017 kl 22:31

STORO: Man skal ikke kimse av kattefolket. De er mange, og med flere tusen følgere på diverse facebookgrupper. Blant annet har Kattegruppa på facebook nesten 14.000 følgere i skrivende stund.

Men det er også flere kattegrupper på sosiale medier. Der deles det hyppig bilder av kattepuser som har det bra, og med diskusjoner, historier og annet om katter som kanskje ikke er så bra og hyggelig å lese og se.

Jesperpus

De er vakre, kattepusene. Men denne kattepusen på Storo fredag formiddag, er ikke bare vakker. Han er i tillegg kjendis. Han titter opp av sekken til Aina Stormo fra Løten, hva skjer'a? Bilder og ståhei igjen?.

Det handler så klart om Jesperpus, med flere enn til sammen 100.000 følgere på sosiale medier. Siste månedene også akkompagnert av sin lille stebror, Kasper, som ble reddet som villkattunge, ut av en jordhule på Lillestrøm, vant i kattelotto og havnet hos Aina på Hedemarken.

Kattekaffen videre

Men kattekaffen på Storo handler om mye mer enn Jesperpus og Løten-gjengen.

For i en sofa på Egon sitter også tidligere leder for seksjon volds-og seksualforbrytelser i Oslo, forfatter, foredragsholder og nå også idemaker til Wilma Lind-jakken, oppkalt etter heltinnen i krimbøkene med samme navn, Hanne Kristin Rohde, og senterdirektør ved Oslos største kjøpesenter, Storo Storsenter, Unni Aasgaard.

Og det var sistnevnte som startet hele kattekaffen. For å gjøre historien om akkurat det veldig kort: Hanne Kristin Rohde skulle holde lederforedrag for ansatte ved storsenteret, Aina Stormo med Jesperpus var på planene med boksignering ved senteret, og vips var de tre blitt skikkelig venninner. Men glødende interesse, engasjement og omsorg for nettopp katter.

Katters ve og vel

Unni har to innekatter, Hanne Kristin har Pusinnen, eller Smule, også omtalt i bloggene hennes, og Aina har som nevnt Jesperpus og Kasper.

– Jeg har tidligere jobbet i Dyrevernet, og er veldig opptatt av katters ve og vel. Mange katter har det slett ikke bra, og blir altfor dårlig tatt vare på. Det er rett og slett et samfunnsproblem. Man regner at det kanskje er rundt 800.000 katter i Norge, og at 100.000 av disse er hjemløse, forteller Aina.

– Og ikke for å glemme alle de som bare reiser fra katten sin, om det er flytting, ferie eller annet, nesten grøsser Aina og løfter opp kjendis Jesperpus ut av sekken.

Jesperpus som ble en skikkelig hit, særlig etter at Aina la ut bilde av katten med trekksele - på skitur (!).

Aktive dyr

– Katter er ikke bare til kos, men er aktive dyr og kan aktiviseres på ulike måter med familien. Hele Jesperpus-storyen begynte med at jeg tok en del bilder av han, for jeg liker å ta mange bilder i hverdagen og spesielle anledninger. Så sa en venninne: Kanskje du skal samle de og legge de ut et sted?

Så ble det facebook og andre sosiale medier, hver gang Aina legger ut et bilde av Jesperpus, og - eller - Kasper, så ramler det inn med hundrevis, eller kanskje tusenvis av likes og kommentarer.

Med påfølgende bok om Jesperpus og diverse katteting, som Aina selger via nett.

– Det tok litt av av seg selv dette her. Ikke noe jeg lever av, jeg har jo fulltidsjobb ved siden av. Men inntektene dekker i hvert fall utgiftene. Men i bunn ligger jo som nevnt behovet for å informere om kattehold. Hvor viktig det er med eksempelsvis idemerking, kastrering og vaksinering.

Ikke undervurder katten

Aina understreker at vi nok ikke skal undervurdere katten.

