Slik blir halloween-feiringen trygg i år

KNASK ELLER KNEP: Onsdag 31. oktober skal mange ut for å feire halloween. Foto: Utlånt

Det er ikke fritt frem for å gjøre knep og rampestreker hvis du ikke får fylt godteposen på halloween. Politiet opplever hvert år at noen tar det altfor langt.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 29.10.2018 kl 14:09

OSLO: – Tyveri av godteri skjer faktisk, og er dette grovt nok utført blir det sett på som ran. Det er en fin balanse mellom tyveri og ran, sier Lone Strand, politiførstebetjent i Oslo politidistrikt, i en pressemelding fra NTB og Frende Forsikring.

Hærverk er en hyppigere gjenganger på listen til politiet 31. oktober hvert år. En vanlig straffereaksjon da kan være at de skyldige må vaske.

– Et egg eller en liten stein kan virke uskyldig, men kan også knuse et vindu. Egg er også noe herk å vaske bort fra dører og vinduer hvis det får satt seg. En festspray kan grise til bilen eller ødelegge lakken. Noen kan også la seg rive med og finne på drøyere knep som hevn, sier Einar Brekken, produktsjef i Frende Forsikring.

Skummel skremming

En tredje typisk situasjon politiet ser i forbindelse med halloween er skremming.

– For noen år siden hadde vi den såkalte killer clownen. Hvis du er intetanende og noen hopper frem og skremmer deg kan det sette spor hos for eksempel barn og eldre. I slike tilfeller kontakter vi barnas foreldre. Hvis det har gått altfor langt kan vi innkalle til bekymringssamtale, sier politiførstebetjent Lone Strand.

Du kan få regningen

Du kan ikke ta for gitt at ansvarsforsikringen din dekker barnas rampestreker på halloween. Du kan like gjerne ende opp med å sitte med regningen selv.

– Jeg vil oppfordre foreldre til å snakke med barna sine før de går ut. Snakk med dem om hva som er greit å gjøre som knep og ikke. Ingen ønsker å avslutte feiringen med å erstatte en knust rute, et punktert bildekk eller en ødelagt hekk, sier Einar Brekken i Frende Forsikring, i pressemeldingen.

Han anbefaler også en prat om høflighet når man ringer døren.

– Ikke alle er vant med å få folk på døren sent på kvelden. Og ikke alle ønsker å åpne, selv om de er hjemme. Det må også være greit, sier han.

Halloween

  • Halloween feires natten før allehelgensdag, som er 1. november.
  • Feires med at utkledde barn går på dørene i nabolaget og sier "knask eller knep?", som er den norske oversettelsen av "trick or treat?". I retur får barna godteri.
  • Utkledningsfester for voksne, skrekkfilmer og opplyste gresskar med utskjæringer er velkjente halloween-fenomen.
  • Stammer opprinnelig fra England og Irland.
  • Emigranter tok med seg tradisjonen til USA hvor feiringen fant formen vi kjenner i dag.
  • Tradisjonen kom til Norge for alvor på begynnelsen av 2000-tallet.

Refleks redder liv

Halloween-kostymer er ofte mørke. I et stadig mer tiltagende høstmørke er det derfor ekstra viktig å huske reflekser på barnas kostymer. Sjansen for å bli påkjørt reduseres med hele 85 prosent med refleks. Bare fem prosent av alle fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker refleks, ifølge Trygg Trafikk.

– Vi er for dårlig på refleksbruk. Bare 4 av 10 bruker alltid refleks i mørket. Det er alarmerende tall, sier Einar Brekken.

Tallene kommer fra en fersk refleksundersøkelse YouGov har utført for Frende Forsikring.

– Det bør bilførere legge merke til i forbindelse med halloween. Ekstra mange er ute, mange er unge og uvant i trafikken, og de er kledd i mørke klær. Husk å feste refleks på hunden også hvis du har den med ut, sier produktsjefen til Frende.

En bilfører i 50 kilometer i timen har to sekunder på å oppdage barnet ditt langs veien uten refleks. Med refleks vil barnet være synlig for føreren 10 sekunder i forveien. De sekundene kan være forskjellen på liv og død.

Pass på levende lys

Halloween blir stadig større her til lands etter inntoget tidlig på 2000-tallet. Butikkene tjener gode penger på kostymer og dekorasjoner, og mange gjør seg flid med å pynte i forkant. Men husk at levende lys kan være svært brannfarlig sammen med flagrende kostymer.

– Sikre LED-lys er trygt og kan gi like fin stemning. Mange kostymer er kombinasjoner av akryl, polyester og polyamid. Akryl er det mest brennbare av de syntetiske fibrene. Det kan være vanskelig å få satt fyr på, men når det først brenner, brenner det kraftig. Fibrene smelter og drypper og kan derfor gi dype brannskader, sier Odd-Magne Skjerping, brannekspert i Frende Forsikring.

– Husk at ansiktsmasker ofte er av lett antennelig gummi som brenner kraftig. Vi vil derfor råde folk til å unngå fakkellys der de unge halloween-kledde samler seg. Vi anbefaler også at barna heller utstyres med lykter, sier Odd-Magne Skjerping.

Til slutt har politiet en oppfordring til alle om å kose seg på onsdag.

– Gå ut med barna, ha det hyggelig og husk at vanlige lover og regler gjelder selv om det er halloween. De fleste gjør ingenting galt og bruker dagen for det den er ment som – nemlig en dag der man er ute og koser seg, sier Lone Strand, politiførstebetjent i Oslo politidistrikt.

Tips for en trygg og god halloween

  • Husk refleks til barna og deg selv.
  • Snakk med barna på forhånd om hvilke knep som er ok å gjøre og hvilke som er over streken.
  • Hvis du kjører bil, legg bort mobilen og hold fokus på veien.
  • Ikke kjør bil med upraktisk kostyme, masker eller liknende.
  • Skru på utelyset før barna kommer. Halloween skal være småskummelt, ikke fryktinngytende og uhyggelig.
  • Unngå levende lys i nærheten av kostymer eller halloween-kostymer. Kostymer består ofte av akryl som er det mest brennbare av de syntetiske fibrene.
  • Ta med lommelykt. Den kan både skape trygghet og skrekkeffekt.
  • Hold husdyr i et eget rom. En overivrig hund eller katt som løper ut døren kan være stressende for både barna, deg og dyret selv.
  • Kle dere godt, kveldene er kalde. Husk ull innerst, det gjør ikke kostymet mindre kult å ikke fryse.
  • Server innpakket godteri. Du vil ikke være skyld i å gi bort magesjau eller andre bakterier med snopet ditt.
  • Ikke gå alene.

Kilde: Frende Forsikring

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...