Sagene Avis

Sagene Avis
Annonse: Leading Web Solutions A/S

Foto: iStock

Skal du søke lån eller forbrukslån? Dette bør du vite

Lån uten sikkerhet – ofte kalt forbrukslån – har økt i popularitet og omfang de seneste årene. Lånene kjennetegnes av at banken ikke stiller krav om sikkerhet for pengene.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 13.01.2020 kl 11:21

Hvis lånet misligholdes vil kredittyter stille seg bakerst i køen, til fordel for de bankene som har sikkerhet i låntakers eiendeler (f.eks bolig og bil). Risikoen for långiver er dermed høyere, sammenlignet med et sikret lån.

Økt risiko medfører at banken krever en høyere rente som kompensasjon. Det er årsaken til at forbrukslån har en langt høyere rente enn bl.a. boliglån.

Lån uten sikkerhet tilbys i dag av de fleste finansinstitusjoner, der noen har valgt å spesialisere seg innen feltet. Produktet markedsføres i tillegg under mange forskjellige navn, inklusive forbrukslån, smålån, varefinans og kredittkort.

Kan disponeres fritt

Et forbrukslån kan i utgangspunktet disponeres slik man selv ønsker, enda det finnes visse unntak. Bankene vil for eksempel ikke låne ut penger uten sikkerhet hvis formålet er å finansiere egenkapital ved kjøp av bolig.

Store rentedifferanser

Lån uten sikkerhet kan være til hjelp i utvalgte situasjoner, men det må brukes med forsiktighet. Pådrar man seg for mye dyr gjeld kan det være lett å miste kontroll over sin egen privatøkonomi.

Mye av dette skyldes kostnadsnivået på usikret finansiering. Lånene er kjent for å ha en relativt høy rente, noe som særlig gjelder bruken av kredittkort.

Tall hentet fra Norges bank viser at et gjennomsnittlig forbrukslån koster omkring 14% (eff.rente). Til gjengjeld finnes det noen banker som krever renter over 200% i form av såkalte mikrolån.

Unngå følgende

Generelt forbruk
Selv om det kalles forbrukslån, vil rent forbruk være det siste slike lån bør brukes til. Kjøp av feriereiser, festing, elektronikk og lignende bør man alltid spare opp til selv.

Bruken av forbrukslån til å finansiere denne typen aktiviteter kan fort skape en ond spiral hvor man mister kontroll over sitt eget forbruk.

Lang nedbetalingstid
Mange velger i tillegg en lang nedbetalingstid på lånet sitt. Å utvide nedbetalingstiden vil føre til at renteomkostningene stiger kraftig. Forsøk derfor å betale tilbake alt du skylder så raskt som mulig. En god regel er at du aldri bør velge en nedbetalingstid som overstiger 1 år.

Refinansiering av lån
Man bør også utvise forsiktighet ved refinansiering av dyre lån og kreditter. Å bruke ett lån for å betale ned et annet kan være en oppskrift på økonomiske problemer. Problemet vil oppstå dersom man bruker besparelsen til å øke forbruket sitt.

Man glemmer å sammenligne priser

Når man skal søke forbrukslån er det viktig å bruke tid på sammenligning av ulike aktører og betingelser. En oversikt over lån uten sikkerhet hentet fra billigeforbrukslån.no, viser at majoriteten av bankene krever renter på mellom 8,00% og 25%.

Noen av de punktene du bør se på er:

  • Hvilken effektiv rente banken krever.
  • Hvordan nedbetalingstiden påvirker renten.
  • Hvorvidt det tilkommer andre gebyrer som etablerings- eller termingebyr, og størrelsen på disse.

Litt om beløpsgrenser

I Norge er det mulig å låne alt fra noen få tusenlapper og opptil 500.000 kroner. De laveste summene klassifiseres ofte som mikrolån og nedbetalingstiden kan være så kort som 1 måned.

For et gjennomsnittlig forbrukslån vil du tilbys en nedbetalingstid på alt fra 1-5 år. Tidligere var det mulig å få inntil 15 år til nedbetaling, men dette ble nylig strammet inn av Finanstilsynet.

Det bør samtidig nevnes at du står fritt til å innfri gjelden før den opprinnelige avtalen utløper. Ved førtidig nedbetaling av forbrukslån har ikke banken rett til å kreve overkurs, og du straffes heller ikke i form av ekstra gebyrer.

Husk før du søker

Før du søker om et lån uten sikkerhet er det viktig at du går gjennom din egen privatøkonomi. Det vil lønne seg å sette opp et budsjett som viser akkurat hvor mye penger du har disponibelt hver måned.

Hensikten er å kartlegge hvor mye penger du har råd til å betale ned på månedlig basis, uten at det skaper økonomiske utfordringer. Sørg i tillegg for å legge inn en ekstra margin, i tilfelle du skulle få noen uventede kostnader i fanget. Dette kalles ofte for bufferkonto og er ment å dekke uforutsette utgifter.

Disse gebyrene vil du støte på

Ved opptak av forbrukslån vil bankene kreve seg ekstra betalt med diverse gebyrer.

Når gebyrene kombineres med lånets nominelle rente ender man opp med den effektive rentesatsen. Her ser du hvilke gebyrer det er snakk om:

1. Etableringsgebyr - Dekker opprettelsen av gjeldsbrevet.
2. Gebyr per termin - Kreves hver 3. måned og er ment å dekke vedlikehold av avtalen.
3. Fakturagebyr - Som oftest slipper du å betale dette gebyret hvis du velger e-faktura.
4. Gebyr for betalingsutsettelse - Noen banker lar deg utsette den månedlige betalingen i bytte mot et gebyr.
5. Låneforsikring - Her betaler du en fast sats av terminbeløpet for å dekke forsikringen i løpet av lånets levetid.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...