– Eller dens evner og hva den kan. Jeg trener blant annet spor med kattene mine, en slags jakt satt i system, sier kattemamman, mens Jesper kroer seg sammen på fanget og glemmer småfugler og annet spennende i nærheten.

Det er vanskelig å like disse vakre kattene, med kattemyk pels og nydelige øyne.

Katteallergi

Og det er ikke noe å lure på om disse damene er genuint opptatt av - og veldig glade i - nettopp katter.

Unni forteller sågar at hun egentlig ikke kan ha katt.

– Jeg hadde hund tidligere, men etter hvert fikk jeg meg katt i stedet. Etter en stund ble det påvist at jeg har pelsdyrallergi. Likevel, det var aldri et alternativ å gi bort katten, eller avlive den. Da skaffet jeg meg heller allergimedisiner, forteller Unni om mimrer litt tilbake.

– Den katten døde dessverre etter hvert av akutt nyresvikt. Men det var jo ikke tvil om at jeg ville ha ny katt. Eller nye katter. For jeg endte opp med to katter, Sibir-katter og innekatter.

Hun ramser opp som et leksikon om katt og allergi, en aldri så liten katteleksjon til uvitende.

– Ulike komponenter hos dyr kan gi allergi hos mennesker, for eksempel flass og spytt. Hos katten er det påvist mest allergener i spyttet, slik at når katten slikker pelsen, så vil spyttet som etterhvert tørkes i pelsen, virvles opp i luften og bli pustet inn av mennesket.

– I kattespyttet finnes et protein som heter FEL D-1, og mange reagerer på dette stoffet. Sibirkatten har mindre av dette proteinet. For å være helt sikker på valget besøkte jeg et testhjem og jeg fikk ikke noe ubehag som tett nese eller såre øye. Gutta Boys har vært en del av familien i 5 år uten ubehag, fastslår Unni.

Katten er ikke bikkja til noen

Som synes det er mye bra med det å ha katt. Og fascinerende.

– De er så forskjellige fra hunder. En hund kan du lære å føye seg, du kan si hva den skal og ikke skal. Prøver du deg på det med katten, så ser den bare dumt på deg og lurer nok på hva i all verden det er du holder på med, humrer Unni.

Husets Pusinne

Hanne Kristin Rohde, som også dukker opp i Åsted Norge på TV for tiden, hadde også hund først.

– Ja, jeg hadde hund som voksen gjennom studietiden. Det var hyggelig det også, men det å få katt, det var virkelig en oppdagelsesreise. Men får jo på en måte kanskje ikke så nært forhold til en katt, som til en hund, en katt er generelt mye mer var i tilnærmingen. Men samtidig er katten uhyre interessant og morsom å være sammen med.

– Smule, eller Pusinnen, som vi kaller henne, sitter ofte nesten oppe på tastaturet når jeg skriver bøkene mine. Hun er nok husets ubestridte leder!

Mus og mat

Men som katteelsker, blir man kanskje vant til halvdøde mus i stua også da, noe katten dro inn?

– Nei! er både Ainas og Hanne Kristins svar.

Mens Unni kanskje koser seg litt over at hun slipper sånt med innekatter.

– Men bare minn folk på at de må ikke tro at en katt fikser all maten selv, ved jakt. Det er sjelden tilfelle - de aller fleste katter trenger mat fra eierne i tillegg, skyter Aina inn.

– Jeg vet ikke jeg, sier Hanne Kristin som forteller at hun lo høyt da Aina kunne meddele at Jesperpus hadde tatt inn 17 heldøde og mindre døde mus inn i huset i desember, der oppe på Løten.

– Smule tok inn to, men til gjengjeld ble den ene boende i sofaen i ukesvis før den ble oppdaget. Men altså, da det kom en rotte, så så det faktisk ut som selv katta brakk seg, forteller Hanne Kristin videre, og damene knekker sammen i latter, der ute i sola ved Storo.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...